Rt-1968-34

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1968-01-20
Publisert:	Rt-1968-34
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 8/1968
Parter:	A/S Forretningsbanken - Den Nordenfjeldske Kreditbank (høyesterettsadvokat Nils Daae Rogstad) mot Staten v/Finansdepartementet /regjeringsadvokaten v/høyesterettsadvokat Fredrik Dahl).
Forfatter:	Ryssdal, Stabel, Gaarder, Roll-Matthiesen, Thrap
Lovhenvisninger:	Tilleggslov til gamle aksjeskattelov (1963), Byskatteloven (1911) §36, §46, Gamle aksjeskattelov (1921), Skattebetalingsloven (1952) §48, Aksjeselskapsloven (1957) §115, §118, §23, §26, §28, §89, Aksjeselskapsloven (1957), LOV-1963-06-21-§1, LOV-1963-06-21-§2, LOV-1963-06-21-§5, LOV-1963-06-21

Dommer Ryssdal: På ekstraordinære generalforsamlinger 9. og 26. november 1962 i A/S Forretningsbanken og 9. november 1962 i Den Nordenfjeldske Kreditbank ble vedtatt at de skulle sluttes sammen til en bank under navnet A/S Forretningsbanken - Den Nordenfjeldske Kreditbank. De to bankers aksjekapital var på forhånd henholdsvis 10,8 mill. kroner fordelt på aksjer à kr. 300,- og 10 mill. kroner fordelt på aksjer å kr. 100,- Generalforsamlingsvedtakene gikk blant annet ut på at sammenslutningen skulle skje ved fusjon som «under hensyntagen til etableringsårene» gjennomføres ved at Forretningsbanken overfører sine aktiva og passiva til Kreditbanken, at aksjekapitalen i «den sammensluttede bank» blir 20,8 mill. kroner, at hver aksje i Forretningsbanken ombyttes med 3 nye aksjer à kr. 100,- i den sammensluttede bank, at aksjebrevene i Kreditbanken likeledes ombyttes med nye aksjebrev i den sammensluttede bank, og at aksjekapitalen skulle søkes utvidet med 14,2 mill. kroner til 35 mill. kroner. I tilknytning til vedtak om sammenslutning på de angitte betingelser ble det på generalforsamlingen i Forretningsbanken vedtatt å oppløse selskapet etter aksjelovens §115 annet punktum jfr. §118 ved overføring av selskapets eiendeler til Kreditbanken mot at aksjeeierne som vederlag fikk aksjer i dette selskap, mens det på generalforsamlingen i Kreditbanken ble vedtatt å forhøye selskapets aksjekapital a) med 10,8 mill. kroner som Forretningsbankens aksjonærer fikk rett til å overta mot innbytting av aksjer i Forretningsbanken til samme pålydende beløp og b) med ytterligere 14,2 mill kroner ved nytegning. Sammenslutningen av de to banker ble gjennomført med virkning fra 1. januar 1963. I henhold til aksjeinnbydelse av 17. desember 1962 foregikk tegningen av de nye aksjer fra 10. til 31. januar 1963. Ved firmaanmeldelse 7. september 1963 til Trondheim handelsregister ble anmeldt at de to banker var slått sammen ved overføring av Forretningsbankens aktiva og passiva til Kreditbanken, at aksjekapitalen ved sammenslutningen utgjør 20,8 mill. kroner, at den nye kapital på 14,2 mill. kroner er tegnet i sin helhet, og at aksjekapitalen etter dette er 35 mill. kroner fordelt på 350.000 aksjer à kr. 100,-.

I den utstrekning og på de vilkår som er bestemt i lov av 21.

Side:35

juni 1963 om midlertidig tillegg til lov av 13. juli 1921 om beskatning til staten av aksjeselskaper og aksjonærer, kan aksjeselskaper ved inntektsligningen kreve fradrag for utbytte som for vedkommende inntektsår er besluttet utdelt på nytegnet aksjekapital, det vil ifølge loven si kapital tegnet i tiden 3. mars 1961 til 31. desember 1967. A/S Forretningsbanken - Den Nordenfjeldske Kreditbank krevde ved statsskatteligningen for 1964 fradrag for 6 % utbytte av en andel på 25 mill. kroner av selskapets aksjekapital, mens det ved ligningen bare ble gitt fradrag for 6 % utbytte av 14,2 mill. kroner. Ligningen ble foretatt i samsvar med uttalelse av 28. mai 1964 fra Riksskattestyret som på forespørsel erklærte seg enig med Trondheim ligningskontor i at «det forhold at innehavere av aksjer i A/S Forretningsbanken i forbindelse med fusjonen av denne bank og Den Nordenfjeldske Kreditbank har fått ombyttet sine opprinnelige aksjer - - - ikke gir rett til å betegne denne del av den sammensluttede banks kapital som nytegnet i relasjon til reglene i lov av 21. juni 1963». Ved stevning av 16. februar 1966 reiste banken sak mot Trondheim kommune med krav om at ligningen for 1964 skulle oppheves for så vidt angår ansettelsen av inntekten ved statsskatteligningen. Med kommunens samtykke og med hjemmel i skattebetalingslovens §48 nr. 2 trådte staten inn som part i stedet for kommunen.

Trondheim byrett avsa 24. november 1966 dom med denne domsslutning:

«Den Norske Stat v/Finansdepartementet frifinnes.

Hver part bærer sine omkostninger.»

Om saksforholdet for øvrig viser jeg til byrettens dom.

A/S Forretningsbanken - Den Nordenfjeldske Kreditbank har påanket dommen, og Høyesteretts kjæremålsutvalg har 17. februar 1967 samtykket i at anken bringes direkte inn for Høyesterett.

Også for Høyesterett gjelder tvisten bare det spørsmål om loven av 21. juni 1963 gir hjemmel for å kreve fradrag for utbytte av kapital som svarer til den tidligere aksjekapital på 10,8 mill. kroner i A/S Forretningsbanken. I tilknytning til en uttalelse av 2. juni 1965 som Finansdepartementet gav i anledning av en avtale mellom Noblikk A/S og aksjonærene i J. A. Sannem A/S, og som er nevnt i byrettens dom, er for Høyesterett som nye dokumenter lagt fram brev av 5. og 20. mai 1965 fra høyesterettsadvokat Bjørn Haug til Finansdepartementet. I disse brev, som ligger til grunn for departementets uttalelse av 2. juni 1965, er det gjort nærmere rede for overdragelsen av samtlige aksjer i J. A. Sannem A/S til Noblikk A/S, og om forskjellige skattespørsmål som i den forbindelse oppstod.

A/S Forretningsbanken - Den Nordenfjeldske Kreditbank har i det vesentlige gjort gjeldende:

Ifølge aksjeloven kan kapitalen i et aksjeselskap forhøyes på to måter, enten etter §23 ved nytegning eller etter §26 ved oppskrivning uten nytegning. Andre former kjenner ikke aksjeloven.

Side:36

I dette tilfelle er kapitalforhøyelsen gjennomført etter reglene om nytegning i §23, ikke bare for de 14,2 mill. kroner som ble tegnet og innbetalt i henhold til aksjeinnbydelsen av 17. desember 1962, men også for så vidt de tidligere aksjonærer i Forretningsbanken fikk sine aksjer ombyttet med aksjer lydende på 10,8 mill. kroner i den Nordenfjeldske Kreditbank. Forretningsbanken ble formelt og reelt avviklet etter aksjelovens regler, og de verdier aksjene i denne bank representerte, ble av aksjonærene brukt som kapitalinnskudd ved tegning av aksjer for samme pålydende beløp i Den Nordenfjeldske Kreditbank. Byretten har med rette funnet at det er naturlig å forstå uttrykket «nytegnet kapital» i loven av 21. juni 1963 på samme måte som det tilsvarende uttrykk i aksjelovens §23, og byretten har tatt feil når den til tross for dette er kommet til at aksjer tegnet som følge av sammenslutning av aksjeselskaper ikke kan anses som «nytegnet kapital» slik dette uttrykk er brukt i loven av 1963. Ved denne lov er skattepliktens omfang gjort avhengig av selskapsrettslige forhold som er regulert ved en ny og tidsmessig aksjelov, og hvis det hadde vært meningen at fradrag for utbytte ikke skulle kunne kreves ved nytegning foretatt som følge av fusjon, måtte dette ha vært sagt direkte i loven. Den skattemessige praksis som for øvrig følges når et aksjeselskap oppløses ved at dets eiendeler overdras til et annet aksjeselskap mot at aksjeeierne som vederlag får aksjer i det annet selskap, kan etter bankens oppfatning ikke tillegges betydning ved tolkingen av loven av 21. juni 1963. De øvrige skatteregler som staten i denne forbindelse har vist til, har først og fremst betydning ved skattleggingen av det oppløste selskap og dettes aksjonærer, mens tvisten i det foreliggende tilfelle bare gjelder det spørsmål om det bestående selskap har krav på fradrag for utbytte av den del av den nye aksjekapital som svarer til den tidligere aksjekapital i det oppløste selskap. Her må ordlyden i loven av 1963 være avgjørende. Dette gjelder selv om loven skulle få en videre rekkevidde enn beregnet. Banken har i denne forbindelse vist til at lovens §2 nå er endret derhen at den også gjelder kapital tegnet i årene 1968-1970, og til at det i Ot.prp. nr. 56 (1966-67) ble uttak: «Da det her gjelder en midlertidig ordning av forholdsvis begrenset varighet, har en ikke funnet tilstrekkelig grunn til å overveie om reglene også på andre punkter bør tas opp til ny vurdering.»

Byretten har etter bankens oppfatning tatt feil når retten har funnet at nytegningen av den tidligere aksjekapital i Forretningsbanken «er en tilfeldig og utilsiktet følge av fusjonen». Dette var tvert om et nødvendig ledd i den foretatte sammenslutning. I anledning av byrettens bemerkning om at fusjonen formelt kunne ha vært ordnet ved oppløsning av begge selskaper og stiftelse av et nytt selskap med «nytegning» av aksjekapitalen i begge de tidligere selskaper, har banken anført at hele aksjekapitalen i det nye selskap i så fall måtte anses som «nytegnet aksjekapital» i relasjon til loven av 1963.

Side:37

Til støtte for sin oppfatning har banken vist til den såkalte Annell-lagen i Sverige Kungl. förordningen av 9. desember 1960 om aktiebolags rätt till avdrag för viss utdelning som til dels tjente som forbilde for den norske lov av 21. juni 1963. Banken har lagt fram en betenkning av 20. desember 1967 fra nåværende bankdirektør Ernst Annell som har uttalt at förordningen av 9. desember 1960 og en senere förordning av 7. april 1967 etter hans oppfatning også gir rett til fradrag for utbytte av aksjer tegnet som følge av fusjon av to aksjeselskaper.

Endelig har banken anført at byretten har tatt feil når den ved tolkingen av loven av 21. juni 1963 ikke la avgjørende vekt på at kapitalforhøyelsen i Noblikk A/S i forbindelse med dette selskaps erverv av aksjene i J. A. Sannem A/S av Finansdepartementet ble ansett som «nytegnet aksjekapital» i relasjon til loven av 1963. Sett under ett ble disse to selskaper ikke tilført ny kapital ved den gjennomførte ordning, og det er ikke grunn til at spørsmålet om fradrag for utbytte av den forhøyede kapital skal stå i noen annen stilling for Den Nordenfjeldske Kreditbank enn for Noblikk.

Den ankende part har for Høyesterett nedlagt denne påstand:

«1. A/S Forretningsbanken Den Nordenfjeldske Kreditbanks skatteligning for 1964 oppheves for så vidt inntektsansettelsen ved statsskatteligningen angår. Ligningen henvises til ny behandling hvorunder banken gis fradrag for det samlede utbytte som er besluttet utdelt på kapitalforhøyelsen på kr. 25 mill.

2. Banken tilkjennes saksomkostninger såvel for byretten som for Høyesterett.»

Staten ved Finansdepartementet har anført at det med utgangspunkt i dommen i Rt-1925-1009, jfr. dommen i Rt-1922-436, er blitt et grunnleggende prinsipp i norsk skatterett at når et aksjeselskap ved fusjon tas opp i et annet aksjeselskap, skal de to selskaper når ikke annet er særskilt bestemt behandles som om de allerede før sammenslutningen var ett og samme skattesubjekt. Som eksempel er blant annet nevnt at den overgang av aktiva som finner sted ved fusjon, ikke anses som avhendelse i forhold til reglene om beskatning av realisasjonsgevinst. Ved fremtidig avhendelse av eiendom som det bestående selskap har overtatt ved fusjonen, blir det beløp som det oppløste selskap betalte for eiendommen å legge til grunn som kostpris ved beregning av skattepliktig salgsgevinst. I Sverige er hovedregelen den motsatte. Den overgang av aktiva som finner sted ved fusjon, kan der lede til at det fremkommer skattepliktig gevinst for det selskap som ved sammenslutningen går opp i et annet selskap. Dersom kapitalforhøyelse foretatt som følge av fusjon anses som nytegnet kapital i relasjon til de svenske regler om fradrag for utbytte på nytegnet kapital, må dette i tilfelle ses i sammenheng med og som en konsekvens av at det i Sverige gjelder helt andre regler enn i Norge om den

Side:38

skattemessige behandling av de tilfelle hvor aksjeselskaper sluttes sammen.

Salget av aksjene i J. A. Sannem A/S til Moblikk A/S og den nytegning av aksjer i Moblikk som i den forbindelse fant sted, var iallfall formelt forskjellig fra en fusjon, idet J. A. Sannem A/S en tid fortsatt bestod som eget selskap. Aksjekapitalen i Noblikk ble også forhøyet med et beløp som var langt høyere enn pålydende av de aksjer selskapet overtok. Det er likevel mulig at man reelt sett kunne ha bedømt forholdet som en sammenslutning av de to selskaper. Man stod imidlertid her overfor et grensetilfelle, og den skattemessige behandling ble i flere henseender forskjellig fra den som følges når to aksjeselskaper går sammen ved fusjon. Således måtte overdragelsen av aksjene etter byskattelovens §46 annet ledd betraktes som om de tidligere aksjonærer i J. A. Sannem A/S hadde solgt selskapets eiendeler til Noblikk A/S.

Staten, som for øvrig har henholdt seg til sine anførsler for byretten, har nedlagt denne påstand:

«Byrettens dom stadfestes, dog således at Staten v/Finansdepartementet tilkjennes saksomkostninger for byrett og Høyesterett.»

Jeg er kommet til samme resultat som byretten.

Den omstendighet at aksjekapitalen i A/S Forretningsbanken

- Den Nordenfjeldske Kreditbank ved sammenslutningen ble satt til summen av de to tidligere bankers aksjekapital, og at aksjekapitalen i Kreditbanken av den grunn ble forhøyet fra 10 til 20,8 mill. kroner ved at aksjonærene i Forretningsbanken fikk utstedt aksjer lydende på 10,8 mill. kroner mot innbytting av sine tidligere aksjer, ledet ikke til at den sammensluttede bank fikk noen ny egenkapital. Selv om forholdet ble ordnet på den måte Som er foreskrevet i aksjelovens §23 om nytegning av aksjer, virker det ikke naturlig at utbytte utdelt på denne del av aksjekapitalen i den sammensluttede bank betegnes som «utbytte - - - utdelt på nytegnet aksjekapital» i den forstand dette uttrykk er brukt i §1 jfr. §2 i loven av 21. juni 1963.

Jeg er enig med byretten i at det også er i samsvar med formålet med de midlertidige bestemmelser i loven av 1963 at det i dette tilfelle bare gis fradrag for utbytte av de 14,2 mill. kroner av bankens aksjekapital som ble innbetalt i henhold til den nytegning som fant sted i januar 1963. Det er i lovens forarbeider pekt på at investeringer og utvidelser kan finansieres både ved ny aksjekapital og ved opptak av lån, at det er ønskelig å styrke selskapenes egenkapital gjennom aksjetegning, men at adgangen til skattemessig fradrag for gjeldsrenter har gjort det billigere å finansiere utvidelser ved lån enn ved nyemisjon av aksjer. I den anledning fant man å burde åpne adgang til ved statsskatteligingen også å gjøre fradrag for utdelt aksjeutbytte, men det kom klart til uttrykk at man ved de midlertidige bestemmelser bare ville innføre en særordning om slik fradragsrett i den utstrekning aksjeselskaper tilføres ny egenkapital gjennom

Side:39

aksjetegning i tiden 3. mars 1961 til 31. desember 1967. Den del av den sammensluttede banks aksjekapital som svarer til den tidligere aksjekapital i Forretningsbanken, kan ut fra dette formål ikke stå i noen annen stilling enn den del som svarer til den tidligere aksjekapital i Kreditbanken.

Ved avgjørelsen av om loven av 1963 omfatter kapitalforhøyelse foretatt som følge av fusjon, finner jeg det på samme måte som byretten naturlig å legge vekt på den skattlegging som ellers foretas i tilfelle hvor et aksjeselskap oppløses ved at dets eiendeler overdras til et annet selskap mot at aksjeeierne som vederlag får aksjer i det annet selskap. Den skattemessige praksis som for så vidt gjennom lang tid er fulgt, kan i noen grad forklare at det ikke er direkte sagt at loven av 1963 ikke gir rett til fradrag for utbytte av kapital tegnet som ledd i en sammenslutning av to aksjeselskaper. Jeg finner ikke grunn til å gå inn på det som er anført om de svenske bestemmelser om fradrag for utbytte på nytegnet kapital.

De nye dokumenter om salget av aksjene i J. A. Sannem A/S og om den nytegning av aksjer i Noblikk A/S som i den forbindelse fant sted, viser at Noblikk i første omgang uten videre gikk ut fra at den planlagte kapitalutvidelse måtte anses som «nytegnet aksjekapital» i forhold til loven av 1963. Under henvisning til lovens §2 annet ledd søkte imidlertid selskapet om Finansdepartementets samtykke til fradrag for utbytte til tross for at det bare var 8 personer som skulle tegne de nye aksjer. Departementet reiste spørsmål om hvorvidt det overhodet kunne bli tale om fradragsrett etter loven av 1963, idet den planlagte ordning hadde likhet med en fusjon av Noblikk A/S og J. A. Sannem A/S. I et nytt brev av 20. mai 1965 fremholdt og begrunnet selskapene at forholdet ikke kunne sidestilles med en fusjon av de to selskaper, og det ble pekt på at flere skattespørsmål av den grunn stod annerledes enn ved fusjon. På grunnlag av de foreliggende opplysninger uttalte deretter departementet i brev av 2. juni 1965 at den planlagte kapitalutvidelse etter departementets oppfatning måtte anses som «nytegnet aksjekapital» i relasjon til loven av 1963, og departementet traff samtidig den avgjørelse at fradrag for utbytte kunne gis uansett at det bare var 8 personer som tegnet den nye aksjekapital. Det ble tilføyd at gevinst som Noblikk måtte oppnå på aksjene i J. A. Sannem A/S ved oppløsning av dette selskap, etter departementets oppfatning ville være skattepliktig inntekt etter byskattelovens §36 første ledd (realisasjon av gevinst på aksjer ervervet som ledd i næring). Under disse omstendigheter og idet jeg viser til det staten har anført, kan jeg ikke finne at Finansdepartementets uttalelse og avgjørelse av 2. juni 1965 kan tillegges noen betydning ved avgjørelsen av om A/S Forretningsbanken - Den Nordenfjeldske Kreditbank kan kreve fradrag for utbytte på den del av selskapets aksjekapital som svarer til den tidligere aksjekapital i Forretningsbanken.

Etter dette er jeg kommet til at byrettens dom må stadfestes.

Side:40

Jeg finner ikke grunn til å endre byrettens omkostningsavgjørelse, men etter utfallet av anken antar jeg at den ankende part må betale saksomkostninger for Høyesterett.

Jeg stemmer for denne

dom:

Byrettens dom stadfestes.

I saksomkostninger for Høyesterett betaler A/S Forretningsbanken Den Nordenfjeldske Kreditbank 5.000 - fem tusen - kroner til staten ved Finansdepartementet.

Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom.

Dommer Stabel: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Gaarder, Roll-Matthiesen og Thrap: Likeså.

Av byrettens dom (justitiarius J. M. Jacobsen):

- - -

Den foreliggende sak gjelder bare statsskatteligningen for inntektsåret 1964. Det er imidlertid enighet mellom partene om at den i realiteten gjelder statsskatteligningen for de årene som omfattes av den midlertidige loven av 21/6-1963. - - -

Retten bemerker:

I loven 21/6-1963 §1 er det gitt bestemmelse om fradrag ved inntektsligningen for utbytte som er besluttet utdelt på «nytegnet aksjekapital». I lovens §2 er det bl.a. sagt at ved nytegnet aksjekapital forståes kapital som er tegnet i tiden 3/3 61 til 31/12 1967 uansett om tegningen er skjedd i forbindelse med forhøyelse av aksjekapitalen et eldre selskap.

I aksjeloven §23 er det bestemmelser om at et aksjeselskaps styre kan treffe beslutning «om å søke aksjekapitalen forhøyet ved nytegning» og om fremgangsmåten ved slik nytegning.

Den forhøyelse av aksjekapitalen i den tidligere Den Nordenfjeldske Kreditbank, som er foretatt i det foreliggende tilfelle, er gjennomført etter reglene i aksjeloven §23 om forhøyelse av aksjekapitalen ved nytegning, ikke bare forsåvidt angår et beløp stort kr. 14,2 mill. men for hele forhøyelsen på kr. 25 mill.

I loven 21/6 1963 sies det ikke noe om at det kan kreves skattefritakelse etter denne loven for all forhøyelse av aksjekapital som er skjedd ved nytegning etter aksjeloven §23. Heller ikke sies det noe i loven om at skattefritakelsen ikke skal gjelde forhøyelse av aksjekapital som er en følge av fusjon slik som i nærværende tilfelle. Retten har funnet dette spørsmålet meget tvilsomt.

Av forarbeidene til loven 21/6 1963 fremgår det klart at formålet med loven har vært å gi skatteregler som ville medføre at tilførsel av kapital utenfra i større grad fant sted ved nyemisjoner av aksjer og i mindre grad ved opptak av lån. Både departementet og kommunalkomitéen har vært oppmerksom på at det uttrykket som ble brukt i

Side:41

lovens §1 «nytegnet aksjekapital» bare i liten grad ga sikkerhet for at det ikke ved loven ble åpnet adgang til skattefritakelser som ikke var tilsiktet. Av den grunn ble det i loven gitt endel bestemmelser som skulle hindre misbruk av loven.

Som det fremgår av det som er sagt faller uttryksmåten «nytegnet aksjekapital» i loven 21/6-1963 sammen med uttrykket «søke aksjekapitalen forhøyet ved nytegning» i aksjelovens §23. Også ellers bruker loven 21/6-1963 uttrykk som faller sammen med de uttrykkene som nyttes i aksjeloven. I loven 1963 §5 gis det således en bestemmelse for det tilfelle at det er foretatt nedskrivning av aksjekapitalen. Det må hermed siktes til en nedsettelse av aksjekapitalen etter aksjelovens §28. I §6 brukes uttrykket «konsern eller en del av et konsern». I motivene henvises det om betydningen av dette begrepet uttrykkelig til aksjeloven §89.

Dette taler etter rettens mening for at også uttrykket nytegnet kapital må forståes på samme måte som i aksjelovens §23. En slik forståelse har også støtte i departementets avgjørelse i brevet fra Finansdepartementet 2/6-1965. Også i det tilfelle dette brevet gjaldt var det skjedd en nytegning av aksjer uten at det var skjedd noen tilførsel av kapital utenfra slik som en tilsiktet ved loven av 1963. Departementet fant likevel at denne loven måtte komme til anvendelse og retten forstår det slik at departementet herunder la vesentlig vekt på at det var skjedd en nytegning etter aksjeloven §23.

Retten er likevel under sterk tvil kommet til at loven 21/6-1963 ikke kommer til anvendelse for utbytte på aksjer nytegnet som følge av fusjonen mellom A/S Forretningsbanken og Den Nordenfjeldske Kreditbank. Det antas ikke at aksjer som tegnes som en følge av fusjonen kan ansees som «nytegnet» slik som dette uttrykket er brukt i loven 21/6-1963.

Retten har særlig lagt vekt på at realiteten i fusjonen er at begge banker fortsetter og at den nytegning av aksjekapital fusjonen fører med seg bare er en del av gjennomføringen av sammenslutningen av de 2 banker. Den omstendighet at fusjonen fører meg seg en «nytegning» etter aksjelovens §23 av A/S Forretningsbankens aksjekapital er en tilfeldig og utilsiktet følge av fusjonen. Fusjonen kunne også formelt vært ordnet som en oppløsning av begge banker og stiftelser av en ny bank med «nytegning» av aksjekapitalen i begge banker, jfr. Skottun 177 og H.R.D. Rt-1922-435. Såfremt saksøkerens forståelse av loven av 1963 var riktig ville da hele aksjekapitalen på kr. 25 mill. være å anse som «nytegnet». Etter rettens mening ligger slike følger helt utenfor det som har vært formålet med loven.

Det er også lagt vekt på at skatterettslig behandles en sammenslutning av selskaper som skjer ved fusjon på flere måter anderledes enn en sammenslutning som skjer ved oppkjøp av aksjer eller driftsmidler, En viser forsåvidt til det som er sagt av Fagernes, Skottun og Haug i den litteratur som det er pekt på foran. - - -

Side:42