Rt-1968-599
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1968-05-18 |
| Publisert: | Rt-1968-599 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 61/1968 |
| Parter: | Statsadvokat Haakon Faanes, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat J.C. Mellbye). |
| Forfatter: | Bendiksby, Hiorthøy, Stabel, Endresen, Berger |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §52, Veitrafikkloven (1965) §22, §31 |
Dommer Bendiksby: Ved Oslo forhørsretts dom av 5. januar 1968 ble A dømt for forseelse mot vegtrafikklovens §31, jfr. §22, første ledd, til fengsel i 21 dager og en bot til statskassen på 200 kroner. Fullbyrdelsen av fengselsstraffen ble utsatt i medhold av strl. §52 flg. med en prøvetid på 2 år.
Politimesteren i Follo har påanket dommen til Høyesterett. Anken gjelder saksbehandlingen og straffutmålingen. Anken over saksbehandlingen er begrunnet med at det ikke foreligger uforbeholden tilståelse fra domfelte og at derfor vilkårene for pådømmelse i forhørsrett ikke var tilstede. Forsvareren for Høyesterett har erklært seg enig i anken på dette punkt og tiltrådt påstanden om opphevelse av dommen. Vedkommende straffutmålingen er det gjort gjeldende at fengselsstraffen ikke skulle være gjort betinget.
Anken over saksbehandlingen kan etter mitt syn ikke føre fram.
I den rettslige forklaring fra domfelte som ligger til grunn for dommen, heter det:
«I Y var de inne på en restaurant, og kameraten bestilte øl til begge. Siktede vet ikke om det var pils eller sterkere øl som ble drukket. Kameraten drakk mange glass, siktede drakk sin halv-liter og deretter ca. et halvtømt glass som kameraten hadde satt igjen.»
Og videre:
«Når legen kom til at han var påvirket av alkohol, mener han det må skyldes at han var sterkt nervøs, fordi han aldri har vært borti liknende ting tidligere. Han har før iblant drukket et glass pils og har ikke tenkt seg at det skulle kunne føre til at han ble påvirket. Dette var før han hadde bil. Han bruker så lite øl at han kjenner ikke forskjell på øl-sortene og trodde heller ikke at han var blitt påvirket av det han hadde drukket i Y. De satt lenge på restauranten i Y, slik at hans ølkonsum ble fordelt over lengre tid. Etter å ha hørt resultatet av blodprøven, erkjenner tiltalte at han har opptrådt uaktsomt og kjørt bil i påvirket tilstand. Han ber om betinget dom og samtykker i at saken blir pådømt i forhørsrett.»
Domfelte har her uttrykkelig tilstått både det objektive, at
Side:600
han har kjørt bil i påvirket tilstand, og det subjektive, at han har opptrådt uaktsomt. Det må være tilstrekkelig. Det forhold at tilståelsen er knyttet til resultatet av blodprøvene, bevirker etter mitt syn ikke at tilståelsen ikke er å anse som uforbeholden. Det som domfelte ellers har forklart, således at han ikke visste om det var pils eller sterkere øl han drakk, at han ikke kjenner forskjell på ølsortene og at han ikke trodde han var blitt påvirket, kan ikke forstås som reservasjoner når det gjelder erkjennelsen av å ha opptrådt uaktsomt. Forholdet ligger annerledes an i dette tilfelle enn i de tidligere rettsavgjørelser som det er vist til, Rt-1962-655, 1963 289, 1964 711 og 1965 232. I det tilfelle som er omhandlet i Rt-1962-655, som forsvareren særlig har påberopt, forelå det således ingen tilståelse fra domfelte av at han hadde vært uaktsom.
Jeg er også blitt stående ved at anken over straffutmålingen bør forkastes og kan i det vesentlige vise til forhørsrettens begrunnelse. Det foreligger her særlige grunner som gjør det forsvarlig å la straffen være betinget. Jeg viser bl.a. til det som forhørsretten har anført om at domfelte har liten erfaring om alkohol og at han ikke visste hva slags øl han drakk. Promillen var heller ikke særlig høy. Domfelte lider av en hormonforstyrrelse og er avhengig av behandling for denne. På grunn av hormonforstyrrelsen er hans kroppsvekt usedvanlig lav, 49 kg.
Jeg stemmer for slik
kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Hiorthøy: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Stabel, Endresen og Berger: Likeså.
Av forhørsrettens dom (dommer Astrid Monsen):
A er født xx.xx.1947, bilmekaniker, bor X, ugift, uten forsørgelsesbyrde, uformuende, inntekt ca. 16 000,- kr. i året, ustraffet, bortsett fra 1 bot i 1963.
Ved siktedes uforbeholdne tilståelse, som er gitt i retten, og hvis riktighet styrkes ved de andre opplysninger i saken, finner retten bevist at han torsdag 26. oktober 1967 kjørte motorvogn A-9931 i Storgt. i Y og derfra et par hundre meter, til tross for at han ved anledningen var påvirket av alkohol (ikke edru). Siktede hadde kjørt til Y etter arbeidstid for å gjøre en kamerat en tjeneste. I Y gikk de inn på en restaurant og siktede drakk en halv-liter øl og resten av kameratens siste glass, tilsammen ca. 3/4 liter. Kameraten drakk mange glass. Drikkingen foregikk over et lengre tidsrom og siktede følte seg ikke påvirket av alkohol. Han trodde han drakk pils, men er senere kommet til at det antakelig har vært sterkere øl, som kameraten bestilte. Han drakk ikke noe annet før kjøringen. Grunnen til at han ble stoppet var at et baklys var defekt. Vedkommende politimann som stoppet ham
Side:601
kjente at det luktet øl og så at kameraten var noe påvirket. Siktede innrømmet at han hadde drukket noe og det ble tatt alkotest og han ble deretter fremstillet til legeundersøkelse. Legen kom til at han var påvirket av alkohol og anførte videre at han veiet 49 kg. Blodprøver tatt fra siktede kl. 22.45 og kl. 23.15 viste i middelverdi henholdsvis 0.97 og 0,90 promille alkohol. Kjøringen fant sted ca. kl. 21.55. - - -
Fordi kjøring i påvirket tilstand medfører sterk fare for øvrige trafikanter, er det vanlig å gi ubetinget fengsel for denne forseelse. Unntak har vært gjort for unge bilister fortrinnsvis slike som er under 19 år. Da siktede kjørte var han 19 år gammel, men det foreligger flere formildende omstendigheter enn hans ungdom i denne sak. På grunn av hormonforstyrrelse har siktede en usedvanlig lav kroppsvekt. Små mengder alkohol kan derfor føre til at han blir påvirket i lovens forstand. Siktede ble skjenket øl av en kamerat og han trodde at det var pils og at han ikke skulle bli påvirket om han drakk noe av det, når det var snakk om beskjedne mengder. Han er imidlertid lite vant med noen form for alkohol og merket ikke at ølet antakelig var relativt sterkt. Kjøringen skjedde over en kort strekning og førte ikke til noe trafikkuhell. Når man regner med en vanlig feilmargin på 0,2 promille og at han vel må ha forbrent i hvertf all 0,1 promille fra kjøringen fant sted, til første blodprøve ble tatt, så antar dommeren at siktede, når kjøringen skjedde må antas å ha hatt en alkoholkonsentrasjon i blodet på ca. 0,8, altså en relativt lav promille. Siktede er helt avhengig av kontinuerlig hormonbehandling og han er også nervøs, og soning av fengselsstraff vil derfor være hardere for ham, enn for de fleste andre. Retten finner at det i denne sak neppe er nødvendig med ubetinget fengselsstraff for å avholde siktede fra nye straffbare handlinger. Da almenpreventive hensyn fører vanligvis til ubetinget fengsel i slike saker men på grunn av siktedes ungdom og de helt spesielle omstendigheter som gjør seg gjeldende i nærværende sak, finner retten det allikevel forsvarlig i medhold av strl. §52 flg. å gi betinget fengselsstraff, som settes til 21 dager med en prøvetid på 2 år uten tilsyn. Samtidig ilegges en ubetinget bot til statskassen å kr. 200,-. - - -