Rt-1968-643
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1968-05-30 |
| Publisert: | Rt-1968-643 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 78/1968 |
| Parter: | Statsadvokat Håkon Wiker, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Johan Hjort). |
| Forfatter: | Heiberg, Stabel, Roll-Matthiesen, Gundersen, Gaarder |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §16, §22, §31, §3 |
Dommer Heiberg: Ved Oslo byretts dom av 31. januar 1968 ble A, født xx.xx.1907, frifunnet for tiltale etter veitrafikkloven av 18. juni 1965 §31, jfr. §3, jfr. trafikkreglene av 26. april 1957 med senere endringer §22 nr. 1 første ledd, §22 nr. 2 c og §16 nr. 1 første ledd. Dommen ble avsagt under dissens, idet rettens formann stemte for domfellelse etter tiltalen.
Saksforholdet fremgår av byrettens domsgrunner.
Politimesteren i Oslo har erklært anke over dommen. Anken gjelder lovanvendelsen og saksbehandlingen.
Jeg finner at anken må tas til følge.
Etter tiltaltes forklaring, som byretten på dette punkt har lagt til grunn, hadde han sett den annen bil som kom fra høyre, men regnet med at han skulle ha god tid til å komme over krysset før den. Rettens flertall anfører som begrunnelse for frifinnelsen: «Rettens flertall - domsmennene - mener at tiltalte må bli å frifinne. De legger da vekt på at tiltalte hadde moderat fart da han kjørte inn i krysset, ca. 30/35 km/t, mens føreren av den annen bil har hatt en noe større hastighet, ca. 40 km/t, eller mere. De mener videre at tiltalte så å si var over krysset da kollisjonen skjedde, og hadde føreren av 16 46 50 bare bremset litt av, ville bilene gått klar av hverandre. At føreren av 16 46 50 ikke gjorde dette, mener de kan ha sammenheng med hans alkoholpåvirkning da kollisjonen skjedde. - Selv om forholdet er noe tvilsomt, finner domsmennene ut fra en samlet vurdering av hele situasjonen, at tiltalte ikke kan sies å ha vist uaktsomhet eller å ha overtrådt reglene om vikeplikt.»
Jeg finner det klart at dommen må oppheves, idet rettens flertall ikke her har stilt tilstrekkelig strenge krav til den aktsomhet som må kreves i forhold til den ubetingede vikeplikt for trafikk fra høyre som trafikkreglenes §16 etablerer. Hvorvidt føreren av den annen bil har begått feil som kan ha medvirket til kollisjonen, er i denne henseende uten betydning. Jeg viser til Høyesteretts kjennelse i Rt-1962-230 som gjelder et beslektet tilfelle, jfr. også Rt. for samme år 492.
Det jeg her har anført, vil også ha betydning i relasjon til de andre bestemmelser tiltalen omfatter.
Byrettens dom må etter dette oppheves i sin helhet.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Byrettens dom med hovedforhandling oppheves.
Dommer Stabel: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Roll-Matthiesen, Gundersen og Gaarder: Likeså.
Side:644