Rt-1963-1346
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1963-12-14 |
| Publisert: | Rt-1963-1346 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 139/1963 |
| Parter: | Statsadvokat Haakon Faanes, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat J.B Hjort). |
| Forfatter: | Bendiksby, Hiorthøy, Gaarder, Thrap, Mindretall: Anker |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902), Motorvognloven (1926) §17, Straffeprosessloven (1887) §474, Straffeloven (1902) §52, §29 |
Dommer Bendiksby: Ved Haugesund forhørsretts dom av 14. august 1963 ble A dømt for overtredelse av motorvognlovens §29, jfr. §17 annet ledd, til fengsel i 21 dager.
Domfelte har påanket dommen til Høyesterett på grunn av straffutmålingen. Det er gjort gjeldende at fengselsstraffen burde være gjort betinget. Dette er begrunnet med at domfelte på grunn av sin nervøse tilstand ikke vil tåle å sone fengselsstraff, og videre at det vil kunne føre til en forverrelse av hans sykdom om han skal ha en ubetinget fengselsstraff hengende over seg.
Side:1347
Jeg er kommet til det resultat at anken bør tas til følge og at dommen bør gjøres betinget.
Forhørsretten har i sine domsgrunner gjengitt en del av en sakkyndig erklæring av 10. juli 1963 fra psykiater dr. Serkved. Denne erklæring er avgitt etter anmodning fra forhørsretten. I tillegg til det som forhørsretten har sitert fra erklæringen, er det grunn til å gjengi følgende:
«Etter oppholdet ved psykiatrisk klinikk gikk han sykmeldt, inntil han ble friskmeldt 14. april 1962.
Han har siden arbeidet ved fabrikken hos sin far, men har ikke kunnet ta full arbeidstid. Han forklarer at angsten hele tiden ligger på lur, således har han ikke kunnet gå på kino uten å komme i panikk, får hjertebank, kvalme, føler seg innestengt, tåler ikke å være innelukket. Han mener at han har avholdt seg fra alkohol stort sett, og likeledes ikke brukt særlig medisin. Etterat han ble tatt av politiet 11. april 1963 har han ikke rørt alkohol eller tabletter.
Han mener at han kommer til å bryte sammen hvis han blir satt i fengsel. Ved spørsmål om han vil slå seg til ro med å få fritagelse for soning av straffen på grunn av sin helbred, svarer han at det er nettopp dette spørsmål som nå opptar ham til alle døgnets tider. Han tror ikke han tåler tanken på å ha en ubetinget dom, og har bedt om å få gjort dommen betinget. Han er lite tilgjengelig for motforestillinger på dette punkt, selv om han blir forklart at det praktiske resultat, at han kan slippe fengsling for sin lovovertredelse, blir det samme.»
Etter det som er opplyst, må jeg gå ut fra at man her har å gjøre med en alvorlig sinnslidelse som har hatt lang varighet. Jeg må oppfatte den sakkyndige erklæring slik at det ikke bare er soningen av straffen, som kan føre til forverrelse av sykdommen, men at det i seg selv kan være betenkelig og virke uheldig, om domfelte får den ubetingede dom hengende over seg. Jeg finner ikke å kunne sette disse opplysninger til side. Forholdet er da etter min oppfatning at den ubetingede straff - på grunn av domfeltes sykdom - vil føre med seg en vesentlig større belastning for ham enn i de vanlige tilfelle, og at den faktisk vil innebære en strengere reaksjon enn lovovertredelsen gjør rimelig. Dette må det kunne tas hensyn til ved straffutmålingen og ved vurderingen av spørsmålet om straffen skal gjøres betinget, jfr. bl.a. dom i Rt-1951-342. Etter min oppfatning er samfunnet i et tilfelle som dette best tjent med at hensynet til generalprevensjonen viker for hensynet til domfeltes helse. Jeg tror for øvrig heller ikke at en avgjørelse på dette grunnlag vil svekke generalprevensjonen i noen nevneverdig grad.
Jeg stemmer for slik
dom:
I forhørsrettens dom gjøres den endring at fullbyrdelsen av straffen utsettes i medhold av straffelovens §52 flg. med en prøvetid på 2 - to - år.
Side:1348
Dommer Anker: Jeg stemmer for at anken forkastes, da jeg ikke kan se at det foreligger slike opplysninger om tiltaltes sinnstilstand at det er tilstrekkelig grunn til å gjøre dommen betinget her. Det bør i et tilfelle som dette være påtalemyndighetens sak å avgjøre etter straffeprosesslovens §474 om tiltalte er soningsfør. Man ville da ha anledning til å skaffe nærmere opplysninger om hans sinnstilstand.
Dommer Hiorthøy: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Gaarder og Thrap: Likeså.
Av forhørsrettens dom (byfogd C. W. Bang):
A er født xx.xx.1935, uten forsørgelsesbyrde, uten formue, tjente siste år ca. kr. 3000, bor hjemme hos sine foreldre, har tilfeldig arbeid i sin fars bedrift, tidligere ikke straffet herunder bøtelagt.
Han er av Haugesund politikammer den 13. mai 1963 siktet for å ha overtrådt lov om motorvogner av 20. februar 1926 §29, første og annet ledd, jfr. §17 annet ledd, som bestemmer at ingen må kjøre eller forsøke å kjøre motorvogn når han er påvirket av alkohol (ikke edru) eller av annet berusende eller bedøvende middel. Har han større alkoholkonsentrasjon i blodet enn 0,5 promille eller en alkoholmengde i kroppen som kan føre til en så stor alkoholkonsentrasjon, regnes han i alle tilfelle for å være påvirket av alkohol (ikke edru) i forhold til bestemmelsene i denne lov, derved at han den 10. april 1963 ca. kl. 2400 kjørte personbil L- - - - fra sin bopel i X til Y og tilbake til gatekrysset - - - vei/- - - vei i X, skjønt han var påvirket av alkohol (ikke edru), idet blodprøvene som ble tatt 11. april 1963 kl. 0130 og kl. 0200 viste en alkoholkonsentrasjon på henholdsvis 1,42 og 1,28 promille.
Ved siktedes tilståelse som er uforbeholden og som styrkes av de opplysninger som ellers foreligger i saken, finner retten det bevist at siktede har kjørt som omhandlet i siktelsen. Også de subjektive betingelser for straff er til stede. Siktede blir å felle.
Ved straffens utmåling tar en i betraktning at han er tidligere ustraffet, og at det inntrufne kan ha sammenheng med hans nervøse temperament. Han har selv anført at hans tilstand medfører at han ikke tåler å sone fengselsstraff. Dette spørsmål har retten forelagt for psykiater dr. Serkved som har avgitt en uttalelse av 10. juli 1963 hvorav hitsettes:
«Sammenfattende har den 27 år gamle verkstedarbeider A et nervøst temperament: nærtagende, følsom, stemningsmenneske, med tendens til hodepine. Han hadde lumbago i 20 års alderen, ellers stort sett vært legemlig frisk.
Etter et sykehusopphold i 1957, med klinisk diagnose encephalit etter Asiasyke - svært nervøs tilstand med tilbakefallstendens, søvnløshet, angst, rastløshet, forskjellige legemlige symptomer. Alkoholmisbruk og tablettmisbruk siden mil.tjenesten i 21 års alderen. Lite utholdende i arbeidet. Han har etter opphold i A-klinikken, sommeren 1961 og psykiatrisk klinikk høsten 1961 rettet seg noe opp, vært i arbeid siden 1962.
Han har dog ikke helt kunnet holde seg unna alkohol, og ble tatt av politiet 11. april 1963 idet han kjørte bil om natten i påvirket tilstand.
Side:1349
Ved undersøkelsen hos dr. Serkved 9. juli 1963 er han stemningslabil, på gråten, anspent og rastløs.
Den undersøkte A har tilbakefallstendens av svær nevrose, karakterfiksert, utløst etter encephalitt (hjernebetennelse) i 1957.
Det er åpenbart at han vil kunne reagere med tilbakefall eller forverrelse av sin nervøse tilstand ved fengsling.
Derimot er det vanskelig å få ham til å forstå at det vil kunne gå ut på ett om han får fritagelse for utsoning av straffen eller om han får betinget dom. Han fastholder, lite tilgjengelig for motforestillinger, at han ikke vil kunne tåle tanken på å få ubetinget dom.
Under henvisning til ovenstående er jeg kommet til sådan
konklusjon:
Etter personlig undersøkelse av A erklæres at han lider av nervøs sinnslidelse, som gjør at det for tiden kan være betenkelig å ilegge ham ubetinget fengselsstraff».
Retten finner at tiltalte bør idømmes ubetinget fengselsstraff som settes til 21 dager. Spørsmålet om hans helbredstilstand medfører at straffen må utsettes eller at han slipper å sone, må avgjøres av påtalemyndigheten, jfr. straffeprosesslovens §474, jfr. også Rt-1954-247. - - -