Rt-1966-1404
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1966-11-11 |
| Publisert: | Rt-1966-1404 |
| Stikkord: | Obligatoriske rettsforhold |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 240 B/1966 |
| Parter: | Olav Soelberg mot Margit Soelberg (advokat Kaare Eikenes). |
| Forfatter: | Nygaard, Heiberg, Stabel |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §234, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915), §16, §3, Husleieloven (1939) §39 |
En begjæring om utkastelse på grunn av manglende leiebetaling var i medhold av tvangsfullbyrdelseslovens §234 tredje ledd sammenholdt med husleielovens §39 tatt til følge av Oslo namsrett ved kjennelse av 29. juni 1966. Lagmannsretten stadfestet 23. september 1966 namsrettens avgjørelse. Det var uttalt i begrunnelsen at de motkrav saksøkte hadde gjort gjeldende, ikke kunne bringes i motregning for skyldig husleie.
Etter kjæremål opphevet Kjæremålsutvalget lagmannsrettens kjennelse og hjemviste saken til ny behandling i lagmannsretten.
Høyesteretts kjæremålsutvalg uttalte bl.a.:
Namsretten og lagmannsretten synes her å bygge på den tolking av tvangsfullbyrdelseslovens §234 tredje ledd at det - selv i tilfelle hvor begjæringen er begrunnet med påstått mislighold av leiebetalingen - ikke er nødvendig å ta standpunkt til påståtte motkrav fra leierens side som ledd i vurderingen av om den påberopte hjemmel for fortsatt besittelse er åpenbart uholdbar. Denne lovtolking er etter Utvalgets mening ikke riktig. Man viser om dette til kjennelse inntatt i Rt-1950-394 der det i Utvalgets begrunnelse bl.a. heter:
«Lagmannsrettens avgjørelse bygger på at en leietaker som begjæres utkastet etter tvangsfullbyrdelseslovens §234, 3 fordi leien ikke er betalt, i motsetning til hva der gjelder etter tvangsfullbyrdelseslovens §16 har adgang til å påberope seg motkrav, selv om motkravene ikke er erkjent eller rettskraftig avgjort. I denne forståelse av loven er Kjæremålsutvalget enig. Bestemmelsen i tvangsfullbyrdelseslovens §16 forutsetter at det foreligger tvangsgrunnlag for utkastelse jfr. tvangsfullbyrdelseslovens §3, 9 og har ikke anvendelse når det spørres om vilkårene er til stede for den ekstraordinære adgang til utkastelse som tvangsfullbyrdelseslovens §234, 3 hjemler.»
Da lagmannsrettens kjennelse således etter Utvalgets mening
Side:1405
bygger på en uriktig lovtolking, må den oppheves uten at det blir nødvendig for Utvalget å gå inn på de andre anførsler som er gjort gjeldende fra den kjærende parts side.