Rt-1968-703
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1968-05-31 |
| Publisert: | Rt-1968-703 |
| Stikkord: | Ugildhet |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 129B/1968 |
| Parter: | A/S Aass & Coucheron (høyesterettsadvokat Johan Hjort) mot Oslo Boligformidlingsnemnd. |
| Forfatter: | Thrap, Eckhoff, Ryssdal |
| Lovhenvisninger: | Boligformidlingsloven (1950) §16, Domstolloven (1915) §108, §109, Tvistemålsloven (1915) §404, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §53 |
Dommerne Thrap, Eckhoff og Ryssdal.
Oslo boligformidlingsnemnd reiste utkastelsessak mot A/S Aass & Coucheron, Borgenveien 14, Oslo, idet det ble vist til at saksøkte hadde tatt i bruk en større enebolig på eiendommen til kontorer, at søknad om bruksendring var avslått av Oslo formannskap, at påbud fra nemnda om opphør av kontorbruk ikke var etterkommet, og at nemnda derfor hadde vedtatt å kreve eiendommen ryddiggjort i henhold til §16 i midlertidig lov av 30. juni 1950 (nr. 17) om boligformidling. Saksøkte gjorde gi eldende at begjæringen ikke kunne tas til følge, og ba om at tvisten måtte bli overført til behandling i søksmåls former, jfr. tvangsfullbyrdelseslovens §53. Saksøkeren motsatte seg dette.
Oslo namsrett - byfogd Thoralf Evje - avsa 15. januar 1968 kjennelse med den slutning at tvisten ikke overføres til behandling i søksmåls former.
Side:704
A/S Aass & Coucheron påkjærte kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett, og gi orde dels gjeldende at byfogden måtte anses inhabil fordi hjelpedommer Brøymer ved Oslo byfogdembete som formann i Oslo boligformidlingsnemnd var part i saken, dels at namsrettens avgjørelse av spørsmålet om overføring av tvisten til søksmåls former var uriktig.
Ved lagmannsrettens kjennelse av 18. mars 1968 ble kjæremålet forkastet og saksøkeren tilkjent kr. 200,- i saksomkostninger i anledning av kjæremålet.
Saksøkte påkjærte lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg og gjorde nå bare gjeldende at byfogd Evje måtte anses som inhabil.
Kjæremålsutvalget forkastet kjæremålet og uttalte:
«Som lagmannsretten har nevnt er det klart at den særlige regel i domstollovens §109 ikke kommer til anvendelse. Spørsmålet er om byfogd Evje kan anses inhabil etter den alminnelige regel i domstollovens §108. Et tilsvarende habilitetsspørsmål ble avgjort ved Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 23. oktober 1967, hvor lagmannsretten uttalte at «det ikke kan innsees at den omstendighet at hjelpedommer Brøymer er formann i boligformidlingsnevnden og har deltatt i avgjørelsen om at Strømsveien 261 skal ryddiggjøres, er egnet til å svekke tilliten til byfogd Evjes uhildethet, jfr. dl. §108». Lagmannsretten har uttalt at den foreliggende sak er «helt analog», og at retten «kan heller ikke nu innse at den omstendighet at hjelpedommer Brøymer er formann i boligformidlingsnemnda er egnet til å svekke byfogd Evjes uhildethet».
Bestemmelsen i domstollovens §108 kan ikke tolkes derhen at en dommer uten videre er inhabil dersom en annen dommer eller en hjelpedommer ved samme embete er part eller medlem av en nemnd som er part i saken. Spørsmålet må i hvert enkelt tilfelle bli om dette kan anses som en særegen omstendighet «som er skikket til å svekke tilliten til hans uhildethet».
Utvalget kan ikke finne at lagmannsretten har tolket domstollovens §108 uriktig, og den skjønnsmessige vurdering kan Utvalget i dette tilfelle ikke prøve, jfr. tvistemålslovens §404 nr. 3.
Dommer Thrap mener at byfogden i dette tilfelle burde ha veket sete, og at lagmannsrettens avgjørelse av inhabilitetsspørsmålet hviler på en for lempelig tolking av domstollovens §108, jfr. Kjæremålsutvalgets kjennelse av 30. april 1966 i sak Nordisk Klub mot Oslo Boligformidlingsnemnd.*) Imidlertid gjelder den foreliggende sak bare spørsmålet om tvisten skulle overføres til søksmåls former, et spørsmål som lagmannsretten har prøvet i realiteten, og som ikke er gjort til gjenstand for videre kjæremål. Under disse omstendigheter har det i dette kjæremål ingen rettslig interesse å få fastslått om byfogden var ugild.»
- ) Se Rt-1966-506.
Side:705