Hopp til innhold

Rt-1962-705

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesterett - Kjennelse
Dato: 1962-08-25
Publisert: Rt-1962-705
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 100/1962
Parter: Statsadvokat Christian Bull, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Sven Arntzen).
Forfatter: Helgesen, Gaarder, Bendiksby, Hiorthøy, Berger
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902), Motorvognloven (1926) §17, Motorvognloven (1926), §29


Dommer Helgesen: I straffesak mot A avsa Vest-Telemark herredsrett dom 15. mai 1962 med denne domsslutning:

«A, født xx.xx.1917, dømmes for overtredelse av lov om motorvogner av 20. februar 1926 §29, jfr. §17, 2. ledd, 1. pkt., til en straff av fengsel i 60 dager. Fullbyrdelsen av straffen utstår med en prøvetid av 2 år.

Saksomkostninger idømmes ikke.»

Dommen er avsagt under dissens, idet rettens formann - dommerfullmektigen - stemte for å gjøre straffen ubetinget.

Påtalemyndigheten har påanket dommen på grunn av straffutmålingen, idet det i dens ankeerklæring er anført at straffen burde vært gjort ubetinget.

Domfelte har på sin side anket over dommen på grunn av feil ved saksbehandlingen. Domfelte anfører i sin ankeerklæring: «Domfelte meiner retten har teke feil når den har funne at han hev køyrt bil i alkoholpåverka tilstand. Det var bruken av tablettane og ikkje anna som medførte at han kunne verke som påverka av alkohol. Han meiner at dette var blitt klårlagt ifall ein medisinsk sakkunnig hadde vore til stades under rettsfyrehavingi og hadde kunna gjeve utgreiding om verknaden av slike tablettar. Han ser det som ein feil i saksfyrehavingi at det ikkje var innstemnd medisinsk sakkunnig, og meiner at heradsrettsdomen må opphevast av den grunn.»

Om saksforholdet viser jeg til herredsrettens domsgrunner. For Høyesterett er fremlagt en erklæring av 19. juli 1962 fra professor dr. med. Jacob Molland, hvor det heter: «Den omstendighet at lensmann Kramviken (dok. 2) kjente sterk alkohollukt, kan skyldes at domfelte ca. en halv time tidligere (dok. 3 2) hadde drukket en flaske lagerøl, som ikke ville gi så meget som 0,5 promille alkohol i blodet. Det kliniske billede som fremgår av vitneforklaringene i dok. 2, dok. 3 2-3 og dok. 4, er ikke uforenelig med kumulasjonsvirkning - - - fra flere dagers sterkt tablettbruk (dok. 13 5) og spesielt 3 tabletter Ketogan, og så et tilskudd av en alkoholmengde som under normale forhold ville være ubetydelig.»

Side:706


Statsadvokaten har under prosedyren gitt uttrykk for at dommen bør oppheves på grunn av den feil ved saksbehandlingen som er nevnt i domfeltes ankeerklæring, og fordi retten i domsgrunnene ikke på tilfredsstillende måte har tatt standpunkt til de subjektive vilkår for domfellelse.

Jeg er enig i at herredsrettens dom med hovedforhandling bør oppheves.

Om de subjektive vilkår uttaler herredsretten: «Han må således bli å straffedømme for dette forhold, idet retten ikke finner at det foreligger subjektive forhold som skulle frita for straff.» Dette er etter min mening ikke tilstrekkelig til å se om domfelte i dette tilfelle er dømt med rette, idet retten ikke har tatt et klart standpunkt til om domfelte under de foreliggende omstendigheter forsto eller burde ha forstått at hans forutgående bruk av Ketogan-tablettene sammen med den alkohol han hadde nytt, ville gjøre ham påvirket i motorvognlovens forstand og dermed uskikket til å kjøre bilen, jfr. avgjørelsen i Rt-1961-483.

Jeg finner også at det etter omstendighetene er en feil at herredsretten ikke oppnevnte en sakkyndig til under hovedforhandlingen å uttale seg om virkningen av tablettbruken.

Jeg stemmer etter dette for denne

kjennelse:

Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves.

Dommer Gaarder: Jeg er enig med førstvoterende.

Dommerne Bendiksby, Hiorthøy og Berger: Likeså.

Av herredsrettens dom (dommerfullmektig Fredrik Wendt med domsmenn Olav Lindgren og Andr. Nordskog):

A, født xx.xx.1917, bor i X, er lastebileier og gårdbruker. - - -

Tiltalte har for retten forklart at han i tiden forut for denne i dommen omhandlede kjøretur var meget nedfor og nervøs på grunn av at hans kone og barn var reist fra ham. Han led av søvnløshet og spiste svært lite. For å døyve nervøsiteten og for å få sove brukte han større mengder tabletter som han fikk tak i hjemme. Dette var tabletter som hans kone hadde etterlatt seg og dessuten tabletter som hans mor hadde fått. Det dreiet seg vesentlig om nerveberoligende tabletter.

Natt til søndag 17. september var han meget nedfor og tok etter sigende 3 tabletter av typen Ketogan som han fikk av B (vitne nr. 5). Om morgenen den 17. september ca. kl. 10.00 fikk han besøk av noen personer fra Skien som skulle se på en hyttetomt og eventuelt leie av jaktterreng. Han kjørte sammen med disse til det stedet, hvor disse samme personer skulle se på tomt og terreng. Han satte bilen fra seg og ble med over et vann og påviste stedene, hvoretter han ble rodd tilbake og tok bilen sin og kjørte til Juvland kafé for bl.a. å påfylle diesel. På Juvland kafé drakk han 1 eller muligens 2 halve flasker lagerøl. Han kjørte deretter sammen med en annen person, det var sistnevnte person som kjørte, til Rauland Fjellstoge, hvor han oppholdt seg ca. 2

Side:707

timer. Under oppholdet her ble det ikke drukket eller spist noe. Han tok deretter lastebilen sin for å kjøre hjemover. Under kjøringen mener han å må ha sovnet og bilen skar ut i grøften på venstre side av veien. - - -

Retten skal bemerke:

Innledningsvis vil retten understreke at den nøye har overveiet hvorvidt tiltaltes påståtte tablettforbruk har vært av et slikt kvantum og en slik karakter at han søndag formiddag og ettermiddag måtte fremtre som beruset. Retten har imidlertid kommet til det resultat at tablettene muligens har vært en medvirkende årsak sammen med mangel på mat og søvn, men at det utslagsgivende når det gjelder hans oppførsel må ha vært alkohol. Retten vil i den forbindelse vise til at 4 hver for seg uavhengige vitner, som alle har vært i nær kontakt med tiltalte på det tidspunkt da angjeldende kjøring fant sted, samtlige har erklært at tiltalte var åpenbart beruset og for 3 av vitnenes vedkommende at det luktet alkohol av tiltalte. - - -

Det har fra forsvarets side vært hevdet at påtalemyndigheten burde ha innhentet sakkyndig uttalelse om Ketogan-tablettenes virkning. Retten vil i den forbindelse nevne at det under hovedforhandlingen ble opplest en erklæring fra det apotek hvorfra tablettene var solgt, gående ut på at tablettene var meget sterke og at de virket sterkt eufomatisk (velbefinnende). Retten vil bemerke at noen sakkyndig utgreiing om de nevnte tabletter utover dette ikke ansees påkrevet, da den er kommet til ut ifra de ovenfornevnte vitneprov sammenholdt med den kjensgjerning at tiltalte om morgenen samme dag virket normal, at tiltalte må ha vært under påvirkning av alkohol da han kjørte sin bil fra Rauland Fjellstoge via riksvei 350 til Y. - - -