Rt-1964-27
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1964-01-25 |
| Publisert: | Rt-1964-27 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 5 B/1964 |
| Parter: | Ingulf Os Eggen m.fl. (høyesterettsadvokat Finn R. Schjødt) mot styret for frakt XII, Åslifjellet, Jon P. Grue m.fl., setereiere i kløftåsen, Jon Ousten m.fl., setereiere i Mastukåsa, Per Nygaard m.fl. (høyesterettsadvokat Ola Sveen). |
| Forfatter: | Nygaard, Endresen, Leivestad, Eckhoff, Bahr |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915), Jordskifteloven (1882) §104, §109, Jordskifteloven (1882), Domstolloven (1915) §108 |
Dommerne Nygaard, Endresen, Leivestad, Eckhoff og Bahr.
I henhold til §104 i utskiftningsloven av 13. mars 1882 ble Tolga storskiftekommisjon opprettet ved kgl. res. av 14. oktober
Side:28
1893. (Om den tidligere behandling av saken kan bl.a. vises til Rt-1912-828 og 1957 1021).
De skjønn og kjennelser kommisjonen avsa i september 1958 ble påklaget i samsvar med reglene i §109 i utskiftningsloven. Under klagebehandlingen ble det reist krav om at et av kommisjonens medlemmer skulle vike sete. Inhabilitetspåstanden ble mot formannens stemme ikke tatt til følge. I november 1959 ble det avgitt skjønn i anledning av klagebehandlingen.
Kommisjonens skjønn og kjennelser av september 1958 og skjønn av november 1959 ble påanket til Høyesterett. Under ankeforhandlingen besluttet Høyesterett først å avgjøre inhabilitetsspørsmålet. Saken ble behandlet etter reglene i den gamle rettergangsordning.
Høyesterett kom til at påstanden om habilitet måtte tas til følge. Det var uheldig at vedkommende medlem av kommisjonen hadde deltatt ved avgjørelsen av spørsmålet om sin egen inhabilitet. Etter de eldre prosessregler var dette imidlertid ikke en prosessuell feil som måtte føre til at habilitetskjennelsen ble opphevet. Derimot fant Høyesterett at det på grunn av en konferanse som hadde funnet sted mellom en av de ankende parter og medlemmet av kommisjonen, forelå særlige omstendigheter som var skikket til å svekke tilliten til medlemmets uhildethet. Parten hadde en dag i 1958 oppsøkt medlemmet hjemme og hadde oppholdt seg der en stor del av dagen. Det ble antatt at den ugildhetsregel som vi nå har i domstollovens §108, i prinsippet også gjaldt under den gamle rettergangsordning.
Da det dreiet seg om en saksbehandlingsfeil som ubetinget måtte tillegges virkning, ble det ikke plass for noen drøftelse av om medlemmets deltagelse i kommisjonen hadde hatt reell betydning.
Det ugilde medlem hadde ikke deltatt i en av avgjørelsene. Men på grunn av sammenhengen i de avgjørelser som var truffet, ble alle avgjørelsene opphevet, og saken ble hjemvist til ny behandling ved kommisjonen.