Rt-1966-502
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1966-04-23 |
| Publisert: | Rt-1966-502 |
| Stikkord: | Skatter og avgifter |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 97 B/1966 |
| Parter: | Kristian Fribakk mot Gildeskål kommune (høyesterettsadvokat Aage Holm). |
| Forfatter: | Heiberg, Anker, Stabel |
| Lovhenvisninger: | Skattebetalingsloven (1952) §49, §5, Tvistemålsloven (1915) §404, Skattebetalingsloven (1952) |
Dommerne Heiberg, Anker og Stabel.
Herredskassereren i Gildeskål utferdiget pålegg om trekk i Kristian Fribakks lønn fordi Fribakk hadde unnlatt å foreta forskuddstrekk for Bjarne Karlsen. Bodø namsrett avgjorde at Karlsen var å anse som lønnstaker med Fribakk som arbeidsgiver. Hålogaland lagmannsrett stadfestet namsrettens kjennelse. Høyesteretts kjæremålsutvalg opphevet lagmannsrettens kjennelse og hjemviste saken til ny behandling ved lagmannsretten, se Rt-1965-763.
Lagmannsretten avsa deretter kjennelse med slik slutning: «Pålegget av 23. juni 1964 om skattetrekk i Kristian Fribakks lønn opprettholdes for kr. 375 - trehundreogsyttifem - kroner utgjørende unnlatt forskottstrekk for 1963 vedkommende Bjarne Karlsen. - Saksomkostninger tilkjennes ikke.»
Fribakk påkjæret denne kjennelse.
Høyesteretts kjæremålsutvalg uttalte:
«Kjæremålsutvalget finner at kjæremålet ikke kan føre frem.
Etter kompetansereglen i tvistemålslovens §404 kan kjæremål i et tilfelle som dette bare begrunnes med at lagmannsretten har gjort saksbehandlingsfeil eller tolket en lovforskrift uriktig. Den kjærende parts anførsler må trolig oppfattes derhen at han mener lagmannsretten har bygget på en uriktig tolking av §5 nr. 1 i skatteinnbetalingsloven av 21. november 1952 når flertallet er kommet til at det besto et tjenesteforhold mellom ham og motparten. Etter utvalgets oppfatning er det imidlertid ikke holdepunkt for å anta at lagmannsretten har tolket loven uriktig. Herom bemerkes:
De to dommere som utgjorde lagmannsrettens flertall, har gitt hver sin begrunnelse for resultatet, men de har bygget på i hovedtrekkene det samme faktum når det gjelder kontraktsforholdet mellom Fribakk og Karlsen og arten av det arbeid som Karlsen utførte på Fribakks bygg. Det er således lagt til grunn at Fribakk i 1963-64 lot oppføre et nybygg etter egen skisse ved hjelp av flere arbeidere som han selv engasjerte, blant dem Karlsen. Karlsen var engasjert til å sette opp grunnmur og lettvegger av betong. Han ble ifølge avtalen lønnet med timebetaling. Han hadde utstrakt frihet til å bestemme sin egen arbeidstid, arbeidet ble utført over et lengre tidsrom, og han stod under utførelsen ikke under noe permanent tilsyn av Fribakk. Men det er lagt til grunn at Fribakk etter avtalen hadde adgang til å føre tilsyn og gi instruksjoner. I hvilken grad denne adgang ble benyttet, er uklart.
Det faktum lagmannsretten således har bygget på, er etter utvalgets mening ikke uforenlig med at det mellom Fribakk og
Side:503
Karlsen besto et tjenesteforhold av den art som forutsatt i skatteinnbetalingslovens §5 nr. 1. Den konkrete vurdering om at kontraktsforholdet var et tjenesteforhold i lovens forstand - en vurdering som i atskillig grad beror på et skjønn - kan utvalget ikke prøve. Det samme gjelder vurderingen om at det ikke forelå noen fritaksgrunn etter skatteinnbetalingslovens §49 nr. 1.
Lagmannsrettens begrunnelse er utførlig og tilstrekkelig. Noen saksbehandlingsfeil er ikke påvist.
Etter dette må kjæremålet forkastes.
Utvalget er enig i lagmannsrettens avgjørelse av spørsmålet om saksomkostninger, og antar at det på grunn av sakens særlige art heller ikke bør tilkjennes saksomkostninger for kjæremålsutvalget.
Utvalgets kjennelse er enstemmig.»