Rt-1966-837
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1966-06-16 |
| Publisert: | Rt-1966-837 |
| Stikkord: | Vegtrafikkloven, Motorvognloven, Trafikkregler, Pliktmessig avhold |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 98 |
| Parter: | Statsadvokat Anton Hiorth, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Harald Scholdager). |
| Forfatter: | Eckhoff, Leivestad, Stabel, Bendiksby, Thrap |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1887), Motorvognloven (1926) §17, Motorvognloven (1926), Veitrafikkloven (1965), Straffeprosessloven (1887) §377 |
Dommer Eckhoff: Politimesteren i Haugesund forela 1. februar 1966 A, født xx.xx.1941, en bot for overtredelse av motorvognloven §17 første ledd annet punktum og trafikkreglene §16 nr. 2 første punktum.
Grunnlaget for forelegget var «at tiltalte mandag den 17. januar 1966 ca. kl. 13 kjørte servicebil L 9490 fra privat vei som ikke var åpen for alminnelig ferdsel og ut på Visnesveien på Karmøy uten å ha vist tilbørlig forsiktighet eller vært mest mulig aktpågivende idet han ikke i tide ble oppmerksom på og fikk stoppet for moped L 36081 som kom kjørende vestover Visnesveien og som han hadde vikeplikt for, med den følge at det oppsto kollisjon og føreren av mopeden ble påført skader».
Da forelegget ikke ble vedtatt, ble saken sendt Karmsund herredsrett til behandling etter straffeprosessloven §377 fjerde ledd. Men ved dom av 30. mars 1966 ble A frifunnet og tilkjent saksomkostninger.
Politimesteren i Haugesund har påanket frifinnelsen. Det hevdes i ankeerklæringen at tiltalte skulle ha vært dømt for overtredelse av trafikkreglene §16 nr. 2 første punktum. Det er en uriktig lovanvendelse når herredsretten har ment at den vei tiltalte kjørte ut fra var «åpen for alminnelig ferdsel». Det er etter politimesterens oppfatning en kjensgjerning at veien ikke blir brukt av almenheten og at den heller ikke er bestemt for det. Det er også anket over at tiltalte ble frifunnet for overtredelse av motorvognloven §17 første ledd annet punktum. Det er etter politimesterens mening stilt for små krav til den forsiktighet og aktsomhet som en fører plikter å vise etter loven. Det kan således, er det hevdet, ikke være noen unnskyldning for tiltalte at kollisjonen kunne ha vært unngått om mopedkjøreren kan ha hatt for stor fart. På dette punkt er det også anket over at domsgrunnene synes mangelfulle og uklare. Retten burde etter politimesterens mening ha gitt en mer utførlig beskrivelse av de vanskelige forhold på åstedet.
Jeg antar at anken må forkastes. Når det gjelder spørsmålet om overtredelse av trafikkreglene §16 nr. 2 første punktum, har herredsretten bemerket at bestemmelsen ikke kan anvendes i saken, fordi den private vei tiltalte kom kjørende ut fra var åpen for alminnelig ferdsel. Om dette spørsmål hadde retten da først uttalt: «Retten skal bemerke at aktor har gjort gjeldende at den private vei som tiltalte kjørte på ikke er åpen for alminnelig
Side:838
ferdsel, mens forsvareren er av motsatt oppfatning. Etter de foreliggende opplysninger er retten av den mening at den private vei må karakteriseres som en vei som er åpen for alminnelig ferdsel. Langs veien ligger 8 bolighus, og dessuten er det opplyst at veien er en gammel felles gårdsvei og sjøvei for alle oppsittere på Hinderaker.» Det ville ha vært ønskelig om det hadde foreligget opplysninger om bredde, trafikk, vedlikehold m.v. jfr. dommer i Rt-1936-884 og Rt-1965-672, men da det ikke er anket over saksbehandlingen på dette punkt, er det ikke adgang til å gå nærmere inn på disse spørsmål. Herredsrettens beskrivelse av veien er knapp, men man kan ikke ut fra domsgrunnene slutte at lovanvendelsen er uriktig.
Når det gjelder anken over frifinnelsen for overtredelse av motorvognloven §17 første ledd annet punktum, må man bygge på at tiltalte ikke hadde vikeplikt overfor mopedkjøreren. Anken gjelder her som nevnt både lovanvendelsen og saksbehandlingen. Jeg viser til herredsrettens redegjørelse for tiltaltes kjøring, og jeg finner at det ikke hefter feil ved lovanvendelse eller saksbehandling.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Leivestad: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Stabel, Bendiksby og Thrap: Likeså.
Av herredsrettens dom (sorenskriver Erling Bauge med domsmenn):
- - -
Retten skal bemerke at aktor har gjort gjeldende (se sitatet i Høyesteretts dom) - - -
Når den private veien må anses som å være åpen for alminnelig ferdsel, kommer bestemmelsen i trafikkreglenes §16 nr. 2, første punktum ikke til anvendelse.
Angående tiltaltes kjøring er det bevist at han kjørte servicebil L 9490 med en annen bil på slep. Sleperen var ca. 3 meter lang og han kjørte langsomt på den private veien i unnabakke ned mot Visnesveien. Da han var ca. 2 meter fra Visnesveien stanset han helt opp, og den bilen han hadde på slep trillet innpå servicebilen slik at avstanden mellom bilene bare var 1 meter. Tiltalte lot så servicebilen trille videre frem mot Visnesveien så langt at forhjulene kom frem til kanten av veien, og bilens forparti med støtfanger kom inn på veien, men da fikk han øye på mopeden som kom fra hans venstre side, og han stanset servicebilen på et par sentimeter. Retten mener at tiltalte ved anledningen kjørte meget aktsomt og forsiktig.
Det var meget glatt og isete føre på kollisjonstiden, og mopedkjøreren har forklart at han kjørte med en hastighet på 20-30 km i timen da han fikk øye på servicebilen som kom fra hans høyre side. Mopedkjøreren bremset, og mopeden fikk han vridd noe til venstre, men den
Side:839
skrenset og gled slik at hans høyre fot slo i mot høyre parti av støtfangeren på servicebilen. Etter rettens mening ville mopedkjøreren ha kunnet svinge klar av tiltaltes bil hvis det ikke hadde vært på grunn av det glatte føre. - - -