Rt-1967-363
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1967-03-29 |
| Publisert: | Rt-1967-363 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 36B/1967 |
| Parter: | Riksadvokatfullmektig Håkon Wiker, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Ragnar Christophersen). |
| Forfatter: | Rode, Heiberg, Endresen, Stabel, Gaarder |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1887) §283, Straffeloven (1902) §52, Motorvognloven (1926) §17, §29 |
Dommer Rode: Trondenes forhørsrett - dommerfullmektigen - avsa 30. januar 1967 dom med slik domsslutning:
«A dømmes for overtredelse av motorvognlovens §17 annet ledd
Side:364
jfr. §29, til fengsel i 24 - tjuefire - dager med fradrag av 1 dag for utholdt varetekt, og til å betale som bot til statskassen kr. 500,- femhundre kroner -, jfr. strl. §52 nr. 4. Fengselsstraffens fullbyrdelse utsettes med en prøvetid på 2 - to - år, jfr. strl. §52 nr. 1.»
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Politimesteren i Senja har anket over straffutmålingen idet han mener at det ikke foreligger slike særlige omstendigheter som kan begrunne anvendelsen av betinget fengselsstraff. Aktor for Høyesterett har utenom ankeerklæringen gjort gjeldende at dommen må oppheves fordi den forklaring som domfelte har gitt om det forhold siktelsen gjelder ikke fyller det krav som etter straffeprosesslovens §283 må stilles til en uforbeholden tilståelse. Forsvareren har erklært seg enig heri.
Jeg finner at dommen må oppheves av den grunn som aktor har gjort gjeldende. Domfeltes forklaring for forhørsrettens er i rettsboken protokollert slik: «Han ble gjort kjent med siktelsen og var villig til å forklare seg. Han forklarte seg i full overensstemmelse med sin politiforklaring av 27/11-66, dok. 7 6-7, som deretter ble lest opp for ham og vedtatt av ham som hans rettslige forklaring. Han erkjente å ha kjørt motorvogn påvirket i motorvognlovens forstand, og han samtykket i at saken ble pådømt i forhørsretten.» Ifølge den politirapport som det er vist til, har domfelte forklart at han drakk en halvflaske pilsnerøl og to halvflasker lys eksport i tiden mellom kl. 12.30 og 15 og en pjolter med et konjakkinnhold svarende til «en enkel konjakk» mellom kl. 15 og 18. Han innrømmet «å ha kjørt motorvogn med den alkoholmengde i kroppen som han foran har forklart at han har drukket».
Blodprøver tatt mellom 2 og 3 timer etter kjøringen viste i middelverdi en alkoholkonsentrasjon på 1,55 promille. Laboratoriet for alkoholanalyser har uttalt at det konsum som domfelte har oppgitt, ikke bare er for lite til å være i samsvar med analyseresultatet, men at det i 18-tiden, da kjøringen fant sted, sannsynligvis bare ville ha medført en alkoholkonsentrasjon på mindre enn 0,5 promille.
Etter dette antar jeg - og etter min mening i samsvar med en rekke tidligere avgjørelser av Høyesterett, jeg viser eksempelvis til Rt-1963-289 - at domfeltes forklaring for forhørsretten ikke kan anses som en uforbeholden tilståelse i lovens forstand.
Jeg stemmer for slik
kjennelse:
Forhørsrettens dom oppheves.
Dommer Heiberg: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Endresen, Stabel og Gaarder: Likeså.
Side:365