Rt-1968-1117
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1968-11-09 |
| Publisert: | Rt-1968-1117 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 126B/1968 |
| Parter: | Statsadvokat Haakon Faanes, aktor mot 1. A, 2. B (forsvarer høyesterettsadvokat Johannes Meyer). |
| Forfatter: | Hiorthøy, Roll-Matthiesen, Stensrud, Bølviken, Bahr |
| Lovhenvisninger: | Løsgjengerloven (1900) §16, Straffeloven (1902) §257, §258, §62 |
Dommer Hiorhøy: I straffesak mot A, født xx.xx.1932, B, født xx.xx.1911, m.fl. avsa Kristiansund forhørsrett 23. juli 1968 dom med domsslutning:
«1. A dømmes for overtredelse av strl. §257, jfr. §258, jfr. §62 til fengsel i 6 - seks - måneder.
2. B dømmes for overtredelse av strl. §257, jfr. §258, jfr. §62 til fengsel i 120 - ethundreogtyve - dager.
- - -
A og B dømmes in solidum til å betale til Brunsvikens Reperbane A/S kr. 6.351,70 - sekstusentrehundreogfemtien 70/100. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen.
A - - - dømmes til in solidum å betale til Brunsvikens Reperbane A/S kr. 3.198,20 - tretusenethundrenittiåtte 20/100. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen.»
Saksforholdet og de domfeltes personlige forhold fremgår av forhørsrettens dom.
De domfelte har påanket dommen for så vidt angår straffutmålingen, idet de begge mener at fengselsstraffen burde ha vært gjort betinget. Domfelte nr. 1, A, anfører i ankeerklæring av 5. august 1968 at han «er tidligere ikke straffet for noen forbrytelse. En ubetinget straff og særlig en såvidt lang straff som seks måneder vil virke urimelig hardt og særlig gå ut over min familie, nemlig min hustru og tre barn, hvorav den eldste nå går i gymnaset. De andre barna er henholdsvis 12 og 7 år gamle. I tilfelle jeg må sone fengselsstraff må jeg regne med å miste stillingen som banemester i Kristiansund kommune som jeg har hatt siden 10. mai d.å.» Domfelte nr. 2, B, anfører i sin ankeerklæring og i skriv til forsvareren av 16. august 1968 bl.a. at det er første gang han er kommet i konflikt med straffeloven, at han er villig til å erstatte fornærmede den økonomiske skade han mener seg påført og at det vil bety en betydelig økonomisk belastning for domfelte og hans familie hvis han må sone straffen. Han har i sin tid måttet oppgi sitt egentlige yrke som maskinist (maskinsjef) på grunn av sjokkskade etter eksplosjon, og de dårligere lønnsforhold i land, i forbindelse med misbruk av alkohol og sykdom i hjemmet, har lagt til rette
Side:1118
grunnlaget for fristelsen til tyveri av de gjenstander som er omhandlet i dommen.
Forsvareren for Høyesterett har i tilslutning til dette bl.a. fremholdt at erstatning for begge domfeltes vedkommende nå i sin helhet er betalt, at det uten deres skyld er gått uvanlig lang tid hen, at den lette adgang til misbruk av alkohol på arbeidsstedet tør ha vært en medvirkende årsak til de straffbare handlinger, samt at det her dreier seg om eldre veltjente folk med gode attester for sitt forhold for øvrig.
Jeg er kommet til at ankene må bli å forkaste, og viser til de grunner forhørsretten har anført for at det i dette tilfelle ikke kan gis betinget dom. Jeg kan i det vesentlige tiltre det som her er sagt, og antar på samme måte som forhørsretten at hensynet til den alminnelige lovlydighet krever at fengselsstraffen fullbyrdes. Jeg har da, ved siden av det grove tillitsbrudd overfor arbeidsgiveren, særlig lagt vekt på at det dreier seg om forholdsvis betydelige verdier, at de straffbare handlinger er forøvet gjennom et lengre tidsrom og at de har vært planlagt og gjennomført på en forslagen og veloverveid måte. I samsvar med Høyesteretts praksis i saker av denne art antar jeg at de særlige forhold som kan anføres i formildende retning, i dette tilfelle ikke er tilstrekkelig tungtveiende til å kunne oppveie behovet for en streng reaksjon overfor tyveri og annen utroskap i forhold til gjerningsmannens arbeidsgiver. Jeg viser til Rt-1957-646, 1965 887, 1966 946 og 1549, 1967 864 og 1107 samt senest kjennelse av 5. september 1968 i Sak S. nr. 117/1968 (Thor Bergersen).*)
- ) Se foran side 958.
Til størrelsen av de utmålte straffer har jeg ikke funnet noe å bemerke.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Ankene for kastes.
Dommer Roll-Matthiesen: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Stensrud, Bølviken og Bahr: Likeså.
Av forhørsrettens dom (sorenskriver Rich. Tønnessen):
- - -
Siktelsene mot disse lyder slik:
Sikte de nr. 1, A:
«derved at han i tidsrommet fra juli/august 1967 til 7.3.1968, i - - - sammen med siktede nr. 2 og 3, ved flere anledninger har borttatt tauverk, bly, snurperinger til en samlet verdi av ca. 12.900.- fra sin arbeidsgiver - - - eller medvirket hertil.»
Siktede nr. 2, B:
«derved at han i tidsrommet juli/august 1967 til 7.3.1968, i - - - sammen med siktede nr. 1, ved flere anledninger har borttatt tauverk og bly til en samlet verdi av ca. kr. 9.450.- fra sin arbeidsgiver, - - -.»
- - -
Side:1119
Siktede nr. 1, som er født xx.xx.1932, er nu baneformann. Han er gift og forsørger hustru og 3 barn. Han oppgir at han er uformuende og at han nu tjener kr. 20.000.- pr år. Han ses bøtlagt 2 ganger: i 1953 for overtredelse av trafikkreglene og i 1966 for overtredelse av løsgjengerlovens §16.
Siktede nr. 2, som er født xx.xx.1911, er nu maskinsjef. Han er gift, og forsørger hustru og et barn. Han oppgir at han ikke har noen formue. Han regner med at hans stilling som maskinsjef (på en tråler) vil skaffe ham en inntekt på mellom kr. 36.000.- og kr. 40.000.- pr år. Han vites ikke tidligere tiltalt eller straffet. - - -
Nordmøre politikammer har foreslått følgende straffereaksjoner overfor de siktede: nr. 1 fengsel i 6 mndr., nr. 2 fengsel i 120 dager. Statsadvokaten har sluttet seg til dette.
Ad siktede nr. 1, A.
Retten nevner at siktede har vært ansatt ved fornærmedes bedrift i nærmere 20 år, hvorav ca. 15 år som formann.
Ved siktedes innen retten avgitte uforbeholdne tilståelse hvis riktighet bestyrkes av de forøvrig foreliggende omstendigheter, finner retten bevist at siktede har forholdt seg som beskrevet i siktelsen. - - -
Straffen for siktede nr. 1 settes til fengsel i 6 mndr. Retten betrakter tyveriene som flere forhold slik at strl. §62 er brakt til anvendelse. En nevner at en finner at forholdene rammes av bestemmelsen i strl. §258. Det må betraktes som grovt tyveri når det gjelder gjenstander til såvidt betydelige beløp. Det er også lagt vekt på at det gjelder tyveri fra en arbeidsgiver.
Ved fastsettelsen av straffen er det tatt hensyn til i særlig skjerpende retning at det dreier seg om tyverier av ganske betydelige verdier og til at hans opptreden må betraktes som et grovt tillitsbrudd overfor det firmaet som han var ansatt i. I formildende retning har en ikke funnet særlig å anføre. Det er riktignok så at han har mistet sin stilling, men det var jo noe han var fullt klar over ville bli konsekvensen av hans forbryterske handlemåte.
Retten har overveiet om det burde bestemmes at straffullbyrdelsen kunne utsettes idet spesialpreventive hensyn neppe skulle gjøre det påkrevet at straffen fullbyrdes. En er imidlertid kommet til at almene hensyn her så sterkt taler mot straffutsettelse, at en er kommet til at det ikke bør gis betinget dom. Å stjele fra en arbeidsgiver som vanskelig vil kunne gardere seg mot utroskap fra betrodde medarbeidere, bør det reageres strengt mot. Her er det også tatt i betraktning at det ikke gjelder en engangsforeteelse, men tyverier foretatt ved en rekke anledninger.
Ad siktede nr. 2, B.
Det er opplyst at siktede nr. 2 har vært ansatt som skiftformann og reparatør hos fornærmede i ca. 2 1/2 år.
Ved siktedes innen retten avgitte uforbeholdne tilståelse hvis riktighet bestyrkes av de forøvrig foreliggende omstendigheter, finner retten bevist at siktede har forholdt seg som beskrevet i siktelsen. En finner videre at forholdene rammes av de bestemmelser som de er henført under - også når de er henført under strl. §258, se det som er anført om dette for siktede As vedkommende. Tiltalte må etter dette bli å dømme. Det anses således bevist at siktede sammen med siktede A
Side:1120
har stjålet omkring 50 hesper nylontau, og iallfall 100, sannsynligvis 250 kg bly. Siktede har erkjent at gjenstandene ble tatt i vinnings hensikt og uten samtykke av fornærmede.
Straffen settes til fengsel i 120 dager.
Når det gjelder særlig straffskjerpende og særlig strafformildende omstendigheter, finner en å kunne henvise til det som er anført for siktede As vedkommende.
Også for siktede Bs vedkommende er en kommet til, dog under en viss tvil, at reaksjonen bør være ubetinget fengsel. En viser til det som er anført i så måte når det gjelder siktede A. - - -