Rt-1961-487
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1961-04-18 |
| Publisert: | Rt-1961-487 |
| Stikkord: | Motorvognloven, Trafikkregler |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 54 |
| Parter: | Statsadvokat L.J. Dorenfeldt, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Sven Haraldsen). |
| Forfatter: | Skau, Bahr, Helgesen, Gaarder. Mindretall: justitiarius Terje Wold |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902), Motorvognloven (1926) §17, Motorvognloven (1926), Straffeloven (1902) §52 |
Dommer Skau: Den 26. oktober 1960 reiste politimesteren i Tønsberg tiltale mot A for overtredelse av motorvognlovens §17, annet og tredje ledd og samme lovs §17 første ledd pkt. 2.
Ved Tønsberg herredsretts dom av 5. desember 1960 ble A dømt etter §17 tredje ledd og §17 første ledd pkt. 2. Det fremgår av herredsrettens dom at retten ikke fant at det var ført bevis for at A hadde vært påvirket av alkohol mens han kjørte, og at han således måtte frifinnes for overtredelse av §17 annet ledd, uten at dette uttrykkelig er sagt i dommen.
Side:488
Straffen ble satt til fengsel i 30 dager.
A har anket over straffutmålingen, idet han mener at straffen burde vært gjort betinget.
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til herredsrettens domsgrunner.
Jeg er, om enn under tvil, kommet til det resultat at anken bør tas til følge.
Det fremgår av herredsrettens dom at A til sin unnskyldning påberopte seg at han ikke kjente til bestemmelsen i motorvognlovens §17 tredje ledd. Retten har ikke uttrykkelig sagt at den bygger på dette - men jeg må forstå domsgrunnene slik at retten her har lagt tiltaltes forklaring til grunn, og jeg må da bygge på det. Spørsmålet er så om denne omstendighet bør føre til at dommen gjøres betinget.
Jeg mener at den omstendighet at en fører av motorvogn ikke har kjent lovens bestemmelser, i alminnelighet ikke bør tillegges vekt. Det må kreves av den som vil kjøre med motorvogn at han setter seg inn i, og til enhver tid holder seg à jour med, de bestemmelser som gjelder for slik kjøring. Når jeg likevel er blitt stående ved i dette tilfelle å stemme for betinget dom, er det under hensyn til de avgjørelser som Høyesterett tidligere har truffet i saker om dette spørsmål. Jeg viser til dom av 22. november 1960 i sak mot A 1) og til kjennelse av 11. mars 1961 i sak mot A.2)
1) Se Rt-1960-1409.
2) Se foran side 293.
I de nevnte avgjørelser ble det så vidt jeg forstår lagt avgjørende vekt på at tiltalte - som i begge tilfelle hadde vært uvitende med hensyn til bestemmelsen i §17 tredje ledd - hadde forgått seg på et tidspunkt da bestemmelsen, som gjelder et forhold som ikke tidligere var belagt med straff, var forholdsvis ny. Således hadde kjøringen i A(2)-saken foregått i september 1960. Det samme er tilfelle i vår sak. Under disse omstendigheter er jeg som sagt blitt stående ved at det også nå bør gis utsettelse med fullbyrdelsen. Den omstendighet at A også er dømt for overtredelse av §17 første ledd pkt. 2 er etter min mening ikke tilstrekkelig til at fengselsstraffen skal gjøres ubetinget. Imidlertid antar jeg at det er grunn til ved siden av fengselsstraffen å idømme en ubetinget bot, som etter domfeltes økonomiske forhold passende kan settes til 300 kroner. Domfelte har oppgitt å være uten formue, men har en årsinntekt på ca. 12 000 kroner og er uten forsørgelsesbyrde.
Jeg stemmer for denne
dom:
I herredsrettens dom gjøres disse endringer:
1. Fullbyrdelsen av fengselsstraffen utsettes etter reglene i straffelovens §52 flg. med en prøvetid på 2 - to - år.
Side:489
2. Ved siden av fengselsstraffen idømmes A en bot til statskassen stor 300 - tre hundre - kroner med en subsidiær fengselsstraff av 12 - tolv - dager.
3. A frifinnes for overtredelse av motorvognlovens §17 annet ledd.
Dommer Bahr: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Helgesen og Gaarder: Likeså.
Justitiarius Terje Wold: Jeg stemmer for at anken forkastes. Jeg finner ikke tilstrekkelig grunn til å fravike den straffutmåling som herredsretten etter en umiddelbar bevisførsel har foretatt. Jeg mener videre at denne sak står i en noe annen stilling enn straffesaken i A(2)-saken som førstvoterende har henvist til. Jeg viser til mitt votum i den saken, idet jeg nevner at den foreliggende sak også gjelder det forhold at domfelte under sin kjøring ikke var tilstrekkelig forsiktig og aktpågivende, med den følge at han kolliderte med en traktor som han møtte på veien, hvorved skade oppsto. Etter min mening var domfeltes kjøring i høy grad uforsiktig og uforsvarlig. Herredsretten har lagt til grunn: «Sydover utover Smidsrødveien møtte han 2. vitne B som kjørte en traktor. Ca. 30 m foran denne svingte bilen inn i venstre kjørebane, dens venstre forpart og side rammet traktoren, og det oppsto skader - mest på bilen. Tiltalte kjørte videre uten å stanse. Støtet var så hårdt at B holdt på å falle av. Han fant noen deler av bilen i veien - 1 hjulkapsel, en lykt og ring til denne samt en pyntelist.» - Jeg legger også vekt på at det i den foreliggende sak etter herredsrettens bevisbedømmelse er på det rene at domfelte var fullt klar over at det i saken ville bli foretatt politietterforskning. Etter en samlet vurdering mener jeg at domfeltes forhold er så graverende at herredsrettens idømmelse av ubetinget fengselsstraff bør opprettholdes. - - -