Rt-1964-1333
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1964-12-04 |
| Publisert: | Rt-1964-1333 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 159 |
| Parter: | Anton Hombe m.fl. (høyesterettsadvokat Anders Rekve) mot Hans Peder S. Omland (høyesterettsadvokat Hugo Parr). |
| Forfatter: | Helgesen, Bendiksby, Roll Matthiesen, Leivestad, Eckhoff |
| Lovhenvisninger: |
Dommerne Helgesen, Bendiksby, Roll Matthiessen, Leivestad og Eckhoff.
Saken gjaldt tvist mellom oppsittere på gården Skjekkeland, gnr. 153 i Kvinesdal, om eiendomsretten til en del av elven Kvina. Utmarken, som grenset i vest til Kvina, lå i fellesskap inntil utskiftning ble holdt i 1864. I utskiftningen ble det bl.a. bestemt i punkt 23: «Vandfald, fiskeri og lertag forsaavidt saadant forekomme med fornødent adgang til sammes brug er uberørt under denne forretning.»
Saksøkerne hevdet at forretningen ved sine grensebeskrivelser og bestemmelsen i punkt 23 nettopp hadde ment å holde elven Kvina utenfor det som ble skiftet. Det ble med andre ord gjort gjeldende at det bare var den faste mark som var gjenstand for utskiftning, ikke elven eller elvegrunnen. Videre ble det fremholdt at det som hadde aktuell verdi i 1864 når det gjaldt elven Kvina, var fisket. Når da den eneste verdi som var av Økonomisk betydning, ble holdt utenfor, måtte man også derav kunne slutte at elven fortsatt ble liggende i felleseie. Endelig ble det påberopt at det var en utbredt oppfatning på Sør-Vestlandet at vassdragene lå i felleseie mellom brukene uavhengig av om vedkommende eiendom grenset til elven eller ikke Det ble bl.a. vist til forholdene i Siravassdraget og Årdalsvassdraget.
Saksøkerne fikk ikke medhold i noen instanser. Førstvoterende i Høyesterett, dommer Helgesen, uttalte med tilslutning av de øvrige voterende bl.a. følgende:
- - -
«Hovedspørsmålet i saken er om utskiftningsforretningen av 1864 også omfattet elven. I likhet med herredsretten har lagmannsretten bygget domsresultatet på en tolkning av forretningen av 1864. Jeg er enig i at utfallet av saken beror på hvordan utskiftningsforretningen er å forstå. Som herredsretten og lagmannsretten legger jeg til grunn at den utmark som i begjæringen om utskiftning er angitt å ligge «i et fuldkommet Fællesskab for hele Gaardens Beboere» omfattet ikke bare den faste mark, men også vannområdene i utmarken. Fellesskapet omfattet da tillike elven Kvina inntil djupålen i grensen mot naboeiendommen Røinestad på vestsiden av elven. På samme måte som lagmannsretten er jeg enig med herredsretten i at det etter omstendighetene ikke er holdepunkter for å anta at elvebredden skulle være de enkelte teigers grenselinje mot vest. I tillegg til den gjengivelse av utskiftningsforretningens grensebeskrivelser som er gitt av herredsretten: «gaar fra elven», «følger - - - elven», «til elven», peker jeg på at det i grensebeskrivelsene eksempelvis bl.a.
Side:1334
heter: «- - - følger den beskrevne linje til elven, hvorfra elven skifter til udgangspunktet». Denne beskrivelse støtter etter mitt skjønn ytterligere den forståelse av forretningen at det ikke er elvebreddene, men djupålen man mente skulle være grensen. Når det spesielt gjelder punkt 23 i utskiftningen, forstår jeg denne bestemmelse derhen at det her er stiftet eller forbeholdt særretter - servitutter - for eiendommene. Bestemmelsen kan derfor ikke i seg selv tas til inntekt for den oppfatning at eiendomsretten til elven ikke ble utskiftet. Med hensyn til tolkningen av utskiftningsforretningen av 1864 kunne jeg for såvidt innskrenke meg til disse bemerkninger, idet mitt syn på forretningen også ellers faller sammen med herredsrettens og lagmannsrettens. Jeg tilføyer at det ikke er påvist eller godtgjort bruk av elven som taler mot den forståelse av forretningen jeg bygger på.
I anledning av prosedyren for Høyesterett finner jeg likevel grunn til ytterligere å komme med noen tilleggsbemerkninger.
Jeg kan ikke se at det i denne sak er påvist særlige omstendigheter som gjør det berettiget å fravike hovedregelen om at når elv eller bekk danner skillet mellom eiendommer, går grensen etter djupålen i vassfaret. Ankepartene har som en særlig omstendighet her - for øvrig også i forbindelse med spørsmålet om forståelsen av utskiftningsforretningen - påberopt seg fisket. Etter de foreliggende opplysninger om vassdraget og om det fiske som har vært utøvet, legger jeg til grunn at dette på utskiftningstiden ikke var av noen særlig betydning for brukenes økonomi, og at heller ikke fisket i dag har noen verdi av betydning. Fisket er derfor etter min oppfatning ikke noe moment som kan tale for at ankepartene er medeiere i elven.
Ankepartene har også påberopt seg rettsoppfatningen i andre vassdrag vedrørende det eierspørsmål som er reist i denne sak. Jeg kan heller ikke finne at dette kan føre frem. Uansett hvordan man vurderer de opplysninger som for så vidt er gitt, kan jeg ikke tillegge dem betydning for den foreliggende sak. Som påpekt av førstvoterende i Høyesteretts dom i Rt-1962-1241, må saker av denne art avgjøres ut fra de konkrete forhold, som vil variere fra sak til sak. Det er for øvrig ikke godtgjort at det i Kvinesdal har dannet seg en lignende oppfatning av eierspørsmålet som den ankepartene påstår er gjeldende i andre vassdrag. - - -»
Side:1335