Rt-1967-715

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1967-06-02
Publisert:	Rt-1967-715
Stikkord:	Foreldelse av løsningsrett
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 61/1967.
Parter:	1. Isak T. Bø, 2. Lars Harbo (høyesterettsadvokat Jan Årstad) mot Gunvald Indrebø (advokat Einar Gramstad - til prøve).
Forfatter:	Eckhoff, Bendiksby, Roll-Matthiesen, Leivestad, justitiarius Terje Wold
Lovhenvisninger:	Foreldelsesloven (1896) §1, Jordskifteloven (1882) §47, §3, Foreldelsesloven (1896), Tvistemålsloven (1915) §180, Jordskifteloven (1950)

Dommer Eckhoff: To gårdbrukere, Isak T. Bø og Lars Harbo, krevde ved stevning uttatt sommeren 1965 dom mot en tredje gårdbruker, Gunvald Indrebø, for at de var eiere av nausttomter på hans eiendom. Under sakens gang for herredsretten endret saksøkerne sin påstand til en rett til innløsning av tomtene. De støttet sin påstand til en bestemmelse i en innmarksutskiftning av 1907 over gården Indre Bø i Randaberg. Ryfylke herredsrett gav medhold i dom av 30. mars 1966. Domsslutningen lyder:

«Isak T. Bøe og Lars Harboe har rett til innløsning av hver sin nausttomt i stranden på Gunvald Indrebø's eiendom slik som nærmere bestemt i utskiftning på gnr. 54 i Randaberg, påbegynt 19. april 1907 mot betaling av hver kr. 750,- - sju hundre og femti kroner.

Saksomkostninger tilkjennes ikke.»

Gunvald Indrebø, som bl.a. hevdet at kravet var foreldet, påanket avgjørelsen til Gulating lagmannsrett. Lagmannsretten avsa dom i saken 1. september 1966, og retten gav under dissens Gunvald Indrebø medhold i påstanden om at det forelå foreldelse. Domsslutningen lyder:

«1. Gunvald Indrebø frifinnes.

2. Saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett tilkjennes ikke.»

De to domsmenn, som dissenterte, kom til samme resultat som herredsretten og tiltrådte herredsrettens begrunnelse.

Isak T. Bø og Lars Harbo har anket over dommen til

Side:716

Høyesterett. Prinsipalt har de gjort gjeldende at lagmannsretten og for så vidt også herredsretten har tatt feil, når deres rett til nausttomt ble ansett som en løsningsrett. Den rette forståelse av utskiftningsrettens bestemmelse må være at retten ble pålagt motpartens eiendom som en servitutt. Det fastsatte beløp på 30 kroner var ingen betaling av naustretten; motparten må etter deres mening ha fått kompensasjon for den ved tildeling av jord. Beløpet må anses som en etterfølgende erstatning som forfalt til betaling når naustet ble oppført og tatt i bruk, fordi motpartens slått og beite på grunnen da falt bort. Dette synspunkt at nausttomten ble dem utlagt i 1907, finnes bekreftet i bestemmelsens ordlyd, og ved en sammenligning med beslektede rettigheter beskrevet i denne utskiftning og i en samtidig utskiftning av naboeiendommer. Dette at tomtene ble dem tildelt ved utskiftningen, gir også en naturlig forklaring på det forhold at retten ikke satte frist for innløsning, hva den pliktet å gjøre etter utskiftningsloven av 1882 §47. At retten ikke var undergitt foreldelse, stemmer endelig med rettsoppfatningen på stedet. Det er her vist til herredsrettens dom, til domsmennene i lagmannsretten som var enig med herredsretten, og til vitneuttalelser i saken.

Subsidiært er det hevdet at selv om man finner å burde betegne retten som en løsningsrett, er den ikke foreldet eller bortfalt. Som begrunnelse har de ankende parter i alt vesentlig vist til herredsrettens betraktninger.

De ankende parter har for øvrig fremholdt at de for sitt vedkommende har villet betale et høyere beløp enn det som ble fastsatt for 60 år siden. De har ikke hatt noe imot å betale det beløp som ble fastsatt av herredsretten, kr. 750, men da motparten har anført at det ikke er rettslig hjemmel for en skjønnsmessig forhøyelse av beløpet, har de latt spørsmålet falle.

Isak T. Bø og Lars Harbo har nedlagt påstand for Høyesterett:

«1. Isak T. Bø som eier av gnr. 54 bnr. 5 i Randaberg og Lars Harbo som eier av gnr. 54 bnr. 14 i Randaberg har rett til hver sin av de naustretter på Gunvald Indrebøs eiendom gnr. 54 bnr. 7 i Randaberg, som i utskiftningsforretning tinglyst 8. februar 1908 ble tillagt Torger Torgersen og Tønnes Bilstad, mot å svare erstatning kr. 30,- hver.

2. Gunvald Indrebø tilpliktes å betale Isak T. Bø og Lars Harbo saksomkostninger for herredsretten, lagmannsretten og bevisopptak til bruk for Høyesterett, og å betale det offentlige saksomkostninger for Høyesterett som om saken ikke var benefisert.»

Ankemotparten Gunvald Indrebø har hevdet at lagmannsrettens dom er riktig i begrunnelse og i resultat, og han har nedlagt påstand:

«Lagmannsrettens dom stadfestes, dog slik at Isak T. Bø og Lars Harbo tilpliktes å betale Gunvald Indrebø saksomkostninger for alle retter.»

Side:717

Det er til bruk for Høyesterett holdt bevisopptak ved Ryfylke herredsrett. Under bevisopptaket har partene og sju vitner gitt forklaring. Saken foreligger for Høyesterett i samme skikkelse som for lagmannsretten.

Jeg er kommet til det samme resultat som lagmannsretten og kan i alt vesentlig vise til lagmannsrettens begrunnelse.

Etter mitt syn er det ikke grunn til å anta at nausttomtene ble utlagt de ankende parters forgjengere Tønnes Bilstad og Torger Torgersen ved utskiftningen av 1907. Det er på det rene i saken at de for sine eiendommer hadde naust som lå utsatt for vær og vind, og at de derfor i utskiftningen ble forbeholdt tomter på Ingebret Andreassens eiendom som lå mer i ly. Jeg forstår da utskiftningsrettens bestemmelse slik at de ikke ble tildelt tomter, men at de fikk adgang til å kreve tomtene utlagt på Andreassens eiendom, om de ville betale det fastsatte vederlag på 30 kroner hver. Etter min mening må en slik rett anses som en fordring som går inn under foreldelsesloven §1, og den må være foreldet som begrunnet av lagmannsretten.

Jeg antar at de ankende parter må betale saksomkostninger for Høyesterett, jfr. tvistemålslovens §180 første ledd.

Jeg stemmer for denne dom:

Lagmannsrettens dom stadfestes.

I saksomkostninger for Høyesterett betaler Isak T. Bø og Lars Harbo - en for begge og begge for en - til Gunvald Indrebø 5.000 - fem tusen - kroner.

Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom.

Dommer Bendiksby: Jeg er enig med førstvoterende.

Dommerne Roll-Matthiesen, Leivestad og høyesterettsjustitiarius Terje Wold: Likeså.

Av herredsrettens dom (sorenskriver Kåre Høyland med domsmenn): - - -

Sakens forhistorie er denne:

Den 19. april 1907 ble en utskiftning på gården Indre Bø i Randaberg gnr. 54 påbegynt. Under denne ble forholdene vedkommende strandretten ordnet og utskiftningen sier herom:

«Sjøstranden. Med hensyn til baadnaust og lændepladse oplyses: Torger Torgersen har baadnaust paa egen eiendom ved skiftet mod Sande.

Tønnes Bilstad har baadnaust ved vestre side af Torger Torgersens naust. -»

og videre:

«Tønnes Bilstad forbeholdes en baadnausttomt ved ostre side af den til Henrik Ingebretsen, eller Henrik Johnsen forbeholdte tomt i samme størrelse, som foran angivet, mod en erstatning til grundeieren

Side:718

Ingebret Andreassen af 30 - tredive - kroner, der erlægges, naar tomten tages i besiddelse, under eksekutionstvang. Torger Torgersen forbeholdes en baadnausttomt ved ostre side af den foran til Tønnes Bilstad forbeholdte tomt i samme størrelse, som foran for øvrige tomter bestemt mod en erstatning til grundeieren Engebret Andreassen af 30 - tredive - kroner, der erlægges, naar tomten tages i besiddelse, under eksekutionstvang. Samtlige lodeiere forbeholdes baadstøer, hver midt for eget baadnaust.»

Tønnes Bilstad var i 1907 eier av bnr. 10.

Torger Torgersen var eier av bnr. 5, og Ingebret Andreassen av bnr. 7. Bnr. 14 ble utskilt fra bnr. 10 ved skylddeling av 23/8-1918, og i skylddelingen står det:

«Til den fraskilte del skal tilhøre en nausttomt i hovedbrugets strand, i henhold til den mellom opsiderne på gården vedlagde udskiftningsforetning.» - - -

Saksøkeren Isak T. Bøe som er 35 år har forklart at han overtok bruket etter sin far, Trygve T. Bøe i 1963 som hadde overtatt bruket etter sin far Torger Torgersen, og han hadde sittet med det i 37-38 år, fra omkring 1925. Saksøkerens far hadde sagt at de hadde rett på nausttomt på bnr. 7. Det hadde imidlertid ikke vært aktuelt å ta tomten i besittelse fordi bruket hadde naust fra før. Nå er det imidlertid blitt aktuelt. Isak Bøe's bror, Torger, har til hensikt å bygge naust på tomten. Isak Bøe hadde ikke talt med saksøkte om at han ville bygge naust, men Lars Harboe som hadde snakket med saksøkte underrettet Isak Bøe om at saksøkte ville protestere både mot at Harboe og Bøe fikk bygge, og da gikk de til saksanlegg.

Saksøkeren Lars Harboe har forklart at han overtok bnr. 14 i 1963 etter sin far Kristoffer Harboe som hadde hatt bnr. 14 fra omkring 1920. Før ham eide Osmund Rossavik bnr. 14 som han hadde kjøpt av Tønnes Bilstads enke Jorine Bilstad.

Lars Harboe hadde hørt av sin far at de hadde en naustrett, men han visste ikke hvor den var. Faren hadde så mye annet å stelle med og interesserte seg ikke for fiske. De hadde ikke båt. Men da Lars overtok undersøkte han utskiftningen og fant ut hvor han hadde retten. Han talte med saksøkte om det, og denne ga uttrykk for at der nok var en naustrett, men at det var bnr. 10 som hadde den. - - -

Der hvor saksøkerne hevder å ha naustrett har saksøkte dyrket i 1930-årene. Han har hatt åker der tidligere, men de senere år har han brukt det til beite. - - -

Retten bemerker:

Det kan etter rettens mening ikke sluttes noe sikkert av selve teksten i utskiftningsforretningen av 1907 om innholdet av retten. Uttrykket «forbeholdes» er et uttrykk som er meget brukt i gamle utskiftninger, riktignok helst om tidligere rettigheter som ikke forandres ved utskiftningen.

Retten må allikevel anta at det her dreier seg om en løsningsrett d.v.s. en rett for bnr. 5 og 10 til å kreve utlagt en nærmere bestemt nausttomt for sine bruk mot å betale den fastsatte sum.

Det er på det rene at såvel saksøkerne som saksøkte regnet med at kravet fremdeles bestod da Lars Harboe begynte å grave på sin tomt.

Side:719

Riktignok syntes saksøkte at det var urimelig at det nå bare skulle betales kr. 30,- pr. tomt, men inntil han hadde vært hos h.r.advokat Ueland og blitt kjent med foreldelsesreglene anså han seg bundet av utskiftningen. «En utskiftning ble ansett som lov», sa han.

Spørsmålet om foreldelse av en løsningsrett har vært drøftet i teorien. Professor Gjelsvik har i sin tingrett knyttet foreldelsesspørsmålet sammen med rettsvernreglene slik at der tinglysingen gir rettsvern inntrer foreldelse ikke. Stub Holmboe går i sin kommentar til foreldelsesloven mot denne lære, og det samme gjør professor Augdahl i sin bok om obligasjonsrettens alminnelige del. Professor Brækhus og Axel Hærem antar også at en løsningsrett må kunne falle bort med foreldelse.

Spørsmålet har også vært oppe i flere dommer, retten viser således særlig til Rt-1923-202 flg.

Retten, og særlig rettens formann har vært i sterk tvil om hvorvidt saksøkernes rett er bortfalt ved foreldelse, men er kommet til at så ikke er tilfelle.

Retten legger herunder vekt på at naustretten ikke er stiftet ved avtale, men har sitt grunnlag i en bestemmelse av utskiftningsretten som et ledd i en utskiftningsordning for stranden som før hadde ligget i fellesskap mellom brukene under gnr. 54. I utskiftningen er det oppregnet en rekke bruk som har båtnaust fra før av, og som beholder sine naust eller sin naustplass uforandret. Det gjelder også for bnr. 5 og 10. Men dessuten opprettes det nye nausttomtretter. Bl.a. er det sagt at: «Henrik Ingebretsens bnr. 1 og Henrik Johnsen har baadnaust isammen - - - hvilke baadnaust de beholder, men når de bestemmer seg til at skilles forat anskaffe seg hver sit baadnaust, forbeholdes den af dem der tager udløsning - - - at opføre sit eget baadnaust - - - - mod en erstatning til grunneieren af 30 kroner - - - -.»

Og saksøkerne får også tillagt nye retter i tillegg til de gamle nausttomter de hadde fra før av, ventelig fordi deres gamle naust lå værhardt til, og fordi de nå, etterat stranden ikke lenger skulle ligge i fellesskap ikke hadde annen mulighet for å legge til og trekke opp båter enn ved sine gamle naust. For saksøkerne er det ikke satt noen tidsfrist for når de måtte eller kunne gjøre retten gjeldende, men Henrik Ingebretsen og Henrik Johnsen som delte naust, jfr. ovenfor, er gitt adgang til å ta nytt naust når de bestemmer seg for å skilles. For disse 2 vil neppe noen foreldelsesfrist begynne å løpe før de blir enige om utløsning og utflytting fra naustet. Det er imidlertid lite rimelig å tro at utskiftningsretten har ment å stille disse 2 i en særsilling. Retten kan heller ikke finne det avgjørende at der er fastsatt en utløsningssum. Der var vel ingen som i 1907-1908 tenkte seg, enn si forutså den veldige endring i verdien som er skjedd siden den gang, og dette ville etter rettens mening neppe kunne føre lenger enn til at saksøkte eller hans forgjengere kunne ha krevet at de som hadde rettene tok standpunkt til om de ville bruke retten og eventuelt til at betalingen for retten ble regulert.

Uten at retten forøvrig anser det for avgjørende for saken kan en heller ikke se bort fra at saksøkte selv var av den oppfatning at retten bestod, og domsmennene som selv er gårdbrukere i Randaberg mener at det er en alminnelig oppfatning i liknende forhold i bygda.

Side:720

Retten kan heller ikke finne at naustretten er bortfalt ved passivitet fra rettighetshavernes side. Det foreligger ikke her festnede forhold som rives opp ved at naustretten gjøres gjeldende eller som skulle ha gitt rettighetshaverne grunn til å fremme sine krav på et tidligere tidspunkt. Saksøkte har riktignok dyrket opp jorden der naustretten skal være, men for det ubetydelige areal retten omfatter, og i betraktning at saksøkte de senere år bare har brukt området til beitemark, vil den økonomiske virkning for saks økte om han må gi fra seg grunn til naustene være ubetydelig, bortsett fra den verdi som ligger i naustretten ved fritt salg, og som etter saksøktes mening ligger på 10-12.000 kroner.

Retten finner det klart at den naustrett som ble fraskilt bnr. 10 og tillagt bnr. 14 ved skylddelingen av dette bruk, er den i utskiftningen av 1907 omhandlede naustrett. Retten antar også at eieren av bnr. 10 hadde adgang til å skille naustretten fra bnr. 10, idet det ikke foreligger noe som skulle gi grunn til å anta at den på bnr. 14's hånd ville bli mere tyngende for bnr. 7.

Det er trukket inn i saken at saksøker Isak T. Bøe vil overdra naustretten til sin bror. Dette er imidlertid et forhold som ligger utenfor rettens vurdering i denne sak.

Saksøkerne har i stevningen og også under hovedforhandlingen gitt uttrykk for at de finner det rimelig at det nå betales mer for naustretten enn det som ble fastsatt i 1908. Det kan være tvilsomt om saksøkte har krav på en større godtgjørelse, men etter det standpunkt saksøkerne har tatt, og som også er gitt uttrykk i påstanden, antar retten at den har adgang til å fastsette en skjønnsmessig godtgjørelse, og setter den til kr. 750,-. - - -

Av lagmannsrettens dom (lagdommerne Jac. Wesenberg, H. F. Marthinussen og Jonas Madsø med domsmenn): - - -

Lagmannsretten - dens flertall, de tre lagdommere - er kommet til et annet resultat enn herredsretten, idet den finner at de løsningsrettigheter som ved utskiftningsforretningen av 1907 ble tillagt bnr. 5 og bnr. 10 må anses som slik «annen fordring», som etter foreldelseslovens §1 er gjenstand for foreldelse. Etter samme lovs §3 er foreldelsesfristen 10 år og forlengst utløpt.

Ifølge teori og rettspraksis er en løsningsrett underkastet foreldelse og dette gjelder også en tinglyst rett til fast eiendom, jfr. Rt-1923-202. Retten kan her vise til Stub Holmboes kommentar til foreldelsesloven (1946) side 26 flg., særlig side 32, og til det som er anført i Norsk Tingsrett av Brækhus og Hærem side 613 flg. og Augdahls obligasjonsrett (1963) side 125. Det som kan volde tvil i dette tilfelle, er etter lagmannsrettens mening det forhold at løsningsretten er etablert ved en offentlig utskiftning, slik det er fremhevet i herredsrettens dom. Lagmannsretten er imidlertid for sin del kommet til at det ikke er grunnlag for å stille en løsningsrett, etablert på denne måte i noen annen stilling i forhold til foreldelsesloven enn en vanlig kontraktsmessig løsningsrett, jfr. i denne sammenheng Christensens kommentar til jordskifteloven, 1962 side 222 note 5 og Gulating lagmannsretts kjennelse, inntatt i RG-1963-33. I denne forbindelse finner også retten grunn til å peke på at utskiftningsretten, etter det som er dokumentert

Side:721

av forretningen, ikke har satt noen frist for innløsningen i henhold til den dagjeldende utskiftningslov av 13. mars 1882 §47. Hvis dette hadde vært gjort, ville spørsmålet om foreldelse i det hele tatt ikke ha oppstått. Det synes å være enighet mellom partene om at den ankende part, eller hans rettsforgjengere, ikke kunne kreve innløsning. Isåfall må lovmotivet for foreldelse komme inn med stor styrke, idet de løsningsberettigede ellers ville kunne holde spørsmålet åpent på ubestemt tid.

Retten vil tilføye at det etter bevisførselen finnes godtgjort at den ankende part eller hans rettsforgjengere den hele tid har vært i besittelse av og disponert de to tomter som ankemotpartene hadde rett til å innløse. Tomtene har vært dyrket og benyttes nå til beite.

Etter sitt resultat med hensyn til foreldelsen finner retten det ikke nødvendig å ta standpunkt til spørsmålet om løsningsrettene også må sies å være falt bort på grunn av passivitet.

Lagmannsrettens mindretall, de to domsmenn, er kommet til samme resultat som herredsretten og tiltrer i alt vesentlig herredsrettens begrunnelse. - - -