Rt-1968-325

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1968-03-23
Publisert:	Rt-1968-325
Stikkord:	Farskapssak
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 37B/1968
Parter:	A (høyesterettsadvokat Knut Blom) mot B og hennes barn, f. 17 januar 1964 (høyesterettsadvokat Alf Nordhus).
Forfatter:	Gaarder, Heiberg, Hiorthøy, Helgesen, Thrap
Lovhenvisninger:	Lov om aldersgrenser for off tjenestemen (1956)0-§17, Lov om aldersgrenser for off tjenestemen (1956)0-§21, Lov om aldersgrenser for off tjenestemen (1956)0-§22

Dommer Gaarder: Senja herredsrett avsa 24. juli 1965 dom med denne domsslutning:

«I. De tre saksøkte: A, D og E frifinnes for farskapet til saksøker nr. 1, B's pikebarn, født xx.xx.1964.

II. Saksomkostninger idømmes ikke.»

B og hennes barn påanket dommen til Hålogaland lagmannsrett. I samsvar med §22 tredje ledd i loven om born utanom ekteskap av 21. desember 1956 ble anken rettet også mot D og E. Ved blodtypeundersøkelser foretatt under herredsrettssaken var imidlertid D's farskap erklært uforenlig med 1. arveregel i Rh-systemet og med 2. arveregel i Hp-systemet, og E's farskap uforenlig med 1. arveregel i MN-systemet. Ved kjennelse av 22. desember 1965 har derfor lagmannsretten i medhold av §22 tredje ledd i loven om born utanom ekteskap hevet (lagt bort) saken for disses vedkommende.

Lagmannsretten avsa dom den 8. desember 1966 med slik domsslutning:

«A er far til barnet C som B fekk den 17. januar 1964.

Sakskostnad blir ikkje pålagd.»

Det var dissens i lagmannsretten, idet en av dommerne, sorenskriver Nesheim, stemte for at A skulle frifinnes.

Om saksforholdet henvises til herredsrettens og lagmannsrettens domsgrunner.

A har påanket dommen til Høyesterett. Han har i det vesentligste henholdt seg til mindretallets uttalelser i lagmannsretten. Han mener at lagmannsrettens flertall ikke har lagt tilstrekkelig vekt på at det er på det rene at ankemotparten våren og forsommeren 1963 har hatt samleie med 4 menn innenfor et tidsrom av 6 uker, nemlig fra påske til siste helg i mai, og at disse samleier dels er foregått første gang hun møtte vedkommende, dels etter kort tids bekjentskap. Videre er det grunn til å tro at hun har hatt samleie med en mann som overnattet på hennes hotellrom i Æ kort tid etter påsken 1963. Disse forhold støtter den antagelse at ankemotparten har hatt samleie også med andre menn i den kritiske tid. Det anføres videre at ankemotparten på flere punkter har forklart seg uriktig for retten.

Den ankende, som har fått fri sakførsel med fritak for rettsgebyrer, har nedlagt slik påstand:

«Herredsrettens dom stadfestes og B dømmes til å betale saksomkostninger for lagmannsrett og Høyesterett til det offentlige som om saken ikke hadde vært benefisert.»

Side:326

B og hennes barn, som også har fått fri sakførsel for Høyesterett, har tatt til gjenmæle og har nedlagt slik påstand:

«1. Lagmannsrettens dom stadfestes.

2. A dømmes til å betale det offentlige sakens omkostninger for Høyesterett.»

Til bruk for Høyesterett er det avholdt bevisopptak ved Jæren herredsrett og ved Tromsø byrett. Ved Jæren herredsrett ble vitnet F avhørt, ved Tromsø byrett ble foruten partene A og B en rekke vitner avhørt. Blant disse finner jeg å burde nevne G, f. 1905, som har forklart at en ung pike sent påskeaften 1963 kom til hans hytte ved X og spurte om veien til Y. Piken var anspent og ute av balanse, og hun fortalte en historie som vitnet oppfattet som en sjalusihistorie. Etter det opplyste var piken ankemotparten B som sent på kvelden var tatt ut på egen hånd. Vitnet rådet henne til å gå tilbake til hytten hun kom fra - ca. 1 1/2 km borte, og slik ble det.

Jeg har funnet bevisvurderingen i saken tvilsom og vanskelig, men er blitt stående ved samme resultat som lagmannsrettens flertall, og slutter meg til dets begrunnelse. Det er helt på det rene at den ankende part har hatt samleie med ankemotparten til en tid som samsvarer med fødselen, og at det bortsett fra hennes vandel ikke foreligger omstendigheter som kan trekke farskapet i tvil. Det er på det rene at hun våren 1963 har hatt samleie med 3 andre menn, men av disse er de to utelukket ved blodprøve, og etter samleiet med den tredje blir svangerskapstiden for kort, nemlig maksimalt 237 dager. Ingen av disse kan således være faren. Det tvilsomme er imidlertid om man ikke på bakgrunn av den lettferdighet som samleiene med disse tre bærer bud om, må regne med som overveiende sannsynlig at hun i den kritiske tid også har hatt samleie med andre menn, og det ligger da spesielt nær å tenke på de første dagene etter påske, da hun bodde på - - - Hotell i Æ. Jeg er imidlertid enig med lagmannsretten (flertallet) i at det alt i alt ikke er grunnlag for å anta at den spesielle mannen som er nevnt her, H, har hatt samleie med henne, og ellers foreligger det ingen konkrete opplysninger som gir grunnlag for positivt å anta at hun har hatt forbindelse med noen annen mann. Jeg henholder meg i det hele til lagmannsrettens bemerkninger, og vil i tilslutning til dens uttalelse om at hennes samleier med de to tilfeldige gjestene på hytta ikke behøver å være representativt for hennes vanlige adferdsmønster, henvise til G's vitneprov som jeg har nevnt og som viser at hun påskeaften 1963, da disse samleiene hadde funnet sted, befant seg i en opprevet og anspent sinnsstemning. Hun har forklart at hennes tanke med den sene utflukt var å komme til en telefon og be faren komme og hente henne. Hun var lei seg fordi hun ikke fikk kontakt med den ankende part og følte seg tilsidesatt. Jeg ser det slik at hun følelsesmessig var sterkt knyttet til A.

På grunn av den tvil saken har voldt, finner jeg at saksomkostninger ikke bør tilkjennes.

Side:327

Jeg stemmer for denne

dom:

1. Lagmannsrettens dom stadfestes.

2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.

Dommer Heiberg: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Hiorthøy, Helgesen og Thrap: Likeså.

Av herredsrettens dom (sorenskriver Arne Hugaas):

- - -

Retten skal bemerke:

Det barn saken gjelder er født xx.xx.1964. Ifølge den fremlagte fødselsmelding var barnet, som er en pike, fullbåret. Det målte 51 cm og veiet 3750 gram.

Saksøker nr. 1 var førstegangsfødende, og hun ventet fødselen 6. januar 1964 - forøvrig det samme tidspunkt som distriktslegen i Lenvik har angitt i fødselsmeldingen. Hans angivelse bygger vel igjen på saksøker nr. 1's opplysninger om besvangrelsesdato og siste menstruasjon.

Det normale besvangrelsestidspunkt for et fullbåret barn, født xx.xx.1964, blir 22. april 1963. En regner da med gjennomsnittsvarigheten 270 dager.

F, Z, hadde et samleie med saksøker nr. 1 lørdag 25. mai 1963, hvilket samleie må sies å ligge utenfor den antagelige besvangrelsestid.

Påsken 1963 var fra 11. til 15. april 1963.

Ved saksøker nr. 1's og saksøkte nr. 2 D's forklaringer er det bevist at de påskeaften 13. april 1963 hadde et samleie i hytten ved X. Han hadde tidligere bare truffet henne gjennom saksøkte nr. 1, A, men han hadde ingen vanskeligheter med å oppnå samleie med henne, like etter at han kom til hytten.

Ved saksøker nr. 1's og saksøkte nr. 3, E's, forklaringer er det bevist at de påskeaften 13. april 1963 hadde et samleie i hytten ved X. Etter E's forklaring var ingen av dem beruset under samleie, og han oppfattet det slik at hun var svært villig til å innlate seg med han, tiltross for at de to ikke hadde møttes før.

Saksøkte nr. 2, D og saksøkte nr. 3, E, har således hatt samleier med saksøker nr. 1, B til den tid hun kan være blitt besvangret. Det foreligger imidlertid omstendigheter som gjør det lite trolig at noen av de to er faren.

Når det gjelder blodprøveundersøkelsene har Rettsmedisinsk Institutt i en erklæring av 15. januar 1965 gitt denne konklusjon:

«Etter desse blodtypane er D's farskap uforenlig med 1. arveregel i Rh-systemet og 2. arveregel i Hp-systemet og E's farskap er uforenlig med 1. arveregel i MN-systemet.» Erklæringen er avgitt etter foretatte kontrollundersøkelser.

Under henvisning til foranstående vil det bli avsagt dom for frifinnelse, forsåvidt angår de saksøkte nr. 2, D og saksøkte nr. 3, E.

Det står tilbake å foreta en vurdering av saksøkte nr. 1, A's, forhold, og dette har voldt retten noen tvil.

Side:328

Ved saksøker nr. 1's og saksøkte nr. 1's samstemmige forklaringer er det godtgjort at det i ethvertfall fra i januar 1963 bestod et forhold mellom dem og at de i tiden januar-mars 1963 i Æ hadde flere samleier. Det er også på det rene at hun var invitert med han på hytten ved X i påsken 1963.

Ved de to parters samstemmige forklaringer er det videre bevist at de i denne hytte 11. april 1963 hadde et samleie. Han har hevdet at han trakk seg tilbake før sedavgang, mens hun har forklart at han fullførte samleiet.

Ved disse forklaringer er det godtgjort at saksøkte nr. 1, A, har hatt det siste samleie med saksøker nr. 1 til en sådan tid at hun kan være blitt besvangret.

Etter erklæring av 13. april 1964 fra Rettsmedisinske Institutt er det ikke noe i veien for at saksøkte nr. 1, A, kan være far til barnet. Det foreligger ellers ikke noen omstendigheter som etter lov om barn utenom ekteskap, av 21. desember 1956 §21 første ledd, skulle utelukke hans farskap.

Etter det som foran er anført er det bevist at saksøker nr. 1 i den tid hun kan være blitt besvangret, har hatt samleier med flere enn saksøkte nr. 1. Det gjelder for det første de saksøkte nr. 2 og 3, for hvem det imidlertid avsies frifinnelsesdom.

Etter de opplysninger som er fremkommet under sakens behandling legger retten til grunn at saksøker nr. 1 må ha hatt samleie med flere menn enn de forannevnte tre saksøkte i den tid da hun er blitt besvangret, selv om det ikke er fremkommet bevis for samleie med bestemte menn, utenom disse tre.

Retten bemerker i denne forbinnelse at den ikke har funnet å kunne legge sin avgjørelse på saksøker nr. 1's egen forklaring. Både under saksforberedelsen og under sin første forklaring under hovedforhandlingen benektet hun å ha hatt samleier med de saksøkte nr. 2 og 3 på hytten ved X 13. april 1963.

Det var først etter å være foreholdt disse to saksøktes erkjennelse om samleier, at hun med ga at de kunne ha funnet sted, men at hun på grunn av beruselse ikke husket samleiene. Hun kan ikke høres med at hun ikke husker samleiene, selv om det nok under oppholdet i hytten ble konsumert adskillig alkohol. Samleiet med saksøkte nr. 2, D, fant sted kl. 12.00 om dagen og med saksøkte nr. 3, E, kl. 22.00 om kvelden. Sistnevnte har, som nevnt, forklart at ingen av de to var beruset ved samleiet. Det er bevist ved disse to saksøktes forklaringer at saksøker nr. 1 innlot seg med dem uten noen vanskelighet, til tross for at hun ikke hadde noe nærmere kjennskap til dem. E hadde hun overhodet ikke møtt før.

Retten legger videre til grunn at saksøker nr. 1 i ca. 1 uke etter påsken 1963 oppholdt seg på - - - Hotell, Æ, således at hun bodde der til omkring 21.-22. april 1963. Det er etter de fremkomne beviser helt klart at under hennes opphold der har der vært endel festing. hvorunder hun har hatt besøk av menn på sitt rom, bl.a. en mulatt som tilhørte hotellets orkester og H. Den siste har under bevisopptak 2. november 1964 ved Tromsø byrett forklart at han i denne tid en natt lå på saksøker nr. 1's rom, idet han sovnet på grunn av beruselse. Saksøker

Side:329

nr. 1 har nektet for at hun hadde samleie med han, og han har også nektet for dette.

J har som vitne under bevisopptak 12. februar 1965 forklart at han var tilstede sammen med H på saksøker nr. 1's rom på - - - Hotell, Æ, en kveld etter påske, hvor det ble drukket endel. Neste dag fortalte H han at han hadde overnattet på rommet, og vitnet forstod han slik at han i løpet av natten hadde hatt samleie med saksøker nr. 1.

Rettens inntrykk av saksøker nr. 1's fremferd i tiden fra 11. og frem til 20.-22. april 1963, da hun reiste hjem, er at den har vært adskillig preget av drikk og løssluppen kjønsmoral.

Uten at retten tillegger det noen stor betydning vil den gjenta at et samleie omkring 22. april 1963 vil gi en normal besvangrelsestid frem til 17. januar 1964, da barnet ble født. Fra siste menstruasjons første dag til fødselen blir det 292 dager.

Etter erklæring av 4. mai 1965 fra Rettsmedisinske Institutt er den statistiske indeks for sannsynligheten av saksøkte nr. 1, A's farskap, ca. 1,5.

Stortingets Justiskomite uttaler i Innst. O. XXII for 1956 på side 12:

«Ein dom på farskap bør ikkje gjevast utan domstolen kjenner seg tolleg trygg på at den oppgjevne mannen røynleg er barnefaren.»

Noen slik trygghet føler ikke retten i dette tilfelle, og finner under henvisning til lov om barn utenom ekteskap av 21. desember 1956 §21, 2. ledd å måtte avsi dom for frifinnelse, også for saksøkte nr. 1, A's, vedkommende. - - -

Av lagmannsrettens dom (lagmann Sigmund Walen, lagdommer Maurits Andersen og sorenskriver Håvard Nesheim):

- - -

Lagmannsretten legg til grunn det som begge partar har forklara, at dei låg med einannan i hytta ved X i påskehelga 1963, nøyare sagt natt til 11. april. Det vart ikkje nytta noko preventivt middel. Slik omstenda er, ser lagmannsretten ikkje grunn til å gå inn på spørsmålet om samlega var fullført.

Dersom barnet som vart født xx.xx.1964, er ei frukt av denne samlega, blir svangerskapstida 281 dagar. Det er nokså normalt for eit barn som veg 3750 gram og måler 51 cm ved fødselen. (I heradsrettsdommen står det 50 cm ein stad, men det er feil). Siste menstruasjonen føre fødselen tok til omkring 1. april 1963. Etter blodtypegranskingane er det ikkje noko i vegen for at A kan vere far til barnet. Farskapsindeksen hans er 1,5 og såleis nøytral. Det er i det heile ingen omstende som gjer det lite truleg at A er faren, jfr. §21 første leden i lova om born utanom ekteskap.

Det som kan valde tvil, er om ein etter dei opplysningane som har komme fram, må leggje til grunn at B har lege med andre menn som såleis kan vere far til barnet, jfr. §21 andre leden i lova.

Fleirtalet i lagmannsretten, lagmann Walen og lagdommar Andersen, ser saka slik:

Etter provføringa må det leggjast til grunn at B har lege med i allfall tre menn forutan A i tida frå april til juli 1963.

Side:330

At ho låg med D og E på hytta ved X, må vere på det reine etter det dei to sjølve har forklara, jamvel om B heile tida har nekta for det og sist under ankeførehavinga sa at ho ikkje kunne hugse noko om dette. Ein må her leggje til grunn at samlegene gjekk for seg medan ho var sterkt påverka av alkohol. Det var fire par på hytta frå onsdagskvelden til måndagskvelden, og på den tida gjekk det med 22 flasker Gin. Rett nok fekk del ein del gjester som vart verande over frå laurdagen til søndagen. Men somme av gjestene hadde og litt drikkevarer med. I alle høve gjekk dei meir eller mindre i ein rus det meste av tida - også B. Eit uttrykk for dette er det når ho karakteriserer situasjonen slik at dei gjorde ikkje skil på dag og natt. Det er i lys av denne situasjonen ein må sjå samlegene hennar med to av dei gjestene som kom til hytta, og ikkje ta dette som eit vanleg åtferdsmønster hos henne.

Den fjerde mannen som det er positivt opplyst at B hadde samlege med, er F. Ho fortel at dei hadde vorte kjende føre påske og vore i lag på dansefestar og elles før del låg med einannan i juni eller juli 1963. Ho seier og at han ville del skulle gifte seg. F fortel derimot at dei låg med einannan første kvelden dei var saman, i slutten av mai 1963, og at ho var lett å få samlege med.

Jamvel om ein legg til grunn som heradsretten har gjort - at samlega var den 25. mai, blir tida fram til fødselen - 237 dagar - for kort til at barnet kan vere frukt av denne samlega.

Om tidlegare kjønnsleg omgang har B fortalt at ho hadde ei samlege i 1961 medan ho gjekk på handelsskole i Æ. Det var med ein gut som gjorde militærteneste på Skjold og som ho kjende frå før.

A har fortalt at han og var i militærteneste på den tid, men kom til Æ innimellom og besøkte B. Han seier at dei då låg med einannan ein gong. Ho vedgår at dei låg i seng saman og at han prøvde seg på samlege med henne, men nektar for at det då kom så langt som til verkeleg samlege.

Elles har begge forklara at dei hadde 4-5 samleger i tida februar - mars 1963 medan ho gjekk på kurbadet i Æ. Del hadde kjent einannan frå 1959, då ho var 15 år. B seier at ho var glad i A, medan han nektar for at det var noko kjærleiksforhold mellom dei. Etter påsketuren til X drog A seg unna.

Alt i alt må ein seie at B har vore lite nøye på det seksuelle området. Men det er ikkje nok til å meine at ho må ha lege med andre menn enn dei som her er nemnde, i den tida ho kan ha vorte med barn. Ein må ha meir konkrete opplysningar å halde seg til. Fleirtalet viser her til høgsterettsdom i Rt-1964-146 flg.

Det som då kan nemnast, er at B budde på - - - Hotell i Æ ei vekes tid etter påske turen og hadde einrom der. B fortel at ho kvidde seg for å komme heim til foreldra og fortelje at det ikkje var noko meir mellom henne og A. Etter hennar forklaring var det grunnen til at ho leigde seg inn på - - -, Æ. Ho vona at ho skulle få snakke med A og vinne han tilbake. Men han kom ikkje.

Heradsretten seier at «der har vært endel festing, hvorunder hun har hatt besøk av menn på sitt rom, bl.a. en mulatt som tilhørte hotellets orkester og H.» Litt lenger nede heiter det: «Rettens inntrykk av saksøker nr. 1's fremferd i tiden fra 11. og frem til 20.-22. april 1963, da

Side:331

hun reiste hjem, er at den har vært adskillig preget av drikk og løssluppen kjønnsmoral.»

At det skal ha vore mykje festing, har komme fram i ymse vitneutsegner. Men hverken motpart eller vitne har direkte kjennskap til dette, og ingen har kunna gi opp kjeldene til desse opplysningane. Mot B's forklaring kan då ikkje fleirtalet godt leggje til grunn at ho har hatt besøk av menn på rommet utanom den første kvelden, då dei var mange i lag og H vart verande der om natta. Musikaren som er nemnd, var då og innom rommet ei lita stund.

Etter det som både B, H og vitnet K har forklara, sovna H der på rommet av alkoholrus. B fortel at ho prøvde å vekkje han, men til fånyttes, og let han då liggje på sofaen til morgonen. H seier at han ikkje hugsar kor han låg, om det var i seng eller på sofa, og om han hadde kledd av seg noko. Men begge fortel at ho var gått ut or rommet då han vakna om morgonen, og at han gjekk sin veg før ho kom tilbake.

H er ikkje dregen inn som part i saka, jfr. §17 andra leden, siste punktum, og §22 tredje leden, tredje punktum, i lova om born utanom ekteskap. Og fleirtalet ser det slik at det alt i alt ikkje er grunnlag for å meine at han må ha lege med B.

Ein nemner at prova står annleis her enn i dei lagmannsrettsdommane som er inntekne i Rettens Gang RG-1962-702, RG-1964-609 og RG-1966-395 og RG-1966-437.

Fleirtalet legg vekt på at B heilt frå ho møtte til svangerskapskontroll, har halde på at A er far til barnet og at konsepsjonen skjedde den 11. april 1963. Ho har forklara seg i retten tre gonger, og så langt ein kan sjå, har det ikkje vore nemnande avvik i forklaringane hennar.

Etter dette kjem fleirtalet til at det ikkje er grunnlag for å meine at B må ha lege med andre menn enn A, D og E i den tida ho kan ha vorte med barn. Då blodprøvene viser at verken D eller E kan vere far til C, må A reknast for å vere faren. - - -

Mindretallet, sorenskriver Nesheim, kan ikke finne det «monaleg meir truleg at A er faren enn nokon annan.» Mindretallet finner også at den ankende part «må ha legi» med flere i det aktuelle tidsrom enn de to personer som nå er utelukket ved blodprøver.

Det knytter seg vesentlig tvil til den ankende parts opphold på - - - Hotell, Æ, i forbindelse med at H overnattet på hennes rom. Det opplyste om festlighetene forut og alkoholforbruket tyder ikke på at H's uttalelser om at han var nøytralisert av beruselse, er den fulle sannhet om hva som hendte denne natt. Det finnes overveiende sannsynlig at den ankende part og H hadde samleie ved anledningen.

Ennvidere finner mindretallet å måtte legge vesentlig vekt på opplysningene om den ankende parts forhold forøvrig. På hytteturen i påsken kom det besøk på formiddagen på et tidspunkt hvor de tilstedeværende damers kavalerer var dradd avgårde for å hente proviant. Forholdsvis kort tid etter de besøkende var ankommet, hadde den ankende part samleie med den ene av disse. Den ankende part kjente ikke på forhånd denne mann. Senere samme dag hadde hun samleie med en annen av de besøkende. Det som i denne forbindelse er forklart av andre enn den ankende part tyder ikke på at hun ved disse anledninger var i den grad påvirket av alkohol at hun ikke var med på det som skjedde. -

Side:332

Og når det gjelder forholdet til F, var det åpenbart et nokså kort bekjenskap som resulterte i samleie på et hotellrom leiet for natten.

Mindretallet har ennvidere ikke fått det inntrykk av den ankende part og hennes forklaringer at begivenhetene under påsketuren fremtrer som et isolert utslag av alkoholmisbruk ved denne anledning. Den ankende part må sies å ha vist seg særlig løssluppen på det seksuelle område. - - -