Rt-1962-741
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1962-08-31 |
| Publisert: | Rt-1962-741 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 105/1962 |
| Parter: | Statsadvokat L.J. Dorenfeldt, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat J.C. Mellbye). |
| Forfatter: | Heiberg, Nygaard, Bahr, Schei, Berger |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §212, Straffeloven (1902), §195, §52 |
Dommer Heiberg: A, født xx.xx.1903, ble ved Hålogaland lagmannsretts dom av 26. mai 1962 dømt for forbrytelse mot straffelovens §212 annet ledds annet straffalternativ, til fengsel i 1 år og 3 måneder med fradrag av 85 dager for utholdt varetektsfengsel. Han var også tiltalt for forbrytelse mot straffelovens §195, men ble frifunnet for denne post i tiltalen.
Domfelte har anket til Høyesterett over straffutmålingen, og mener spesielt at den gjenstående del av straffen burde ha vært gjort betinget.
Jeg har funnet saken tvilsom, men er blitt stående ved at det her foreligger særlige grunner som gjør det forsvarlig å gjøre straffen betinget, jfr. straffelovens §52 punkt 2 annet ledd. Domfelte er tidligere ustraffet, og det foreligger ingen ufordelaktige opplysninger om hans tidligere vandel eller hans familieforhold. Som lagmannsretten anfører, har han vært en betrodd og aktet mann i bygden og har hatt flere tillitsverv, og den dom han nå har fått i forbindelse med at han har sittet nærmere 3 måneder i varetektsfengsel, må antas å ville ramme ham hårdt i seg selv. Jeg mener at anvendelse av betinget straff i et tilfelle som dette er best i samsvar med Høyesteretts praksis i lignende saker, og viser særlig til Rt-1956-830, 1957 725 og 1961 1159.
Jeg stemmer for denne
dom:
I lagmannsrettens dom gjøres den endring at fullbyrdelsen av reststraffen utstår med en prøvetid av 2 - to - år.
Dommer Nygaard: Etter min mening foreligger det ikke særlige grunner som taler for å gjøre fengselsstraffen betinget i dette tilfelle. Jeg finner således ikke å burde fravike lagmannsrettens vurdering når retten har funnet at domfelte må sone straffen. Jeg viser til de straffskjerpende momenter som er nevnt av lagmannsretten, og er enig i at almenpreventive hensyn her gjør det nødvendig å reagere med ubetinget fengselsstraff.
Etter dette stemmer jeg for at anken forkastes.
Dommer Bahr: Som annenvoterende, dommer Nygaard.
Dommer Schei: Jeg er enig med førstvoterende, dommer Heiberg.
Dommer Berger: Likeså.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett dom overensstemmende med førstvoterendes konklusjon.
Side:742
Av lagmannsrettens dom (lagmann Sigmund Walen og sorenskriverne Egil Fiane og Finn Jervell):
Tiltalte A er født xx.xx.1903 på X, hvor han vokste opp og gikk på folkeskole. Han har ingen annen utdannelse. Fra han ble voksen har hans yrke vært fiske og veiarbeid, og han ble i 1939 ansatt som veivokter, hvilken stilling han har fremdeles. Ved siden av driver han et lite småbruk. Han giftet seg i 1928 og har 3 barn i ekteskapet. De to eldste er gifte, og han forsørger nå sin kone og det yngste barnet, som er 17 år.
Tiltalte har hatt flere tillitsverv i kommunen, således har han vært medlem av skolestyret og forsorgstyret og har også en tid vært domsmann. For tiden er han medlem av herredstyret, og han var også medlem forrige periode.
Tiltalte oppgir sin formue til ca. 17 000 og sin inntekt til ca. 12 000 kroner.
Han er tidligere hverken straffet eller bøtelagt.
Ved tiltalebeslutning av 11. april 1962 har statsadvokaten i Nordland satt A under tiltale ved Hålogaland lagmannsrett til fellelse etter I. strl. §212 annet ledd, 2. straffalternativ for å ha foretatt utuktig handling med barn under 14 år, derved at han fra sommeren til begynnelsen av november 1961 på X ved flere anledninger befølte den bare kjønnsdel til B, født xx.xx.1948, og undertiden førte en finger inn i hennes kjønnsdel, liksom han kysset henne på munnen og følte på brystene hennes under tøyet. - - -
Tiltalte har erkjent seg skyldig til straff for det forhold som omhandles i tiltalens post I, men ikke skyldig i det annet forhold.
Lagretten er forelagt 2 hovedspørsmål i samsvar med tiltalebeslutningen, idet forbrytelsene er betraktet som fortsatte straffbare forhold.
Ved lagrettens kjennelse som retten legger til grunn, er tiltalte kjent skyldig i tiltalens post I, men ikke skyldig i post II. Han vil etter dette bli å dømme for forbrytelse mot straffelovens §212 annet ledd, 2. straffalternativ og å frifinne for tiltalen etter strl. §195.
Ved straffutmålingen har retten i skjerpende retning lagt vekt på at tiltalte har misbrukt den 13 årige pike en rekke ganger gjennom flere måneder. I samme retning er det tatt hensyn til at tiltalte har vært en betrodd og aktet mann i bygden og har hatt flere tillitsverv, videre til at han ifølge de oppnevnte rettspsykiatriske legers erklæring er normalt utviklet intellektuelt og heller ikke på annen måte er svekket psykisk eller fysisk. Han antas derfor å ha hatt den fulle forståelse av det forkastelige i sin handlemåte. - - -