Rt-1962-692
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1962-08-25 |
| Publisert: | Rt-1962-692 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 97/1962 |
| Parter: | Porsgrunn Kommune (høyesterettsadvokat Bjørn Dalan) mot Isak Lunde m.fl. (overrettssakfører Lars Aspeflaten - til prøve). |
| Forfatter: | Gaarder, Bendiksby, Hiorthøy, Helgesen, Berger |
| Lovhenvisninger: | Skjønnsprosessloven (1917), Oreigningsloven (1959) §1, §2, Skjønnsprosessloven (1917) §28 |
Dommer Gaarder: Etter begjæring av Porsgrunn kommune ble det den 10. oktober 1960 holdt ekspropriasjonsskjønn over eiendommen Slottsbrogaten 101 i Porsgrunn. Kommunal- og arbeidsdepartementet hadde den 24. august 1960 gitt kommunen tillatelse til å erverve eiendommen ved tvang i henhold til oreigningslova av 23. oktober 1959 §2 pkt. 31, jfr. §1, jfr. kgl.res. 2. juni 1960. Ved skjønnet ble erstatningen satt til kr. 10 pr. m2 for grunnen, og grunneierne - Isak Lunde, Einar Lunde, Margit Lunde, og Knut Hauland Lunde - ble tilkjent kr. 350 for utlegg til juridisk hjelp. Kommunen mente taksten var for høy og begjærte overskjønn. Ved overskjønnet, som ble avhjemlet 19. april 1961, ble erstatningen satt til kr. 15 pr. m2. Overskjønnets slutning lyder slik:
«1. Erstatningen for avståing av grunn av Slottsbrogaten 101 i Porsgrunn settes til kr. 15 pr. m2.
2. Saksøkeren Porsgrunn kommune betaler 4 % rente av erstatningsbeløpet fra den dag eiendommen ble overtatt.
3. Saksøkeren Porsgrunn kommune betaler innen 2 uker fra forkynnelsen av overskjønnet til de saksøkte i alt kr. 450 i erstatning for juridisk bistand.»
Overskjønnet ble avgitt under dissens. En skjønnsmann stemte for kr. 12 pr. m2 og en annen for kr. 10 pr. m2 som ved underskjønnet. Det henvises for øvrig til de to skjønnsforretningers avgjørelsesgrunner.
Porsgrunn kommune har påanket overskjønnet til Høyesterett på grunn av feil i saksbehandlingen og rettsanvendelsen. Det hevdes at skjønnsgrunnene viser at overskjønnet har gjort feil i rettsanvendelsen. Subsidiært hevdes det at skjønnsgrunnene i tre bestemte punkter, som jeg senere skal referere, er så uklare
Side:693
at det ikke er mulig å se om overskjønnet har lagt de rette prinsipper for vurderingen til grunn. Det hevdes videre at det er en feil ved skjønnsgrunnene at de ikke nevner hvorvidt prisforskriftene for fast eiendom av 18. juli 1958, som gjelder i Porsgrunn, er lagt til grunn for verdsettelsen, og endelig anføres det at taksten er vilkårlig. Kommunen har nedlagt denne påstand:
«1. Porsgrunn byretts overskjønn av 19. april 1961 oppheves og hjemvises til ny behandling av byretten med ny sammensetning.
2. Porsgrunn kommune tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett.»
Ankemotpartene har påstått anken forkastet og seg tilkjent saksomkostninger.
Jeg vil bemerke:
I skjønnsgrunnene uttales det innledningsvis at erstatningsbeløp et blir å fastsette slik at de saksøkte gis full erstatning for sitt tap som følge av ekspropriasjonen. Deretter fortsettes det med de anførsler som er angrepet i ankeerklæringen. I overskjønnet står de samlet og fortløpende, men for oversiktens skyld og i samsvar med prosedyren grupperer jeg dem i 3 punkter:
«1. Den for de saksøkte gunstigste verdi ved fastsetting av kvadratmeterprisen er grunnens tomteverdi, arealets beliggenhet og nyttbarheten.
2. Skjønnet tar også hensyn til at de saksøkte tilkommer erstatning for den skade som ekspropriasjonen påfører dem ved at de blir tvunget til å avstå hele arealet samlet, og
3. til en tid som er ugunstig for dem.»
Når det gjelder setningen i punkt 1, er den sproglig sett uheldig formet. Tatt på ordet sidestiller den tomteverdi, arealets beliggenhet og nyttbarheten som 3 særskilte selvstendige momenter. Jeg antar imidlertid at dette er en sproglig inkurie, og at setningen må leses som om det etter ordet «tomteverdi» skal innsettes ordene «hensett til» eller lignende, altså slik at beliggenheten og nyttbarheten er faktorer som er med og bestemmer tomteverdien. Lest på denne måten er det sproglig og rettslig intet å si på det som direkte uttales, men ordet «nyttbarheten» kan likevel vekke en viss tvil om uttalelsen er tydelig nok. «Nyttbarheten» kan nemlig tenkes å gå på arealets faktiske, naturlige anvendelsesmuligheter, således også f. eks. til industri, mens det ved den gjeldende regulering var utlagt til boligstrøk. Det kan nevnes I denne forbindelse at grunneierne kort tid i forveien hadde frembudt en tomt til lagerbygg for en engrosforretning. Det ville vært ønskelig om skjønnsgrunnene hadde uttrykt seg noe mer presist på dette punkt, men jeg finner likevel at det her ikke foreligger noen feil som kan lede til opphevelse. Etter det opplyste må man nemlig gå ut fra at partene og overskjønnsretten var fullt på det rene med reguleringen og dens betydning. Noen sammenblanding av salgsverdi og bruksverdi, som påstått av den ankende, kan jeg heller ikke se det foreligger.
Når det gjelder punktene 2 og 3 i de angrepne skjønnsgrunner,
Side:694
leser jeg dem slik at de omhandler poster som overskjønnsretten har beregnet i tillegg til «tomteverdien». Dette er den mest naturlige forståelse når man sammenligner overskjønnets uttrykksmåte med underskjønnets. Underskjønnet sier likefrem at «i tillegg hertil», nemlig til tomteverdien, «er lagt et skjønnsmessig beløp til erstatning for den skade som ekspropriatene antas å bli påført som følge av at de blir tvunget til å avstå hele dette areal samlet og til en tid som kan være ugunstig for dem». Overskjønnets uttrykksmåte tyder på at det har beveget seg i samme tankebaner. Når det gjelder punkt 2, erstatning for tap ved samlet avståelse, er det ganske visst så at en grunneier som selger et tomteareal under ett, gjerne oppnår en mindre samlet salgssum enn ved stykkvis salg etter hvert. Til gjengjeld slipper han arbeid og utlegg med selve utparselleringen og vil gjerne få en ekstra renteinntekt ved å motta kjøpesummen tidligere. Allikevel vil han ofte oppnå en «utparselleringsgevinst» (som delvis kan være godtgjørelse for eget arbeid). Det tilsvarende forhold kan gjøre seg gjeldende ved ekspropriasjon. Jeg går ut fra at overskjønnsretten har villet gi uttrykk for at det i dette tilfelle var aktuelt å regne med at ekspropriatene gikk glipp av en utparselleringsgevinst i tillegg til den pris som en samlet avhendelse av arealet ville betinge, selv om det hadde vært en fordel om overskjønnsretten hadde uttrykt seg noe tydeligere. Heller ikke dette punkt i skjønnsgrunnene kan da begrunne opphevelse.
Når det derimot gjelder det særskilte tillegg til erstatningen fordi avståelsen skjer «til en tid som er ugunstig for dem» (grunneierne), finner jeg skjønnet så uklart at det etter min mening ikke kan opprettholdes. Man kan ikke av skjønnsgrunnene se hva det er overskjønnsretten har tenkt på, således om det er prisreguleringen for faste eiendommer, som gjelder i Porsgrunn, om det er en formodet lokal eller kommunikasjonsmessig utvikling av særlig betydning for dette tomteareal, eller om det er en fremtidig generell utvikling overhodet. Forholdet vil vel regelmessig være at fremtidsutsiktene for et ekspropriasjonsfelt er en faktor som er med og bestemmer den aktuelle dagspris («tomteverdien»), og da blir det uriktig med et særskilt tillegg. En «ventesjanse» vil nok etter omstendighetene kunne ha betydning for erstatningsberegningen, men det er ingen kurant eller nødvendig faktor, tvert imot forutsetter den særlige forhold. Jeg henviser til plenumsdommen i Rt-1951-87 flg., særlig side 91. Overskjønnets uttrykksmåte på dette punkt er så summarisk og ubestemt, at den etterlater tvil om den måte hvorpå skjønnsresultatet er vunnet, eller de rettssetninger det er bygget på, jfr. skjønnslovens §28.
Jeg nevner til slutt at jeg ikke finner det er noen feil at prisforskriftene ikke er nevnt, idet jeg etter prosedyren må anta at de var omhandlet under skjønnet og at det ikke var noen uenighet eller tvil om deres betydning. Det er heller ikke grunnlag for å anta at skjønnet er vilkårlig.
Saksomkostninger finner jeg det ikke rimelig å ilegge ankemotpartene, hensett til opphevelsesgrunnen.
Side:695
Jeg finner etter omstendighetene å burde ta til følge den ankendes påstand om at nye skjønnsmenn skal tjenstgjøre ved det nye overskjønn.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Overskjønnet oppheves, og saken hjemvises til nytt overskjønn med nye skjønnsmenn.
Saksomkostninger tilkjennes ikke.
Dommer Bendiksby: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Hiorthøy, Helgesen og Berger: Likeså.