Rt-1962-655
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1962-06-29 |
| Publisert: | Rt-1962-655 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 92/1962 |
| Parter: | Statsadvokat Johs. Risting, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat J.C. Mellbye). |
| Forfatter: | Bendiksby, Skau, Helgesen, Anker, Wold |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902), Motorvognloven (1926) §17, Straffeprosessloven (1887) §283, Straffeloven (1902) §52, §29, Motorvognloven (1926) |
Dommer Bendiksby: Ved Fredrikstad forhørsretts dom av 12. januar 1962 ble A dømt for overtredelse av motorvognlovens §29, jfr. §17 annet ledd, til fengsel i 24 dager. Straffen ble utsatt i medhold av straffelovens §52 flg. med 2 års prøvetid uten tilsyn.
Politimesteren i Oslo har påanket dommen på grunn av straffutmålingen. Det er gjort gjeldende at fengselsstraffen ikke skulle vært gjort betinget.
Under ankeforhandlingen har forsvareren gjort gjeldende at dommen må oppheves fordi det ikke foreligger en uforbeholden tilståelse.
Jeg er kommet til det resultat at forhørsrettens dom må oppheves. For forhørsretten forklarte domfelte seg i samsvar med sin tidligere politiforklaring. I politiforklaringen heter det bl.a.:
«Ca. kl. 2100 spiste avhørte smørbrød, et stk. smørbrød og en kopp kaffe. Det ble bl.a. også servert eksportøl ved maten og senere utover natten. Avhørte erkjenner at han drakk mere enn en 1/2 fl. eksportøl, idet det utover kvelden ble påfylt øl som han nøt mens de satt og så på TV. Umiddelbart før han dro fra stedet, nemlig ved ca. kl. 0200, så drakk han opp resten av ølet som var i glasset sitt. Han kjente seg ikke beruset - eller påvirket av alkoholen da han tok bilen og kjørte hjemover, og når han kom i trafikkontrollen, så tok han av egen fri vilje alcotest for å kunne fastslå sin edruelighet, idet det var ikke i avhørtes tanker at han kunne ha for stor promille, idet han ved siden av ølet ikke hadde nytt brennevin.
Når han oppga å ha drukket pilsøl, så var han nemlig i den tro at det var den slags øl han hadde nytt, men ved neste dags besøk hos sin bror fikk han vite at det hadde vært «Lys Eksportøl».
Avhørte kan ikke si med sikkerhet hvor stort konsum øl han hadde drukket sammenlagt, men han erklærer at resultatet av promillen må være riktig.
Avhørte erkjenner seg skyldig i overtr. av motorvognl. §17, 2. ledd, og hvis betingelsene er til stede, så foretrekker han saken pådømt i forhørsretten i Oslo.»
For forhørsretten har han ytterligere forklart:
«Han var ikke i stand til å erindre hvilken mengde øl han hadde drukket ved angjeldende anledning. Ved forespørsel til sin bror den påfølgende dag fikk han opplyst at det var eksportøl han hadde drukket. Han erkjente seg straffskyldig for å ha kjørt motorvogn i alkoholpåvirket tilstand, idet han antar at blodprøvene viste et korrekt resultat. Han ønsker saken pådømt i forhørsretten. For øvrig anførte siktede at han under kjøringen følte seg fullstendig edru og at han også trodde å være edru i
Side:656
motorvognlovens forstand. Han hadde derfor ingen betenkelighet med å la seg underkaste alcotest ved politikontroll.»
Jeg kan etter dette ikke finne at det her foreligger en uforbeholden tilståelse i lovens forstand. I anledning av prosedyren bemerker jeg at den forseelse det gjelder er straffbar også i uaktsom form, men jeg kan ikke se at domfeltes forklaring inneholder noen uforbeholden erkjennelse av at han hadde vært uaktsom. Jeg viser til avgjørelser i Rt-1953-1079, 1958 1260, 1960 306 og Andenæs: Straffeprosessen side 241.
Jeg stemmer for slik
kjennelse:
Forhørsrettens dom oppheves.
Dommer Skau: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Helgesen og Anker: Likeså.
Justitiarius Terje Wold: Jeg finner at domfeltes tilståelse i denne sak må godtas som uforbeholden, og at tilståelsens riktighet bestyrkes av de øvrige foreliggende opplysninger, jfr. straffeprosesslovens §283. Som det fremgår av det førstvoterende har referert, har domfelte forklart at han utover natten før kjøringen drakk øl mens han satt og så på TV. Umiddelbart før han dro fra stedet, nemlig ca. kl. 2, drakk han opp resten av ølet som han hadde i glasset. I sin forklaring for forhørsretten nevner han at han ikke var i stand til å erindre hvilken mengde han hadde drukket ved angjeldende anledning, men han erkjenner seg straffskyldig for å ha kjørt motorvogn i alkoholpåvirket tilstand, idet han antar at blodprøvene viste et korrekt resultat.
Jeg antar at denne forklaring fyller lovens krav, og domfeltes erkjennelse av at han har kjørt motorvogn i alkoholpåvirket tilstand bestyrkes av den forklaring han selv har gitt om sin alkoholnytelse. Jeg anser dette tilstrekkelig til å godta hans forklaring som en tilståelse av i ethvert fall uaktsom overtredelse av motorvognlovens §17 annet ledd. Etter dette finner jeg at forhørsrettens dom ikke blir å oppheve.
Når det gjelder anken over straffutmålingen finner jeg at den bør tas til følge, og mitt resultat er således at det i denne sak bør idømmes ubetinget straff.
Jeg former ingen konklusjon.
Side:657