Rt-1969-1189
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1969-06-27 |
| Publisert: | Rt-1969-1189 |
| Stikkord: | Saksomkostninger ved anke |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 150B/1969 |
| Parter: | Forsikringsselskapet Storebrand (høyesterettsadvokat Gunnar Holdt-Aanensen) mot Emilie og Sigurd Hansen (høyesterettsadvokat Andres Rekve). |
| Forfatter: | Gaarder, Nygaard, Hiorthøy |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §174, §180 |
Dommerne Gaarder, Nygaard og Hiorthøy.
Karmsund herredsrett avsa 30. oktober 1967 dom i en erstatningssak hvoretter Storebrand ble dømt til å betale Emilie Hansen erstatning kr. 21.000.- og Sigurd Hansen erstatning kr. 1.800.-, begge beløp med renter fra 22. november 1965. Saksomkostninger ble ikke tilkjent.
Saksøkerne anket dommen, og Storebrand motanket. I tiden mellom herredsrettens dom og lagmannsrettens dom utbetalte Storebrand til fru Hansen á konto kr. 5.000.-. Ved Gulating lagmannsretts dom ble fru Hansen tilkjent ytterligere kr. 18.500.- med 4 % renter fra domsslutningen den 23. april 1969. Hansen ble i lagmannsretten i samsvar med sin påstand tilkjent kr. 4.000.- med renter. Lagmannsretten tilkjente ektefellene Hansen kr. 3.000.- I saksomkostninger for herredsretten og kr. 4.500.- i saksomkostninger for lagmannsretten.
Storebrand påkjærte lagmannsrettens omkostningsavgjørelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg for så vidt fru Hansen var tilkjent saksomkostninger for lagmannsretten. Selskapet hevdet at det var feilaktig når lagmannsretten la til grunn at fru Hansen ved lagmannsrettens dom hadde oppnådd et «litt større beløp enn i herredsretten» ved anken. Etter Storebrands beregninger ville fru Hansen ved oppgjør i henhold til herredsrettens dom pr. 23. april 1969 inklusive renter ha mottatt kr. 23.872,34, eller med andre ord kr. 372,34 mer enn etter lagmannsrettens dom (kr. 5.000.- + kr. 18.500.-).
Kjæremålsutvalget forkastet kjæremålet og bemerket:
«Det må anses fastslått i rettspraksis at når en dom er påanket fra begge sider, blir spørsmålet om saksomkostninger for ankedomstolen i prinsippet å bedømme selvstendig for hver av de to anker, jfr. således Rt-1965-757. For motankens vedkommende
Side:1190
vil erstatning bare bli aktuell såfremt den har medført økte omkostninger.
Når det gjelder hovedanken i nærværende sak, er den ankende, fru Hansen, gitt medhold forsåvidt som hennes påstand om at erstatningen ikke skulle reduseres som følge av egen skyld, ble tatt til følge. Derimot førte hennes anke ikke fram i det annet ankepunkt, nemlig forsåvidt som hun påstod ansettelsen av det lidte tap forhøyet. Ser man bort fra motanken, kan det således sies at anken dels førte fram, dels var forgjeves. Dette er imidlertid ikke til hinder for å tilkjenne den ankende fulle saksomkostninger for ankeinstansen, jfr. tvistemålslovens §174 annet ledd jfr. §180. Bortsett fra motanken ville resultatet for fru Hansen åpenbart vært vesentlig gunstigere i lagmannsretten enn i herredsretten, når man legger til grunn samme tap, men lar reduksjonen på grunn av egen skyld falle bort. At Storebrands motanke førte fram, forsåvidt som det samlede tap skjønnsmessig ble redusert fra kr. 28.000,- til kr. 25.000,- kommer - som tidligere nevnt - bare i betraktning dersom motanken har medført økte omkostninger, og det kan her ikke antas å være tilfelle, hvor motanken og hovedanken forsåvidt gjelder dette punkt, angikk nøyaktig samme skjønnsmessige tema.
Skjønt det etter det foran anførte i og for seg er overflødig, finner utvalget å burde gjøre noen bemerkninger angående partenes sammenligning av herredsrettens og lagmannsrettens tall. Etter den kjærendes beregning er det samlede resultat for fru Hansen kr. 372.34 dårligere etter lagmannsrettens dom enn etter herredsrettens. Kjæremålsutvalget er ikke enig i dette. For det første kan det neppe være tvilsomt at ved oppgjør etter herredsrettens dom måtte det tilkjente beløp reduseres med kr. 1.500,- som allerede var betalt. Dertil vil man nevne at saksomkostninger ikke ble tilkjent i herredsretten, men at lagmannsretten ila Storebrand kr. 3.000,- i saksomkostninger for herredsretten, et resultat som bare kunne fremkommet gjennom den fulle prøvelse av saksforholdet som skjer etter anke. Utvalget finner det etter dette overflødig å gå inn på hvilke tidspunkter med hensyn til renteberegningen man skal legge til grunn ved sammenligning mellom de to dommer.
Den kjærende blir å ilegge saksomkostninger for kjæremålsutvalget.»
Side:1191