Rt-1965-458
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1965-05-07 |
| Publisert: | Rt-1965-458 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 57 |
| Parter: | Statsadvokat Haakon Faanes, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Gunnar Meyer). |
| Forfatter: | Thrap, Heiberg, Stabel, Roll-Matthiesen, justitiarius Terje Wold |
| Lovhenvisninger: | Motorvognloven (1926) §17, §29 |
Dommer Thrap: Ved Oslo byretts dom av 15. mars 1965 ble A dømt for forseelse mot motorvognlovens §29, jfr. §17 tredje ledd, til en straff av fengsel i 27 dager. Han ble frifunnet for tiltalens punkt 1, som gjaldt samme lovs §17 annet ledd, første punktum.
Han påanket på stedet dommen på grunn av straffutmålingen.
Utenom anken har forsvareren for Høyesterett gjort gjeldende at den fellende del av dommen må bli å oppheve på grunn av mangler ved domsgrunnene, og jeg er enig heri.
Etter at det i dommen er gjort rede for den diskusjon som fant sted mellom tiltalte og føreren av den kolliderende bil om skyldspørsmålet og reparasjon av skaden, og gitt opplysninger om medpassasjerens innblanding i diskusjonen, anfører byretten: «Retten legger til grunn at det ikke var oppnådd enighet da partene skiltes, og spesielt på grunn av slagsmålet med en av tiltaltes passasjerer, som ikke var edru, finner retten at tiltalte måtte forstå at det kunne bli spørsmål om politietterforskning i forbindelse med kollisjonen.»
Jeg finner at dette ikke gir et tilstrekkelig grunnlag til å avgjøre om dommen bygger på en riktig forståelse av lovens uttrykk «må forstå at det kan verta politietterrøykjing på grunn av køyringi». Når det gjelder tolkingen av dette uttrykk viser jeg til Høyesteretts avgjørelse i Rt-1960-1409, hvorav bl.a. fremgår at det til fellelse kreves en kvalifisert grad av uaktsomhet. Byrettens domsgrunner etterlater etter min mening tvil om hvorvidt denne tolking er lagt til grunn for avgjørelsen. Det sies riktignok i dommen at det «ikke var oppnådd enighet da partene skiltes»; men jeg savner opplysning om hvorvidt også tiltalte var klar over at slik enighet ikke var oppnådd. Og når det gjelder medpassasjerens opptreden er det - uten nærmere opplysninger - ikke klart at dette forhold kan anføres til støtte for byrettens resultat.
Jeg stemmer etter dette for at byrettens dom med hovedforhandling oppheves for så vidt angår fellelsen etter motorvognlovens §17 tredje ledd.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Byrettens dom med hovedforhandling oppheves for så vidt A er dømt for forseelse mot motorvognlovens §29, jfr. §17 tredje ledd.
Side:459
Dommer Heiberg: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Stabel, Roll-Matthiesen og justitiarius Terje Wold: Likeså.
Av byrettens dom (dommer Astri Rynning med domsmenn):
- - -
Ad tiltalens II:
Retten anser på det rene at det i forbindelse med kollisjonen er oppstått en del diskusjon. Videre anser retten bevist ved vitneforklaringene at det er kommet til håndgripeligheter mellom føreren av den annen bil og en av tiltaltes passasjerer. Dette er forøvrig heller ikke benektet av tiltalte. Når det gjelder spørsmålet om det ble oppnådd enighet mellom de to bilførere, står forklaringene mot hverandre. Tiltalte har hevdet at de to tok hverandre i hånden på at alt skulle være i orden. Otnes har ikke bestridt at de tok hverandre i hånden, og han mente at de to ville kunne ha kommet til enighet hvis ikke en tredjemann, Eriksen, hadde blandet seg inn med den følge at det oppsto slagsmål. Retten legger til grunn at det ikke var oppnådd enighet da partene skiltes, og spesielt på grunn av slagsmålet med en av tiltaltes passasjerer, som ikke var edru, finner retten at tiltalte måtte forstå at det kunne bli spørsmål om politietterforskning i forbindelse med kollisjonen. Det er på det rene at tiltalte har drukket alkohol i løpet av de første seks timene etter kollisjonen, og tiltalte må etter dette bli å dømme i samsvar med tiltalens II, idet hans forhold rammes av de der nevnte bestemmelser. - - -