Rt-1966-1398
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1966-10-20 |
| Publisert: | Rt-1966-1398 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 719/1966 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Thrap, Helgesen, Stabel |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §67, Straffeloven (1902), Straffeloven 1902 ikrafttredelseslov (1902) §28, Midl lov om regulering av byggevirksomhet (1955) §7, §36 |
Dommerne Thrap, Helgesen og Stabel.
Valdres herredsrett avsa 8. juli 1966 dom med slik slutning:
«A blir for misferd mot lov av 9/12 1955, §7, 3. leden, jfr. kronprinsregentens res. av 15/2 1957 §1, dømt til ei bot til statskassen på kr. 200 - to hundre - subsidiært fengsel i 5 - fem - dagar.
Denofa - Lilleborg - Funksjonærenes Ferieklubb - blir med heimel i dei same reglane, jfr og §10, 2 leden, 2. punktum i l. av 9/12 1955, dømt til å tola ei inndragning på kr. 5 000 - femtusen - til fordel for statskassen.»
I sin anke til gunst for de domfelte anførte statsadvokaten:
«Det fremgår av saken at politiet 17/3-1966 utferdiget forelegg mot A for uaktsom overtredelse av nevnte lov av 9/12-1955 §7 tredje ledd og herredsretten har også bedømt hans forhold som uaktsomt, ikke som forsettlig. Av foreleggets faktiske beskrivelse fremgår at nevnte A som formann i vedkommende klubb uten byggeløyve i løpet av tidsrommet høsten 1963 til våren 1964 lot oppføre et hyttebygg på omlag 95 kvm. gulvflate, og det fremgår videre at herredsretten har lagt det samme faktiske forhold til grunn.
Straffen for uaktsom overtredelse er i nevnte lov av 9/12-1955 §7 tredje ledd an gitt til bøter og ifølge straffelovens §67 siste ledd er da foreldelsesfristen ett år. Foreldelsesfristen antas å måtte regnes fra avslutningen av oppføringen av nevnte bygg,
Side:1399
jfr. dom i Rt-1930-781. Foreldelsesfristen ansees ikke avbrutt på noen måte i tidsrommet våren 1964 til foreleggets utferdigelse 17/3 1966. Jeg anser det derfor på det rene at straffeansvar for uaktsom overtredelse i nærværende sak var foreldet og at herredsretten derfor skulle ha frifunnet A.
Når det således antas å være riktig at A skulle ha vært frifunnet, antas det ikke å være adgang til å idømme inndragning. Jeg viser forsåvidt til dom i Rt-1966-17: Påtalemyndigheten mot Valdres Ungdomsherberge.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg uttalte:
«Kjæremålsutvalget finner at anken delvis må tas tilfølge.
Når det gjelder domfellelsen av A er Utvalget under henvisning til statsadvokatens begrunnelse enig i at straffekravet er foreldet. Frifinnelsesdom vil for så vidt bli avsagt.
Derimot er Utvalget ikke enig med statsadvokaten i at det på grunn av straffekravets foreldelse ikke er adgang til å idømme inndragning. Skyldspørsmålet er i dette tilfelle avgjort mot domfelte. Forholdet er derfor et annet enn det som lå til grunn for dommen i Rt-1966-17 som statsadvokaten har henvist til. Utvalget viser i denne sammenheng også til regelen i straffelovens ikrafttredelseslov §28, tredje ledd, hvoretter adgangen til inndragning etter straffelovens §36 ikke er gjenstand for foreldelse. Denne regel ville miste enhver betydning etter den lovtolking som statsadvokatens anke er bygget på. Etter dette vil det bli avsagt særskilt beslutning om avvisning av anken for så vidt angår inndragningsspørsmålet.
Dommen er enstemmig.»