Hopp til innhold

Rt-1964-1193

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 1964-10-31
Publisert: Rt-1964-1193
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 125 B
Parter: Statsadvokat N.A. Liaaen, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Gunnar Meyer).
Forfatter: Hiorthøy, Nygaard, Leivestad, Endresen, Thrap
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §53, Straffeloven (1902), §257, §258, §260, §49, §52, §62


Dommer Hiorthøy: I straffesak mot A, født xx.xx.1944, avsa Malangen forhørsrett 17. juli 1964 dom med domsslutning:

«A dømmes for forbrytelse mot strl. §257, jfr. §62, jfr. §53 nr. 2 b, til en straff av fengsel i 30 dager hvori fragår for utholdt varetektsarrest 5 dager.»

Som det fremgår av henvisningen i dommen til strl. §53 nr. 2 b, er de straffbare handlinger begått i prøvetiden for en tidligere betinget dom, men retten har funnet å kunne gi særskilt dom for de nye handlinger, slik at den betingede dom blir stående ved lag. Dette siste burde ha vært gitt særskilt uttrykk i domsslutningen.

Den tidligere betingede dom, som ble avsagt 25. februar 1964 av Setesdal forhørsrett, har denne domsslutning:

«A dømmes for forbrytelse mot 1. strl. §258 jfr. §257, 2. strl. §257, 3. strl. §260, 4. strl. §258 jfr. §257 jfr. §49, alt sammenholdt med straffelovens §62 til en straff av fengsel i 7 måneder med fradrag av 2 dager for utholdt varetektsfengsel.

Fullbyrdelsen av straffen utstår i medhold av straffelovens §52 flg. med en prøvetid av 2 år under tilsyn av godkjent vernelag.»

Statsadvokaten i Vest-Agder og Rogaland har påanket Malangen forhørsretts dom av 17. juli 1964 på grunn av straffutmålingen. Han anfører i ankeerklæringen:

«Både av spesialpreventive men særlig av generalpreventive grunner er det nødvendig at domstolene viser større respekt for tidligere betingede dommer. Uten særlige grunner, som ikke foreligger i denne saken, bør betingede dommer beordres fullbyrdet når domfelte begår nye forbrytelser i prøvetiden.»

Side:1194


De nærmere omstendigheter i sakene og domfeltes personlige forhold fremgår av de avsagte dommer.

Jeg er kommet til at anken må tas til følge slik at det fastsettes en samlet fengselsstraff for samtlige straffbare handlinger. Det er ikke i loven oppstillet krav om særlige grunner som vilkår for å anvende strl. §53 nr. 2 b, men jeg er enig med statsadvokaten i at den der nevnte fremgangsmåte i alminnelighet bør bare følges når særlige grunner taler for det, f. eks. når det gjelder straffbare handlinger av vesentlig forskjellig karakter, jfr. Straffelovsrådets innstilling om betinget dom m.v. (1952) side 34 som gir uttrykk for en forutsetning i denne retning. I det foreliggende tilfelle dreier det seg om vinningsforbrytelser av samme eller lignende art.

Jeg antar videre med statsadvokaten at det ikke kan bli spørsmål om ny betinget dom - noe som forutsetter særlige grunner - men at det nå må utmåles en felles ubetinget fengselsstraff. Under hensyn til at det gjelder en flerhet av til dels ganske grove forgåelser, men særlig til at domfelte forgikk seg på ny umiddelbart etter at han hadde fått betinget dom, antar jeg at straffen passende kan settes til fengsel i 7 måneder. Ved utmålingen av straffen har jeg tatt hensyn til at domfelte ifølge opplysninger under forhandlingene for Høyesterett 27. oktober 1964 av Malangen forhørsrett er idømt 60 dagers fengsel for nye vinningsforbrytelser, forøvet etter den tidligere dom av 17. juli i år, jfr. Rt-1964-311. Dommen er vedtatt av domfelte, men er ennå ikke blitt endelig.

Varetektsfradraget andrar tilsammen til 7 dager.

Jeg stemmer for denne

dom:

A, født xx.xx.1944, dømmes for overtredelse av strl. §257 og for de straffbare forhold han ble dømt for ved Setesdals forhørsretts dom av 25. februar 1964, alt sammenholdt med strl. §62 og strl. §53 nr. 2 a, til en straff av fengsel i 7 - sju - måneder med fradrag av 7 - sju - dager for varetektsfengsel.

Dommer Nygaard: Jeg er enig med førstvoterende.

Dommerne Leivestad, Endresen og Thrap: Likeså.

Side:1195