Rt-1967-192
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1967-02-18 |
| Publisert: | Rt-1967-192 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 20B/1967 |
| Parter: | Statsadvokat Anton Hiorth, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Harald Schjoldager). |
| Forfatter: | Endresen, Roll-Matthiesen, Gaarder, Bendiksby, Thrap |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1887) §332, Straffeloven (1902) §195, §227, §228, §176, §196, §207, §39B, §39, §62, §86, Lakseloven (1930), Kringkastingsloven (1933) |
Dommer Endresen: A som er født xx.xx.1910, ble ved Hålogaland lagmannsretts dom av 22. november 1966 dømt for forbrytelser mot straffelovens §195 første ledd annet straffalternativ, §196, §207, §227 og §228 sammenholdt med §62 til en straff av fengsel i 3 år og 6 måneder med fradrag av 124 dager for utholdt varetektsfengsel. Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold, herunder tidligere ilagte straffer, vises til lagmannsrettens domsgrunner.
Statsadvokaten i Troms og Finnmark har påanket dommen fordi han mener at straffen er for lavt utmålt. Domfelte har på sin side anket over saksbehandlingen og over utmålingen av straffen som han finner for streng.
Jeg er kommet til at begge anker må forkastes.
Domfeltes hustru og hans datter som er fornærmet i saken, nektet i medhold av straffeprosesslovens §176 å avgi forklaring
Side:193
for lagmannsretten og ble dimittert; i et tidligere brev til politimesteren hadde hustruen bedt om at de måtte bli fritatt for å møte i lagmannsretten fordi de ikke orket å møte domfelte, og vist til de forklaringer de hadde gitt. Datterens tidligere rettslige forklaring og to politiforklaringer og hustruens politiforklaring ble deretter i medhold av straffeprosesslovens §332 sjette ledd og med forsvarerens samtykke opplest. Det fremgår av domfeltes ankeerklæring at han mener at dette er en saksbehandlingsfeil. Jeg er ikke enig i dette. I rettsboken er det i tilknytning til lagmannsrettens beslutning om opplesning uttrykkelig anført at retten fant det utvilsomt at opplesning av forklaringene ville bidra til sakens opplysning, og at den etter omstendighetene fantes aldeles ubetenkelig. Jeg kan ikke finne at det foreligger noesomhelst grunnlag for å sette denne vurdering til side. Jeg viser i denne forbindelse til Høyesteretts kjæremålsutvalgs bemerkninger i kjennelse av 9. juni 1954, gjengitt i Rt-1954-573 flg.
Domfelte har ytterligere anført at det etter hans mening foreligger uoverensstemmelser mellom datterens oppleste politiforklaring og rettslige forklaring; den sistnevnte gir etter domfeltes mening ikke dekning for at han i tiden fra mai 1963 til mai 1965 hadde jevnlige samleier med datteren. Jeg går ikke nærmere inn på dette, idet det dreier seg om et under skyldspørsmålet hørende bevisspørsmål som Høyesterett ikke kan prøve.
Når det gjelder ankene over straffutmålingen, anser jeg det utelukket at domfeltes anke for å få straffen nedsatt kan tas til følge. Mer tvilsomt kan det være om ikke straffen bør skjerpes. Domfelte har gjort seg skyldig i alvorlig seksuelt misbruk av datteren som begynte da denne var ca. 10 år, og vedvarte i 8 år, og ble gjennomført ved pågående etterstrebelser og skremmende trusler. På den annen side er domfelte i den rettspsykiatriske erklæring som er avgitt i anledning av saken, intellektuelt karakterisert som en sinke med IQ på ca. 80, og han er ytterligere redusert ved at han høsten 1964 hadde en alvorlig hjerneblødning. Etter en samlet vurdering er jeg blitt stående ved at det ikke foreligger noe åpenbart misforhold mellom de straffbare handlinger og den idømte straff. Jeg nevner i denne forbindelse at statsadvokatens påstand for lagmannsretten gikk ut på en straff av fengsel i 4 år. Etter dette må også påtalemyndighetens anke forkastes.
Etter lagmannsrettens dom har domfelte sittet ytterligere 88 dager i varetektsfengsel.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Ankene forkastes.
I straffen fragår 212 - to hundre og tolv - dager for varetektsfengsel.
Dommer Roll-Matthiesen: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Gaarder, Bendiksby og Thrap: Likeså.
Side:194
Av lagmannsrettens dom (lagmann Sigmund Walen, lagdommer E. Wessel Holst og hjelpedommer Mauritz-Arne Talseth):
Tiltalte A er født i X. Han har ingen utdannelse utover folkeskolen, og har senere vært fisker og et par år sjømann inntil han i 1939 flyttet til Y kommune, hvor han kjøpte et småbruk. Han har senere ernært seg som fisker og småbruker. Ble gift i 1943 og har 4 barn i alderen 22, 19, 15 og 10 år, hvorav han underholder de to yngste.
Tiltalte oppgir sin formue liggende i gård og hus til ca. kr. 20 000,- og har årlig en inntekt på ca. 6 000 kroner.
Ved Hålogaland lagmannsretts dom av 25/4 1947 ble han dømt etter straffelovens §86 og landsv.l. til 5 års tvangsarbeid. En del av straffen er sonet - til 6/12 1949 og reststraffen ettergitt ved benådning ved kgl. res. av 9/12 1949.
Ellers er han bøtelagt 2 ganger - i 1961 for overtredelse av kringkastingsloven og i 1962 for overtredelse av lakseloven. Bøtene henholdsvis kr. 30 og kr. 150 er betalt.
Tiltalte har nektet seg straffskyldig.
Ved tiltalebeslutning av 20. oktober 1966 har statsadvokaten i Troms og Finnmark satt han under tiltale ved Hålogaland lagmannsrett til fellelse etter
1. straffelovens §195 første ledd, 2. straffalternativ -
for å ha hatt samleie med et barn under 14 år, derved at han i tiden 1957 til 17/8 1961 i Y og omegn hadde jevnlige samleier med sin datter B, f. 1947.
2. straffelovens §196 -
for å ha hatt utuktig omgang med noen som var under 16 år, derved at han i tiden 17/8 1961 til 17/8 1963 i Y og omegn hadde jevnlige samleier med sin datter B,
3. straffelovens §207, 2. straffalternativ -
for å ha hatt samleie med slektning i nedstigende linje, derved at han i tiden 1957 til mai 1965 i Y og omegn hadde jevnlige samleier med sin datter B,
4. straffelovens §227
for i ord eller handling å ha truet med et straffbart foretagende som kunne medføre høyere straff enn 1 års hefte eller 6 måneders fengsel, under sådanne omstendigheter at truselen var skikket til å fremkalle alvorlig frykt, - - -
b) derved at han fredag den 22. juli 1966, ute på vollen på sin bopel i Y, truet med å stikke sin hustru fru A med et gjødselgrep, idet han truende i fullt sinne holdt gjødselgrepet med tinnene rettet mot hustruen, hvilken trusel var skikket til å fremkalle alvorlig frykt hos hustruen,
5. straffelovens §228 -
for å ha øvet vold mot en annen person eller på annen måte å ha fornærmet ham på legeme,
derved at han fredag den 22. juli 1966 ute på vollen på sin bopel i Y med flat hånd slo sin datter B på venstre side av ansiktet.
Lagretten er forelagt 6 hovedspørsmål i samsvar med tiltalebeslutningen.
Ved lagrettens kjennelse, som retten legger til grunn, er tiltalte kjent skyldig i alle tiltalens poster unntatt post 4 a, og han vil således bli å
Side:195
dømme for forbrytelser mot strl. §195 første ledd, §2. straffalternativ, 196, 207, 227 og 228, sammenholdt med strl. §62, og å frifinne for tiltalen etter strl. §227 forsåvidt angår tiltalens post 4 a.
Ved straffutmålingen har retten i skjerpende retning lagt vekt på at misbruket av datteren har vart i ca. 8 år fra piken var i ti årsalderen. Retten legger også til grunn at tiltalte har vært pågående i sin etterstrebelse, og har satt skrekk i datteren ved å true henne til ikke å røpe forholdet
Den trusel han er kommet overfor hustruen, og som han er kjent skyldig i, var også egnet til å skremme både henne og den øvrige familie, og den var den direkte årsak til at saken ble anmeldt og de straffbare forhold rullet opp.
I formildende retning er tatt hensyn til at tiltalte fra naturens hånd er svakt åndelig utrustet. De oppnevnte rettspsykiatriske sakkyndige har funnet at hans IQ er på ca. 80, som svarer til 12-13 års trinnet, og videre har de funnet at han er en person med mangelfullt utviklede og varig svekkede sjelsevner. Han hadde en alvorlig hjerneblødning høsten 1964 og de sakkyndige antar at denne har satt han atskillig tilbake både fysisk og mentalt. Han har uføretrygd.
Lagretten er videre forelagt to tilleggsspørsmål med sikte på sikring i samsvar med strl. §39b nr. 3, jfr. strl. §39 nr. 1 og 2. Det første er besvart bekreftende, det annet benektende og sikringspåstanden faller dermed bort. - - -