Hopp til innhold

Rt-1962-702

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1962-09-07
Publisert: Rt-1962-702
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 149 B/1962
Parter: Aasta Næss (høyesterettsadvokat Ivar Lynum) mot Morten Valdø (overrettssakfører Guttorm Stokbak).
Forfatter: Roll Matthiesen, Endresen, Anker
Lovhenvisninger: Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §234, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915)


Dommerne Roll Matthiesen, Endresen og Anker.

Strinda namsrett avsa kjennelse om utkastelse av Aasta Næss fra en leilighet i Strinda, og Frostating lagmannsrett kom til samme resultat med følgende begrunnelse:

«Namsrettens kjennelse støtter seg til forklaringer gitt av begge parter. Det fremgår av disse at spørsmålet om hvorledes det skulle gå ved Berges død har vært drøftet i forbindelse med kontraktslutning, men selv av Aasta Næss' egen forklaring kan man ikke slutte at Valdø ga henne noen virkelig leierett. Det er ikke oppgitt supplerende bevismidler, og lagmannsretten må gå

Side:703

ut fra at saken heller ikke gjennom et ordinært søksmål vil kunne foreligge i annen skikkelse. Etter dette finner lagmannsretten at den hjemmel som frk. Næss påberoper seg er uten faktisk grunnlag og må ansees åpenbart uholdbar.»

Aasta Næss påberopte i kjæremålet til Høyesteretts kjæremålsutvalg at det ikke forelå «åpenbart uholdbar hjemmel» for hennes leierett, idet namsretten og antagelig også lagmannsretten hadde avgjort saken etter bevisbyrdereglene. Kjæremålsutvalget uttalte etter å ha gjengitt lagmannsrettens begrunnelse blant annet:

«Lagmannsretten har således på grunnlag av de opplysninger som er kommet frem i utkastelsessaken funnet det tilstrekkelig godtgjort at anførselen fra Aasta Næss om en muntlig tilsagt leierett ikke kan føre frem. Retten har med andre ord funnet det helt klart at grunnlaget for den påberopte hjemmel svikter, og da må etter Kjæremålsutvalgets mening de krav som stilles i tvangsfullbyrdelseslovens §234 tredje ledd, ansees fylt, jfr. Rt-1951-120. Lagmannsrettens vurdering av bevisene kan Kjæremålsutvalget ikke prøve.»