Rt-1962-1195
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1962-12-08 |
| Publisert: | Rt-1962-1195 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 140 B/1962 |
| Parter: | Statsadvokat L.J. Dorenfeldt, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Sven Arntzen). |
| Forfatter: | Eckhoff, Leivestad, Anker, Bendiksby, Gaarder |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1887), Motorvognloven (1926) §17, Straffeprosessloven (1887) §283, §392, Straffeloven (1902) §52, §29 |
Dommer Eckhoff: Ved dom avsagt av Haugesund forhørsrett 18. oktober 1962 ble A, født xx.xx.1927, dømt for overtredelse av motorvognlovens §29, jfr. §17 annet ledd, til en fengselsstraff på 21 dager. Straffens fullbyrdelse ble utsatt med en prøvetid på 2 år etter straffelovens §52 flg., men tiltalte ble idømt en ubetinget bot på 500 kroner subsidiært 12 dagers fengsel.
Politimesteren i Haugesund har påanket dommen fordi han mener at fullbyrdelsen av straffen ikke burde vært utsatt.
Jeg nevner at forsvareren for Høyesterett har påstått dommen opphevet med den begrunnelse at det ikke foreligger uforbeholden tilståelse jfr. straffeprosesslovens §283 første ledd, jfr. §392, 2. ledd. Det siktes her til et punkt i tiltaltes forklaring hvor det ble sagt at da hun overtok kjøringen, følte hun ingen påvirkning. Etter forsvarerens mening har tiltalte dermed ikke erkjent at de subjektive vilkår for straff var til stede, og det er i den sammenheng vist til Andenæs: Straffeprosessen side 241 og de dommer som er nevnt der, jfr. også dom i Rt-1962-655. Jeg er enig i at leses uttalelsen for seg, må man si at det ikke foreligger noen erklæring om at tiltalte forsto eller burde forstått at hun kjørte i påvirket tilstand. Men lest i sammenheng forstår jeg ikke bemerkningen så at tiltalte var i tvil om at hun i lovens forstand var påvirket. Den må nærmest oppfattes som en omstendighet hun fant formildende ved overtredelsen. Jeg nevner her at protokollasjonen ble innledet med at tiltalte erkjente å ha kjørt i påvirket tilstand, at hun oppga å ha drukket ca. 4 glass hetvin på restauranten, at hun tidligere på kvelden hadde følt seg lett påvirket, og at hun ikke hadde noen bemerkning til resultatet av blodprøven, som viste en promille i overensstemmelse med konsumet. Etter dette finner jeg ikke at forhørsrettsdommen bør oppheves på grunn av feil ved saksbehandlingen.
Når det gjelder utmålingen av straffen, er jeg enig med påtalemyndigheten i at det i saken ikke foreligger særlige omstendigheter som kan begrunne utsettelse med fullbyrdelsen av fengselsstraffen. På den annen side må den bot forhørsretten har idømt falle bort.
Jeg stemmer for denne
dom:
A, født xx.xx.1927, dømmes for overtredelse av motorvognlovens §29, jfr. §17 annet ledd, til en straff av fengsel i 21 - tjueen - dager.
Side:1196
Dommer Leivestad: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Anker, Bendiksby og Gaarder: Likeså.
Av forhørsrettens dom (byfogd C. W. Bang):
A er født xx.xx.1927, er trykkeriarbeiderske, ugift, uten forsørgelsesbyrde, uten formue, tjener ca. kr. 12 000, tidligere ikke straffet - herunder bøtelagt.
Hun er av Haugesund politikammer den 15. oktober 1962 siktet for å ha overtrådt lov om motorvogner av 20. februar 1926 §29, første og annet ledd, jfr. §17 annet ledd, - - - derved at hun den 23. september 1962 ca. kl. 0100 kjørte personbil R-22668 på Skjoldeveien i Haugesund, skjønt hun var påvirket av alkohol (ikke edru) idet blodprøvene som ble tatt samme natt kl. 0130 og kl. 0200 viste en alkoholkonsentrasjon på henholdsvis 1,26 og 1,12 promille.
Ved siktedes tilståelse som er uforbeholden og som styrkes av de opplysninger som ellers foreligger i saken, finner retten det bevist at siktede har foretatt omhandlede kjøring i påvirket tilstand. Også de subjektive betingelser for straff er til stede. Siktede blir å felle.
Ved straffens utmåling tar en i skjerpende retning i betraktning hennes modne alder og at hun burde ha vært mer forsiktig. I formildende retning tar en hensyn til at hun er tidligere ustraffet, og at promillen ikke har vært særlig stor, samt at hun overtok kjøringen for å unngå at en som hun anså for beruset skulle kjøre bilen. Retten antar at hensynet til den alminnelige lovlydighet ikke nødvendiggjør en ubetinget fengselsstraff. En antar også at det her foreligger sådanne særlige formildende omstendigheter som er nevnt i loven. Retten kan ikke helt se bort fra at en fengselsstraff faktisk vil virke særlig hårdt på en kvinne. I dette tilfellet gjelder det en kvinne som ikke bare er ustraffet, men som etter det foreliggende har levet et liv som ikke har gitt anledning til kritikk. Retten er blitt stående ved å gi henne en straff av betinget fengsel i 21 dager med en prøvetid av 2 år uten tilsyn. Retten finner imidlertid at hun i tillegg til dette bør ha en bot for å understreke alvoret i forbudet mot å kjøre i påvirket tilstand. Boten settes til kr. 500, subsidiært 12 dagers fengsel. - - -