Rt-1965-867
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1965-09-18 |
| Publisert: | Rt-1965-867 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 126 B |
| Parter: | Statsadvokat L.J. Dorenfeldt, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Ragnar Christophersen). |
| Forfatter: | Heiberg, Stabel, Endresen, Bendiksby, Berger |
| Lovhenvisninger: | Motorvognloven (1926) §17, §29 |
Dommer Heiberg: A, født xx.xx.1926, ble ved Nordfjord herredsretts dom av 7. mai 1965, avsagt av sorenskriveren med domsmenn, dømt til fengsel i 21 dager for overtredelse av motorvognlovens §29 annet ledd, jfr. §17 annet ledd. Han ble videre dømt til å betale saksomkostninger til det offentlige med 100 kroner. Saksforholdet fremgår av herredsrettens domsgrunner.
A har anket til Høyesterett over lovanvendelsen og saksbehandlingen.
Herredsretten har dømt A for to forhold: å ha forsøkt å kjøre bilen opp på veien, og å ha sittet ved rattet mens bilen ble slept av en annen bil fra X til Y. Jeg behandler disse forhold hver for seg.
Forsøket. Herredsretten redegjør i sin dom for hvordan en annen person hadde tatt domfeltes bil og manøvrert den på forskjellig vis «med den følge at bilen kjørte langs en jordbakke ved siden av vegen og så ble stående med fronten oppover mot fjellsida og med bakhjulene i en forsenkning. Bilen hadde fått en god del skade, bensintanken var revet løs og bensin rant ut, eksosanlegget var revet vekk, høyre forskjerm og begge støtfangere var skadd, og bilen hadde revet med seg 8-10 meter nettinggjerde og piggtråd som var fast i bilen og hadde viklet seg rundt venstre bakhjul og kardangen. Nettingen og piggtråden måtte klippes løs».
Om domfeltes forhold heter det så: «Under arbeidet med å få nettingen og piggtråden vekk og med å få bilen ned på vegen, har tiltalte, etter det som er godtgjort, satt seg inn i bilen ved rattet og startet motoren. Han mente å få hjulene til å svive så en lettere kunne få nettingen vekk. Meningen må også ha vært å prøve om bilen ved bruk av motoren lettere kunne bringes ned på vegen. Det viste seg imidlertid at det ikke lyktes å få hjulene til å svive. Folk som var kommet til stede, hjalp til ved å løfte bilen og å støtte den så den ikke veltet, idet den sto med en helning av om lag 30 grader, og det lyktes da å få klippet vekk nettingen og piggtråden og å få bilen ned på vegen. - Retten mener at tiltalte ved å forholde seg som nevnt har forsøkt å kjøre bilen og at hans forhold går inn under motorvognlovens §17 annet ledd.»
Den fremstilling som her er gitt, gir etter min mening ikke tilstrekkelig grunnlag for å prøve om A med rette er dømt for å ha forsøkt å kjøre bilen. Således fremgår det ikke klart om bilen teknisk var i kjørbar stand, og heller ikke om den i den stilling den stod i, overhodet kunne kjøres, jfr. kjennelse av Høyesteretts
Side:868
kjæremålsutvalg i Rt-1964-1420. Uttrykket «å få hjulene til å svive» synes å tyde på at hjulene ikke hadde kontakt med bakken.
Å starte motoren og å få hjulene til å svive for å få vekk nettingen som hadde satt seg fast, er i og for seg ikke et straffbart forsøk på å kjøre bilen. Sett på denne bakgrunn er det heller ikke klart hva det ligger i setningen: «Meningen må også ha vært å prøve om bilen ved hjelp av motoren lettere kunne bringes ned på veien.» Jeg savner her en nærmere redegjørelse for om bruken av motoren for å få fjernet nettingen og kjøringen ned på veien i tilfelle kunne skje som én sammenhengende operasjon. Likeledes mangler en mer detaljert drøftelse av de subjektive betingelser for straff i relasjon til de spørsmål jeg her har nevnt.
Jeg finner etter dette at dommen på dette punkt må oppheves på grunn av feil ved saksbehandlingen.
Slepingen. På dette punkt finner jeg at anken må forkastes, idet jeg i likhet med herredsretten viser til dommen i Rt-1953-1027. Slepingen fant sted over en strekning på ca. 2 kilometer, og herredsretten har funnet at slepingen ikke var uten faremomenter.
Jeg antar at Høyesterett ber fastsette en særskilt straff for dette forhold, og at den må settes til fengsel i 21 dager.
Imidlertid foreligger det etter min mening i dette tilfelle så vidt spesielle forhold at det er forsvarlig å gjøre straffen betinget. A hadde uten egen skyld fått sin verdifulle bil fullstendig ramponert ved en annens uvettige kjøring, og herredsretten uttaler at han trolig har ment at det var påkrevet at han personlig var med på å få bilen brakt til Y. Slepingen fant sted med kort line - noe over 1 favn -, og veien var på det nærmeste helt flat med ganske svake kurver. Farten var ikke stor, bare noe over marsjfart, og det var neppe annen trafikk på veien. Selv om jeg som herredsretten må bygge på at det krevdes adskillig aktpågivenhet fra A's side, og selv om slepingen som nevnt ikke har vært uten faremomenter, har disse neppe vært særlig fremtredende. Under disse forhold er det etter min mening verken av spesial- eller generalpreventive grunner nødvendig å fullbyrde fengselsstraffen.
Jeg stemmer for denne
dom:
1. Herredsrettens dom oppheves for så vidt A er dømt for å ha forsøkt å kjøre motorvogn under påvirkning av alkohol.
2. For det forhold han for øvrig er kjent skyldig i, settes straffen til fengsel i 21 - tjueen - dager.
Fullbyrdelsen av straffen utstår i medhold av straffelovens § 52 flg. med en prøvetid av 2 - to - år.
Dommer Stabel: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Endresen, Bendiksby og Berger: Likeså.
Av herredsrettens dom (sorenskriver W. Wahr Fareth med domsmenn):
- - -
Side:869
Da bilen var kommet ned på vegen, ble den slept av en annen bil fra X til Y. Herunder satt tiltalte ved rattet i sin bil. Etter det som er kommet fram, må retten gå ut fra at slepetauet - kjettingen, var kort, slik at avstanden mellom vognene bare ble noe over 1 favn. Vegen fra X til Y, anslagsvis 2 kilometer, er på det nærmeste helt flat og det er bare ganske svake kurver. Det er opplyst at tiltaltes bil etter skadene ikke kunne svinge til venstre. Farten under slepingen har ikke vært stor, bare noe over marsjfart. På den tid slepingen foregikk, noe før kl. 0100, har det neppe vært annen trafikk på vegen. Retten må imidlertid legge til grunn at det likevel krevdes atskillig aktpågivenhet fra tiltaltes side under slepingen for at denne skulle bli gjennomført uten uhell. Slepingen har ikke vært uten faremomenter. Foruten tiltalte var det 3 andre personer i den slepte bil.
Retten antar under henvisning til Høyesteretts dom i Rt-1953-1027 at tiltalte ved å sitte ved rattet i sin bil under slepingen av bilen fra X til Y har kjørt motorvogn i lovens forstand, slik at også dette forhold rammes av motorvognlovens §17 annet ledd.
Når det gjelder utmålingen av straffen er retten etter tilhøva - formannen under atskillig tvil - blitt stående ved ikke å sette høyere straff enn aktor har foreslått, 21 dagers ubetinget fengsel.
I skjerpende retning er lagt vekt på de generalpreventive omsyn. Det vises også til at tiltalte er en mann i moden alder.
I formildende retning er tatt omsyn til at det etter tiltaltes forklaring gjaldt en verdifull bil og at han ville prøve å berge bilen ut av den uheldige stilling B hadde bragt den i. Tiltalte har trolig ment at det var påkrevet at han personlig var med på å få bilen bragt til X. - - -