Rt-1960-833
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1960-06-18 |
| Publisert: | Rt-1960-833 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 63 B/1960, nr. 19 III/1959 |
| Parter: | Fron statsalmenning v/Fjellstyret (høyesterettsadvokat Olav Nergaard) mot Glommens og Laagens Brukseierforening (høyesterettsadvokat Georg Lous) og nr. 19 VI/1959: Fru Ruth Langjord m.fl. (høyesterettsadvokat Olav Nergaard for alle) mot Glommens og Laagens Brukseierforening (høyesterettsadvokat Georg Lous). |
| Forfatter: | Thrap, Gaarder, Eckhoff, Bahr, Holmboe |
| Lovhenvisninger: |
Dommer Thrap: Den 22. mars 1958 ble det ved Nord-Gudbrandsdal herredsrett avsagt overskjønn i anledning av oppdemning av Sandvatn, Kalfjord og Øyvatn i henhold til kongelig resolusjon av 8. oktober 1954 og reguleringer og overføringer i Vinstravassdraget i henhold til Kronprinsregentens resolusjon av 13. april 1956. Saksøker ved skjønnet var Glommens og Laagens Brukseierforening og saksøkte var grunneiere og rettighetshavere som berørtes av ekspropriasjonstiltakene. Flere av disse har påanket overskjønnet til Høyesterett. Til avgjørelse nå foreligger 2 av disse ankesaker, som for Høyesterett er forenet til felles behandling, nemlig anke fra Fron statsalmenning v/ Fjellstyret (takst nr. 19) og anke fra fru Ruth Langjord, Anton H. Fosse og fru Dagny Sæther (takst nr. 207, 211 og 214).
Ad anken fra Fron statsalmenning.
Saksforholdet fremgår av prosesskrift av 22. april 1960 fra partenes prosessfullmektiger, hvor det bl.a. heter:
«Partene har i noen tid vært i forbindelse med hverandre med sikte på en minnelig ordning av saken, uten at man har kunnet komme til noe endelig resultat ad denne vei. Som forholdene ligger an har man funnet ut at den mest hensiktsmessige måte å få ordnet forholdet på mellom Brukseierforeningen og Fron Fjellstyre er å la overskjønnet ta opp til behandling på ny det takstnummer som denne anke angår, under hensyntagen til den rettslige situasjon som består mellom Fron Statsalmenning og en rekke tilgrensende skogeiere langs vassdraget.
Glommens og Laagens Brukseierforening erkjenner i denne forbindelse at der ved overskjønnet av 22. mars 1958 har funnet sted feil i saksbehandlingen ved at overskjønnsretten har funnet seg kompetent til på egen hånd og etter egne, utenrettslige undersøkelser å ta standpunkt til spørsmålet om eiendomsretten til den nordre halvdel av Hinøgla, istedenfor å fastsette alternative takster:
1) for det tilfelle at Almenningen var eier av denne del av elven,
2) for det tilfelle at eierne av de tilstøtende skogteiger var eiere av elven.
Dette så meget mer som disse skogeiere ikke møtte ved
Side:834
overskjønnet, slik at de nærmere omstendigheter vedrørende eiendomsrettens avgjørelse i det hele tatt ikke kom opp til nærmere belysning under skjønnsforhandlingene.
Det skulle synes klart at en feil av denne art må kunne medføre at overskjønnet oppheves og Glommens og Laagens Brukseierforening er innforstått med at den ankende parts prinsipale påstand, nedlagt i ankeerklæring av 26. juni 1958 blir tatt til følge, og saken hjemvist.
Den ankende parts påstand om saksomkostninger for Høyesterett forutsettes tatt til følge idet jeg forutsetter at den ankende parts prosessfullmektig fremlegger nærmere arbeidsoppgave.
Det forutsettes at saken hjemvises til ny behandling ved Nord-Gudbrandsdal herredsrett, betjent med de samme skjønnsmenn som tidligere. Administrator ved det avholdte overskjønn, sorenskriver Nøstdal, er i mellemtiden avgått ved døden, slik at saken nu må bli å administrere av den nye dommer i embedet.»
Partene har nedlagt sådan likelydende påstand:
«1. Overskjønnet oppheves og hjemvises til ny behandling for så vidt angår Takstnr. 19, Fron Statsalmennings rettigheter i Hinøglavassdraget og Slangen.
2. Fron Statsalmenning tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett.»
Jeg finner at påstanden må bli å ta til følge, idet jeg er enig med partene i at det etter omstendighetene er en feil ved overskjønnets saksbehandling, som må lede til skjønnets opphevelse og hjemvisning, at overskjønnsretten har truffet avgjørelse om at Fron statsalmenning ikke var eiendomsberettiget til nordre halvdel av Hinøgla. Overskjønnsretten skulle enten ha godtatt som ubestridt påstanden fra Fron statsalmenning om full eiendomsrett eller - såfremt det var tvist om eiendomsgrensene i elven - ha gitt alternative takster. Jeg viser til Høyesteretts avgjørelse i Rt-1955-705.
Ad anken fra fru Ruth Langjord, Anton H. Fosse og fru Dagny Sæther.
Det er for Høyesterett enighet mellom partenes prosessfullmektiger om at det er en feil ved overskjønnsrettens saksbehandling, som må lede til overskjønnets opphevelse og hjemvisning, at overskjønnsretten har avgjort tvisten mellom Fron statsalmenning og de ankende parter om utstrekningen av partenes fiskerettigheter i Slangen, i stedet for å avgi alternative takster. Det erstatningsbeløp på 300 kroner årlig som overskjønnsretten har ansatt til fordeling mellom alle de «fellesberettigede», tilfredsstiller ikke kravene til slik alternativ takst.
Partene har nedlagt sådan felles påstand:
«1. Overskjønnet oppheves og hjemvises til ny behandling for så vidt gjelder fiskeerstatningskrav for takst nr. 207, fru Ruth Langjord, takst nr. 211, Anth. H. Fosse og takst nr. 214, Fru Dagny Sæther.
2. De ankende parter tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett.»
Side:835
Jeg finner - under henvisning til det som foran er sagt om anken fra Fron statsalmenning - at påstanden må bli å ta til følge.
Jeg tilføyer at de ankende parter i ankeerklæringen også har angrepet overskjønnsrettens lovanvendelse for så vidt som de ikke har fått medhold i sitt krav om særerstatning grunnet på de spesielle forhold hvorunder de har utøvet sitt fiske som almenningsberettigede. Partenes prosessfullmektiger har imidlertid for Høyesterett gitt uttrykk for ønsket om at anken over lovanvendelsen - såfremt skjønnet oppheves på grunn av feil ved saksbehandlingen - ikke tas under behandling.
Da avgjørelsen av kravet om særerstatning har sammenheng med erstatningskravet for øvrig, finner jeg at overskjønnet for så vidt angår fiskeerstatningskrav under de nevnte takstnumre i sin helhet må oppheves på grunn av den nevnte feil i saksbehandlingen og er enig i at det ikke er grunn til å behandle anken over lovanvendelsen.
Jeg stemmer for slik
kjennelse:
I sak nr. 19 III:
1. Overskjønnet oppheves og hjemvises til ny behandling for så vidt angår takstnr. 19, Fron Statsalmennings rettigheter i Hinøglavassdraget og Slangen.
2. I saksomkostninger for Høyesterett betaler Glommens og Laagens Brukseierforening til Fron Statsalmenning ved Fjellstyret 2500 - to tusen fem hundre - kroner.
Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom.
I saknr. 19 VI:
1. Overskjønnet oppheves og hjemvises til ny behandling for så vidt gjelder fiskeerstatningskrav for takst nr. 207, fru Ruth Langjord, takst nr. 211, Anton H. Fosse, og takst nr. 214, fru Dagny Sæther.
2. I saksomkostninger for Høyesterett betaler Glommens og Laagens Brukseierforening til fru Ruth Langjord, Anton H. Fosse og fru Dagny Sæther i fellesskap 1800 - ett tusen åtte hundre - kroner.
Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom.
Dommer Gaarder: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Eckhoff, Bahr og Holmboe: Likeså: