Rt-1967-1426

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1967-11-27
Publisert:	Rt-1967-1426
Stikkord:	Ekspropriasjon
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 139/1967
Parter:	Røldal-Suldal Kraft A/S (advokat Anders Ringnes - til prøve) mot Røldal Ysteri og dets leverandører (høyesterettsadvokat Knut Lassen).
Forfatter:	Eckhoff, Nygaard, Endresen, Leivestad, Berger
Lovhenvisninger:	Skjønnsprosessloven (1917) §46, Vassdragsreguleringsloven (1917) §16, §19, Vassdragsloven (1940) §104, §105, §55, §63

Dommer Eckhoft: Ved stevning av 15. mai 1963 krevet Røldal-Suldal Kraft A/S i medhold av skjønnslovens §46, vassdragsreguleringslovens §16 og §19, vassdragslovens §55, §63, §104 og §105 og kongelig resolusjon av 21. desember 1962 skjønn holdt for bl.a. å få avgjort om og i hvilken utstrekning grunneiere og rettighetshavere tilkom erstatning i forbindelse med reguleringen av Røldal-Suldalvassdragene.

Det er opplyst at setring og ysting fra gammel tid har vært en viktig næring i Røldal, og særlig har driften fra Valldalen vært av betydning. Fra 1927 har Røldal hatt eget geitostysteri på festet grunn, og ysteriet har mottatt melk fra andelshavere i ysteriet og fra leverandører som stod utenfor laget. Det er i saken opplyst at det i de senere år har vært 43 andelseiere og 26 leverandører.

Røldal-Suldal Kraft A/S har fått adgang til å demme opp Valldalsvatnet til et magasin. Oppfyllingen av magasinet fører med seg at hus og beiter tilhørende 13 setereiere og andelshavere i Valldalen helt eller delvis blir lagt under vann, og eksproprianten erkjente at setereierne tilkom erstatning for skade på eiendom og tap i næring. Dessuten blir en elv, Rispo, lagt i tunnel, og Røldal Ysteri, som tok vann til en turbin og driftsvann for

Side:1427

øvrig fra elven, ble skadelidende. Kraftselskapet tilbød seg som tiltak å stille til disposisjon en elektromotor eller, om ysteriet måtte ønske det, vederlag i penger, og videre tilbød selskapet seg vederlagsfri levering av kraft og sikring av tilstrekkelig vann til forsyning av bedriften. Dermed mente eksproprianten at laget hadde fått sitt tap dekket.

Andelslaget, som fant at levering av melk fra Valldalssetrene var et vilkår for lønnsom drift, hadde et annet syn på saken. Det besluttet å nedlegge driften av ysteriet fra høsten 1965 og å kreve erstatning for det tap det led som følge av inngrepet i Valldalen.

Samtidig ble det reist krav på vegne av de øvrige andelshavere og av leverandører, som fortsatt hadde setre i behold, mot eksproprianten for tap de led ved for fremtiden å måtte levere melk til andre meierier på ugunstigere vilkår enn til Røldal Ysteri.

Ved skjønn avhjemlet ved Ryfylke herredsrett 3. april 1965 ble setereierne i Valldalen tilkjent årlig erstatning for tap i næring, ysteriet fikk en engangserstatning basert på nedleggelse av driften, men leverandørenes og andelshavernes erstatningskrav ble avvist.

Det ble fra begge sider krevet overskjønn ved Ryfylke herredsrett, og de erstatningskrav som forelå til behandling kan deles i følgende grupper: 1. Setereierne i Valldalen krevet at underskjønnets erstatninger skulle forhøyes, og at det ved fastsettelsen av næringstapet bl.a. skulle legges til grunn Røldal Ysteris avregningspris. 2. Andelslaget Røldal Ysteri krevet erstatning for anlegget, leide fallrettigheter i Rispo og for driftstap m.v. fordi tilførslene fra setrene falt bort. 3. De øvrige leverandører til Røldal Ysteri, iberegnet de andelshavere som ikke direkte ble berørt ved oppdemmingen, krevet erstatning for det tap de mente å ha lidt.

Røldal-Suldal Kraftselskap A/S eller eksproprianten krevet nedsettelse av takstene for setereierne (1). Selskapet påstod for øvrig at Røldal Ysteri ikke hadde krav på erstatning for at melken fra en del av setrene uteble, og at laget ikke tilkom erstatning utover de tilbudte tiltak (2). Endelig påstod selskapet erstatningskravet fra leverandørene avvist (3).

Overskjønnet ble avhjemlet våren 1966. Jeg nevner først at setereierne ble tilkjent erstatning, og at disse avgjørelser er endelige. Røldal Ysteri ble tilkjent erstatning for skadevirkningen av inngrepet mot setereierne i Valldalen. Men overskjønnsretten antok at det ikke burde fastsette erstatningen på grunnlag av nedleggelsen av ysteriet fra høsten 1965, og erstatningen ble gitt i form av et årlig pengetilskudd, som etter hva partene er enige om skal betales hva enten ysteriet måtte bestemme seg for å fortsette eller å nedlegge driften. Når det gjelder leverandørene hadde underskjønnsretten som allerede nevnt avvist deres krav med den begrunnelse at det ikke var rettslig hjemmel for dem. Overskjønnet kan ikke ses å ha gitt noen nærmere

Side:1428

begrunnelse for sitt standpunkt, men det er klart at de heller ikke ved overskjønnet er tilkjent erstatning.

Overskjønnet, avhjemlet 3. mars 1966 angående takstnummer 157 Røldal Ysteri, har denne slutning:

«Påstand, erstatning for:

1. Fast anlegg, d.v.s. bygninger, maskiner og inventar av enhver art.

2. Leiede fallretter i Risbuelven.

3. Goodwill.

Erstatningsfastsettelse:

Erstatning, årlig kr. 20.000,-

Hertil kommer 25 % tillegget.

Overskjønnets merknad:

Man har bygget på at driften kan fortsette.

For øvrig viser man til de alminnelige merknader foran under avsnitt G. Røldal ysteri, hvor også er omhandlet de tiltak som eksproprianten etter forutsetningene skal utføre.»

Jeg nevner at skjønnet ble avsagt under dissens idet et mindretall stemte for at erstatningen skulle begrenses til 15.000 kroner i året.

Røldal-Suldal Kraft A/S har anket over overskjønnet til Høyesterett. Anken gjelder rettsanvendelsen og saksbehandlingen. Det hevdes at det må være en uriktig rettsanvendelse når det er tilkjent ysteriet erstatning for skadevirkningene ved Valldalsmagasinet. Det inngrep fra ekspropriantens side, som var rettet mot ysteriet ved å frata det ledningen fra Rispo, er erstattet ved tilbudet om en likeverdig løsning. Setereierne i Valldalen har fått erstattet sitt tap i næringen, og ysteriet har etter ekspropriantens mening ikke krav på særskilt erstatning på grunnlag av at leveringen fra setrene uteble. Ysteriet har etter vedtektene ikke krav på at setereierne skal fortsette stølsdriften. Melkemengden ved ysteriet er av årsaker som intet har med reguleringen å gjøre gått tilbake, men det har ikke utløst noe erstatningskrav fra ysteriets side overfor de setereiere som har sluttet å levere. Ysteriet kunne heller ikke reise noe krav på erstatning mot en regulant som kjøpte opp eller eksproprierte stølene, hevdes det.

Angrepet på saksbehandlingen går ut på at skjønnsgrunnene er uklare og selvmotsigende. De 13 setereiere har som nevnt fått full erstatning. Skjønnsgrunnene kan imidlertid oppfattes slik at kraftselskapet også skal være ansvarlig overfor de øvrige andelshavere som ikke blir berørt av oppdemmingen. I denne sammenheng er det gjort gjeldende at overskjønnsretten har unnlatt å drøfte andre viktige spørsmål: Det er pekt på ekspropriantens anførsel om at ysteriet som stølsdriften har utviklet seg i senere år ikke var levedyktig. Det er ikke tatt standpunkt til anførslen om at opptagelse av drift på nedlagte støler og åpning av drift på nye i områder, som er blitt tilgjengelige ved tiltaksveger, ville kompensere tapet av Valldalen. Det er heller ikke tatt hensyn til at ysteriet er gammeldags, nedslitt og uten

Side:1429

kapital til fornyelser, og retten har overhodet ikke vært inne på det aktuelle alternativ, transport av melken til Haukelid for ysting der.

Røldal-Suldal Kraft A/S har nedlagt påstand:

«Prinsipalt: Røldal Ysteri og dets andelshavere har ikke krav på erstatning for nedlegging av setre i Valldalen. Ryfylke herredsretts overskjønn av 3. mars 1966 angående fastsettelse av erstatning til Røldal Ysteri oppheves.

Subsidiært: Ryfylke herredsretts overskjønn av 3. mars 1966 oppheves.

I begge tilfeller: Røldal Ysteri tilpliktes å betale sakskostnader for Høyesterett.»

Røldal Ysteri har prinsipalt krevet overskjønnet stadfestet.

Det er hevdet at overskjønnsrettens, og for så vidt også underskjønnsrettens, avgjørelse er riktig når ysteriet er tilkjent erstatning som følge av neddemmingen. Man må se inngrepet i Rispo og inngrepet i Valldalen i sammenheng og tilkjenne ysteriet som part i skjønnet erstatning for alle ulemper som følger av ekspropriasjonen. Under enhver omstendighet må man som overskjønnsretten tilkjenne erstatning på det grunnlag at de 13 andelshavere pliktet å levere melk til ysteriet og var i ferd med å gjøre det, da ekspropriasjonssaken ble fremmet. Når laget ble unndratt en vesentlig del av det råstoff fremstillingen av ost bygget på, var det et tap som eksproprianten pliktet å dekke på lagets hånd, uansett om setereierne for sin del hadde fått erstatning. Om man vil betegne det som er skjedd som et inngrep i en rettighet tilkommende laget eller som en rettsvernet interesse er uten betydning.

Når det gjelder ekspropriantens anke over saksbehandlingen, hevdes det at heller ikke den kan føre frem. Det er laget, ikke andelshaverne personlig, som er tilkjent erstatning. De øvrige anførsler om ysteriets levedyktighet, spørsmålene om kompensasjon ved ny stølsdrift og om transporten, er vurdert ved overskjønnsrettens uttalelse om at forutsatt at ysteriet nyttiggjorde seg tilbudet og tilskuddet kunne det fortsatt drive regningssvarende.

Subsidiært og for det tilfelle at kraftselskapets anke fører til opphevelse av overskjønnet, er det hevdet at det er en feil ved rettsanvendelsen, når ikke leverandørene er tilkjent erstatning. Leverandørene må enten de er andelshavere eller ikke tilkomme erstatning fordi de oppnår lavere priser ved levering til Haukelid og dessuten pådrar seg høyere utgifter til transport. I denne forbindelse er det hevdet at kraftselskapet under konsesjonsforhandlingene hadde forpliktet seg til å dekke deres tap, jfr. St. prp. nr. 29 (1962-1963) 57 pkt. 10.

Ysteriets og leverandørenes påstand lyder:

«1. Ryfylke herredsretts overskjønn av 3. mars 1966 stadfestes i den utstrekning det er påanket. For det tilfelle overskjønnet oppheves påstås ny sammensetning av overskjønnet.

2. Subsidiært: Røldal Ysteris leverandører som ikke berøres av

Side:1430

Røldal/Suldal-reguleringens virkninger i Valldalen har krav på erstatning.

3. Røldal Ysteri og dets leverandører tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett.»

Røldal-Suldal Kraft A/S har hevdet at det ikke er noe grunnlag for leverandørenes krav, og selskapet har i alt vesentlig vist til begrunnelsen i underskjønnet. I tilknytning til motanken har eksproprianten nedlagt denne påstand:

«I. Overskjønnet for Røldal Ysteri stadfestes i den utstrekning det er påanket.

II. Røldal Ysteris leverandører har ikke krav på erstatning.

III. Røldal-Suldal Kraft A/S tilkjennes sakskostnader for Høyesterett.»

Det er til bruk for Høyesterett holdt bevisopptak ved Hardanger herredsrett. Ved bevisopptaket har formannen og to styremedlemmer i Røldal Ysteri gitt forklaring om seterdriften og om ysteriet. Det er ikke fremkommet nye opplysninger av betydning, og saken foreligger i samme skikkelse for Høyesterett som den forelå for overskjønnsretten.

Jeg behandler først Røldal-Suldal Kraft A/S' anke over rettsanvendelsen. Den del av overskjønnets begrunnelse anken gjelder er følgende uttalelse: «Overskjønnsretten ser det slik at eksproprianten er ansvarlig så vel overfor andelshaverne som overfor ysteriet for de skadevirkninger av Valldalsmagasinet det her er tale om. Den nødvendige årsakssammenheng antas å være til stede også overfor ysteriet, idet ekspropriasjonen overfor andelshaverne får direkte skadevirkninger for ysteriet gjennom det rettsforhold andelshaverne står i til ysteriet.»

Det rettsforhold overskjønnsretten her sikter til og som de tretten setereiere og andelshavere står i til ysteriet, er ikke nærmere utredet fra skjønnsrettens side, men det er utvilsomt lagets vedtekter det siktes til. Kort gjengitt sies det i §1 at meieriets formål er å ta imot og å omsette andelshavernes melk på beste måte. I §2 kreves det at en andelshaver må eie matrikulert jord, og at han må betale kr. 350 for andelen. Vedtektenes §6 har en bestemmelse om at ved salg av gården skal selgeren sørge for at den nye eier overtar selgerens rettigheter og forpliktelser i laget. Hvis selgeren ikke skaffer et skriftlig tilsagn fra kjøperen, eller andelshaveren melder seg ut av laget, eller ikke leverer melk de første fem år, skal han betale ysteriet 400 kroner for tapt driftsgrunnlag. I §13 er det fastsatt at andelshaverne plikter å levere ysteriet all melk som de kan levere utenom eget forbruk, og at ingen andelshaver uten styrets samtykke kan selge melk til andre. Og §15 bestemmer at slutter en andelshaver uten lovlig grunn å levere, skal han betale vederlag som bestemt i §6.

Etter min mening kan Røldal Ysteri ikke kreve erstatning av den grunn at tilførslene av melk fra de 13 setereiere i Valldalen er falt bort. Jeg finner det naturlig å ta utgangspunkt i at en bedrifts råstofftilgang ofte kan bero på skiftende og usikre

Side:1431

faktorer, og at muligheten for svikt normalt må antas å være en del av bedriftens egen risiko. Den omstendighet at tidligere leverandører slutter å produsere eller å levere kan ikke gi en bedrift rett til erstatning, og jeg nevner i denne sammenheng at Røldal Ysteri har mottatt betydelige melkemengder fra produsenter som ikke var andelshavere, og som ikke hadde påtatt seg noen forpliktelse til å levere. De 13 setereiere hadde nok som andelshavere en vedtektsmessig plikt til å avgi melken til laget, men ysteriet hadde etter vedtektene ikke krav på at setereierne skulle fortsette driften. Fant den enkelte andelshaver å burde innskrenke, nedlegge eller gå over til annen drift fordi han anså geitehold ulønnsomt eller for byrdefullt, hadde han adgang til det. Og andelshavere som opprettholdt produksjon av melk, hadde etter vedtektenes §6 et meget begrenset ansvar for manglende levering til ysteriet.

Under de her nevnte omstendigheter og etter det som for øvrig er opplyst om forbindelsen mellom Valldalssetrene og Røldal Ysteri, kan jeg ikke finne at ysteriet har noe krav på erstatning, fordi setrene er blitt ekspropriert med derav følgende opphør av melkeleveringer.

Jeg kan heller ikke se at kraftselskapet kan bli ansvarlig med den begrunnelse at fordi om ysteriet er part i saken som følge av ekspropriasjonen vedrørende Rispo, må laget ha krav på å få dekket alle ulemper, også det tap som meldte seg ved ekspropriasjonen i Valldalen. Det er ingen sammenheng mellom det tap ysteriet har lidt ved at elven ble lagt i tunnel og inngrepet overfor setereierne. Jeg viser her til avgjørelser i Rt-1958-646, 1966 275, og 1967 195.

Mitt resultat er dermed blitt at overskjønnet som påstått av kraftselskapet må oppheves på grunn av feil ved rettsanvendelsen, og jeg har derfor ikke foranledning til å gå inn på de påståtte mangler ved skjønnsgrunnene.

Jeg går deretter over til den subsidiære anke fra leverandørene, de gjenværende andelshavere og de øvrige leverandører. Det følger av hva jeg har sagt om Røldal Ysteri at leverandørenes krav ikke kan føre frem, og jeg kan heller ikke se at kravet kan bygges på de påberopte uttalelser fra ekspropriantens side som er gjengitt i proposisjonen.

Etter dette har Røldal Ysteri ikke krav på erstatning for det tap som skyldes ekspropriasjonen i Valldalen enten laget måtte bli stående ved beslutningen om nedlegning av driften eller akter å gjenoppta den. Det er imidlertid ennå ikke klart om ysteriet måtte tilkomme erstatning på det grunnlag at tilbudet fra kraftselskapet ikke dekker ysteriets tap av vannrett og ledning fra Rispo. Det kan derfor tenkes at partene vil la dette spørsmål prøve ved overskjønnsretten. I så fall finner jeg ikke at det er tilstrekkelig grunn til å bestemme at skjønnsretten skal ha en annen sammensetning enn tidligere.

Jeg antar at saksomkostningene for Høyesterett bør oppheves.

Side:1432

Jeg stemmer for denne

dom:

1. Ryfylke herredsretts overskjønn av 3. mars 1966 angående fastsettelse av erstatning til Røldal Ysteri oppheves.

2. Røldal Ysteri og dets andelshavere og leverandører har ikke krav på erstatning i anledning av ekspropriasjonen av setre i Valldalen.

3. Saksomkostninger for Høyesterett tilkjennes ikke.

Dommer Nygaard: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Endresen, Leivestad og Berger: Likeså.

Av overskjønnet (sorenskriver Reidar Borge, formann med skjønnsmenn):

Røldal Ysteri er et andelslag som ble opprettet i 1927. Ysteriet har leiekontrakt på 99 år med rett til tomt og vannkraft fra Rispoelven. Det er ført opp ysteribygning med ystehall, kontor, lager og hybler, et mindre 1 1/2 etasjes hus og en utsalgsbod. Ysteriet som bare yster geitost, foredlet i 1953 ca. 440.000 kg geitemelk. Etterhvert har leveransene til ysteriet sunket betraktelig, slik at det i løpet av en 12 års periode, til 1964, er gått ned til ca. det halve eller 205.000 kg. Tilskuddet fra setrene i Valdalen har vanligvis utgjort ca. 1/3 av melkeleveransen. Røldal Ysteri har betalt mere for melkekiloen enn det nærmeste ysteri på Haukeli. Det har etterhvert økt det direkte salg fra ysteriet, slik at dette i 1964 utgjorde 95 % av alt salg.

Andelshaverne har besluttet å nedlegge ysteriet fra utgangen av sesongen 1965, idet de mener at det ikke er grunnlag for lønnsom drift når Valdalsmelken faller bort. Opphøret av eller innskrenkningene i melkeleveransene fra Valdalen er en direkte følge av det nye Valdalsmagasinet, og på dette grunnlag holdes eksproprianten ansvarlig for de følger som ysteriets nedleggelse fører med seg.

Eksproprianten hevder på sin side at det eneste erstatningsmessige tap ysteriet har som følge av reguleringen er at det mister sin vannkraft fra Risbuelven. For å avbøte denne skade har eksproprianten oppstillet denne forutsetning:

«Røldal-Suldal Kraft A/S vil påta seg som tiltak å stille til disposisjon en elektromotor med tilsvarende størrelse eller like sterk som nåværende turbin, eller om ysteriet skulle ønske det en erstatning tilsvarende hva en elektromotor koster. Videre vil selskapet vederlagsfritt levere kraft til driften av motoren. Leveringen gjelder for bygslingstiden, jfr. kontrakt av 2. april 1927. Videre påtar selskapet seg å anlegge vanninntak for fullt tilstrekkelig vannforsyning for ysteriet.»

Overskjønnsretten ser det slik at eksproprianten er ansvarlig så vel overfor andelshaverne som overfor ysteriet for de skadevirkninger av Valdalsmagasinet det her er tale om. Den nødvendige årsakssammenheng antas å være til stede også overfor ysteriet, idet ekspropriasjonen overfor andelshaverne får direkte skadevirkninger for ysteriet gjennom det rettsforhold andelshaverne står i til ysteriet.

Side:1433

Når det gjelder fastsettelsen av erstatningen, mener imidlertid overskjønnsretten seg ubundet av vedtaket om nedleggelse av ysteriet. Det skal ytes full erstatning til ysteriet, men man kan ikke se at andelshaverne ved å beslutte nedleggelse kan binde retten til å måtte fastsette erstatningens størrelse på dette grunnlag. Overskjønnsretten må uten videre kunne gå ut fra at driften ville kunnet ha fortsatt med tilskudd fra eksproprianten. Vil en slik ordning med et årlig tilskudd av en størrelse som etter rettens mening gir full erstatning, bli rimeligere for eksproprianten enn erstatning på basis av ysteriets nedleggelse, har eksproprianten krav på at tilskuddsordningen legges til grunn ved erstatningsfastsettelsen.

Overskjønnsretten har vurdert disse spørsmål meget nøye. Etter gjennomgåelsen av de opplysninger retten har fått om ysteriet, ikke minst de fremlagte regnskaper, er rettens flertall kommet til det resultat at med et årlig tilskudd på kr. 20.000,- pr. år, vil ysteriet kunne fortsette driften som før og med like godt resultat som før selv om melkeleveransene fra Valdalen innskrenkes eller endog helt opphører. - - -

Overskjønnsrettens mindretall, rettens formann samt skjønnsmennene Furuholmen og Jacobsen, har funnet at et tilskudd på kr. 15.000,- pr. år vil være full erstatning ved siden av de ytelser som eksproprianten har tilbudt.

Man er enstemmige om at en erstatning på kr. 20.000,- pr. år + de tilbudte ytelser er lavere enn hva erstatningene ville ha andratt til om andelshavere og ysteri skulle ha fått erstatninger på basis av ysteriets nedleggelse. - - -