Rt-1969-1376

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1969-12-13
Publisert:	Rt-1969-1376
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 179/1969
Parter:	Førstestatsadvokat Christian Bull, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Johannes Meyer).
Forfatter:	Stabel, Sverdrup-Thygeson, Endresen, Heiberg, Ryssdal
Lovhenvisninger:	Straffeprosessloven (1887) §397, Straffeloven (1902) §339, §352, El-tilsynsloven (1929) §14, §2, §342, §377, §387, §396

Dommer Stabel: Foranlediget ved at en 14 år gammel gutt den 18. mars 1967 kom alvorlig til skade under lek med en elektrisk drevet blandemaskin på en byggeplass i Årdal, ble det den 10. november 1967 utferdiget botforelegg mot hovedentreprenøren, B, og en underentreprenør, murmester A, for overtredelse av straffelovens §339 nr. 2 jfr. forskjellige bestemmelser i elektrisitetsforskriftene av 5. desember 1963. Ved Indre Sogn herredsretts dom av 5. desember 1968 ble B frifunnet, men A ble funnet skyldig og dømt etter de i forelegget angitte bestemmelser til en bot på kr. 500. Påtalemyndigheten anket til Høyesterett over frifinnelsen av B, og A anket på sin side over saksbehandlingen og lovanvendelsen for så vidt han var funnet skyldig. Ved Høyesteretts kjennelse av 14. mars 1969 ble herredsrettens dom i sin helhet opphevet, for As vedkommende på det grunnlag at det etter domsgrunnene var uklart hva han egentlig var dømt for og om det forhold som retten hadde funnet bevist dekket det forhold som var beskrevet i tiltalen. Kjennelsen er gjengitt i Rt, 1969 326.

Den 1. april 1969 ble det utferdiget nye forelegg mot B og A, denne gang etter straffelovens §352 første ledd med henvisning til bestemmelser i elektrisitetsforskriftene. Gjerningsbeskrivelsene var ikke helt i samsvar med dem som var tatt inn i de første forelegg, noe jeg skal komme tilbake til senere. Foreleggene ble heller ikke nå vedtatt, og straffesak ble fremmet ved Indre Sogn herredsrett i medhold av straffeprosessloven §377 fjerde ledd. Ved herredsrettens dom av 20. august 1969 ble begge

Side:1377

funnet skyldige i overtredelse av straffelovens §352 første ledd og dømt til hver kr. 500 i bot, foruten saksomkostninger.

For As vedkommende lød domsslutningen slik:

«A, f. xx.xx.1928, dømmes for overtredelse av straffelovens §352 første ledd til en bot til statskassen stor kr. 500,- - femhundrekroner eller, - dersom boten ikke blir betalt, fengsel i 10 - ti - dager.

I saksomkostninger til det offentlige betaler A kr, 300,- - trehundrekroner.»

Om saksforholdet for øvrig henviser jeg til herredsrettens utførlige domsgrunner.

Begge de domfelte anket over dommen til Høyesterett. B begjærte også - og prinsipalt - fornyet behandling ved lagmannsrett. Denne begjæring ble avslått ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs beslutning av 14. oktober 1969 samtidig som hans anke ble avvist som grunnløs i medhold av straffeprosesslovens §387.

As anke er derimot henvist til Høyesterett. I anken gjøres gjeldende for det første at herredsretten har tatt feil når den ikke har funnet at foreldelse er inntrådt for så vidt angår det forhold som A er dømt for på grunnlag av forelegg nr. 2 Dette forhold er - hevdes det - et annet enn det for hvis vedkommende foreldelsen ble avbrutt gjennom utferdigelsen av det første forelegg. Videre gjelder anken lovanvendelsen, subsidiært saksbehandlingen, for så vidt herredsretten har antatt at uaktsomhet er tilstrekkelig for straffbar overtredelse av straffelovens §352 første ledd. Endelig ankes det over at den faktiske beskrivelse i forelegg nr. 2 var ufullstendig, idet det ikke var mulig for A å vite hva det var påtalemyndigheten bebreidet ham for. I tilslutning til dette heter det videre i ankeerklæringen: «- - - Beskrivelsen av faktum er abstrakt uten noen konkret anvisning. Først da den sakkyndige under siste hovedforhandling i sin forklaring ga uttrykk for at ledningen burde kveiles opp og låses til maskinen med kjetting og hengelås, angav påtalemyndigheten dette som den riktige fremgangsmåte. I de år denne saken har vært under behandling for politi og domstol er det ingen som tidligere har antydet den fremgangsmåten. Dette moment som synes å være tillagt stor vekt av retten (s. 14) hadde tiltalte A ikke mulighet til å forberede seg på. - Denne innvending fra tiltaltes side kan heller ikke sees å være behandlet i dommen.»

Under ankeforberedelsen reiste Høyesteretts kjæremålsutvalg spørsmål om forholdet til straffeprosesslovens §397 annet punktum, og henledet påtalemyndighetens og forsvarerens oppmerksomhet på muligheten for å avsi ny dom med annen subsumpsjon, jfr. lovens §396. Disse spørsmål kommer jeg tilbake til senere.

Jeg finner at domfeltes anke ikke på noe punkt kan føre frem.

På samme måte som herredsretten antar jeg at foreldelse ikke er inntrådt, idet foreleggene av 10. november 1967 og 1. april 1969 må ansees for å omfatte ett og samme straffbare forhold. I begge forelegg var gjerningsbeskrivelsen rettet mot det forhold at A

Side:1378

ikke hadde sørget for at strømmen til de av ham disponerte arbeidsmaskiner ble avbrutt etter arbeidstidens slutt. Det kan i denne forbindelse ikke ha noen avgjørende betydning at det første forelegg angav spesifisert hva han etter påtalemyndighetens mening burde ha gjort (sørget for at strømmen ble brutt i hovedsikringstavlen), mens beskrivelsen i forelegg nr. 2 ikke forutsatte noen bestemt måte hvorpå handlingsplikten kunne oppfylles. Jeg er enig med herredsretten når den i begrunnelsen for den nå påankede dom sier at kjernen i det straffbare forhold må være at strømmen ikke ble brutt frem til maskinene og at disse derfor ikke var sikret mot å bli betjent av uvedkommende.

Den her nevnte utformning av forelegg nr. 2 har nær sammenheng også med As anke over saksbehandlingen for så vidt han gjør gjeldende at den faktiske beskrivelse var for abstrakt og ikke gjorde det mulig for ham å vite hva han ble bebreidet for. Jeg finner at heller ikke denne ankegrunn kan føre frem. Det var etter min mening ikke noen feil at forelegget lot stå åpent spørsmålet om på hvilken måte A kunne og burde ha oppfylt sin handleplikt. Dette spørsmål ble belyst ved uttalelse av en oppnevnt sakkyndig under hovedforhandlingen, og herredsretten gav i domsgrunnene uttrykk for den oppfatning at ledningene burde ha vært kveilet sammen og festet til maskinene med f.eks. kjetting og lås. Allerede i grunnene for den første dom hadde herredsretten gitt uttrykk for at handleplikten kunne ha vært oppfylt på lignende måte. A måtte derfor være forberedt på at samme oppfatning ville bli hevdet fra påtalemyndighetens side under den nye sak. Han bad under hovedforhandlingen ikke om utsettelse for å få forholdet nærmere belyst og gjorde heller ikke noen formell innvending mot at retten bygget på den sakkyndiges uttalelse.

Heller ikke As anke over lovanvendelsen vedrørende skyldkravet kan føre frem. Jeg anser det klart at det for domfellelse etter straffelovens §352 første ledd er tilstrekkelig med uaktsomhet, også i relasjon til vilkåret om at den uforsiktige adferd må være egnet til å volde fare for andres liv eller helbred. Jeg henviser for så vidt til Kjerschow: «Straffeloven» side 839 jfr. side 835-36 og til Høyesteretts avgjørelse i Rt-1966-1219. For øvrig går jeg ikke nærmere inn på dette spørsmål som vil være uten betydning etter den domskonklusjon jeg vil foreslå.

Som allerede nevnt har spørsmålet om anvendelse av straffeprosesslovens §397 annet punktum vært tatt opp med partene under behandlingen for Høyesterett. Herredsrettens første dom ble opphevet av Høyesterett etter domfeltes anke. Ifølge den nettopp nevnte bestemmelse må den nye dom da ikke til skade for tiltalte fravike den første i deler som er uberørt av den ankegrunn som bevirket opphevelsen. I to henseender er den nå påankede dom i strid med dette krav. A er dømt etter en strengere straffebestemmelse enn i den første dom. Overtredelse av straffelovens §352 kan straffes med bøter eller fengsel, mens bare bøter kan anvendes overfor forseelse mot straffelovens §339. Dessuten er A i den siste dom ilagt saksomkostninger med kr. 300,

Side:1979

mens saksomkostningsbeløpet i den første dom ble satt til bare kr. 250.

De her nevnte feil bør imidlertid etter min mening ikke føre til at herredsrettens dom oppheves. Jeg henviser til straffeprosesslovens §342 annet ledd og §396 annet ledd, og antar at vilkårene er til stede for at Høyesterett avsier ny fellende dom på grunnlag av subsumpsjon under lov om tilsyn med elektriske anlegg av 24. mai 1929 §14 jfr. §2, sammenholdt med §32 jfr. §505 første ledd i elektrisitetsforskriftene av 5. desember 1963. Disse bestemmelser som for øvrig i det siste forelegg er nevnt som straffehjemmel ved siden av straffelovens § - 352 gir bare anledning til å anvende bøtestraff og er således ikke strengere enn straffelovens §339.

Elektrisitetsforskriftenes §505 første ledd påbyr for så vidt angår anlegg i det fri at bevegelige ledninger skal være så korte som mulig og plasseres på slik måte at de ikke kan settes under spenning av uvedkommende eller bli skadet av trafikk.

Denne bestemmelse er etter min mening overtrådt på uaktsom måte ved det forhold fra As side som herredsretten har funnet bevist og som den har beskrevet i domsgrunnene på følgende måte:

«- - - En legger videre til grunn at støpslet etter endt arbeidstid ble trukket ut av byggskapet og plassert på gulvet rett under skapet. Dette var den vanlige måte å gjøre maskinene strømløse på. Det var ikke vanlig å kveile opp ledningene. Noe slikt er heller ikke gjort i løpet av lørdag 18. - - -

Retten finner at A har utvist slik uaktsomhet som kreves til straffellelse. A kjente til at byggskapet normalt sto strømførende når hans ansatte forlot byggeplassen som de siste. Han kjente videre til at hans ansatte ikke på noen måte sikret ledningene frem til maskinene når støpslet ble trukket ut av byggskapet. Han kjente også til at det kunne være til dels stort besøk av uvedkommende på byggeplassen etter arbeidstid, og at unggutter ved flere anledninger hadde fått startet og kjørte med den planheis som tilhørte ham. Til tross for dette har A ikke gitt spesielle instrukser til sine ansatte om hvordan de skulle forholde seg med hensyn til sikringstiltak. Han har heller ikke selv, som ansvarlig arbeidsleder, kontrollert hvordan hans ansatte forlater de maskiner de benytter i sitt arbeid. A har heller ikke gitt særskilte pålegg til de av hans ansatte som skulle fortsette arbeidet frem til påske, mens han selv avsluttet arbeidet tidlig på fredag 17. I vurderingen av As forhold har retten også tatt hensyn til at byggskapet var plassert åpent og lett tilgjengelig og til at det var en svært enkel sak å sette ledningene - og dermed maskinene - under spenning ved å sette i det støpsel som lå rett under skapet. Det taes også hensyn til at de maskiner disse ledningene førte strøm til, var plassert ute på bakken, lett synlige og tilgjengelig. På denne siden av byggeplassen var det ikke gjerde mot herredshuset og åpne porter mot Statsråd Evensens vei.

Retten antar at ledningene hadde vært forsvarlig sikret om de hadde vært kveilet sammen og festet til maskinene med f. eks.

Side:1380

kjetting og lås dersom byggskapet hadde vært strømførende. Hadde byggskapet selv vært forsvarlig sikret ville dette i seg selv gjort det umulig å sette ledningene under spenning. - - -.»

Straffen bør antar jeg settes til en bot stor kr. 500, det samme som i den påankede dom og i den første dom.

På samme måte som herredsretten antar jeg at A også bør dømmes til å betale saksomkostninger for herredsretten. Av hensyn til regelen i straffeprosesslovens §397 annet punktum, kan omkostningsbeløpet imidlertid ikke settes høyere enn til kr. 250, det samme som i den første dom.

Jeg stemmer for denne

dom:

A, født xx.xx.1928, dømmes for overtredelse av lov om tilsyn med elektriske anlegg av 24. mai 1929 §14 jfr. §2, jfr. Industri- og håndverksdepartementets forskrifter for elektriske anlegg av 5. desember 1963 §32 jfr. §505 første ledd, til en bot til stats kass en stor 500 - fem hundre - kroner, subsidiært fengsel i 10 - ti - dager.

I saksomkostninger for herredsretten betaler A til det offentlige 250 - to hundre og femti - kroner.

Dommer Sverdrup-Thygeson: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Endresen, Heiberg og justitiarius Ryssdal: Likeså.

Av herredsrettens dom (dommerfullmektig Ivar A. Myhrvold med domsmenn):

- - -

Tiltalte nr. 2 A er f. 21/9 1928 - - -, har ingen utdannelse utover folkeskolen bortsett fra den håndverksmessige, avtjent militærtjeneste, murermester, inntekt siste år ca. kr. 40.000.-, ingen formue, gift og har 4 barn å førsørge - - -. Tidligere ustraffet, men bøtelagt en gang for uriktig parkering.

Ved forelegg utferdiget av politimesteren i Sogn den 1. april 1969 ble B forelagt en bot stor kr. 500.- - subsidiært 10 dagers fengsel - for overtredelse av - - -.

Ved forelegg utferdiget samme dag ble A forelagt en bot stor kr. 500.- subsidiært 10 dagers fengsel - for overtredelse av

«Straffeloven av 22. mai 1902, §352 første ledd, om straff for den som ved forferdigelse, bruk, oppbevaring eller behandling av sprengstoff, skytevåpen, maskiner, dampkjeler, elektriske ledninger eller liknende gjenstander, gjør seg skyldig i utforsiktig adferd egnet til å volde fare for andres liv eller helbred, eller medvirker hertil, jfr. lov om tilsyn med elektriske anlegg av 24. mai 1929, §14 jfr. §2, jfr. Det Kgl. departement for industri og håndverk's forskrifter for elektriske anlegg av 5. desember 1963, §32, jfr. §505, om anlegg i det fri første ledd, 3. passus, om at bevegelige ledninger skal være så korte som mulig og plasseres på en slik måte at de ikke kan settes under spenning av uvedkommende eller bli skadet av trafikk,

Side:1381

ved som underentreprenør for utførelse av murerarbeidet ved oppførelse av samfundshus på Årdalstangen, Årdal, i tidsrommet fra ca. 10 februar til 18. mars 1967, ved arbeidets slutt kl. 1530, å ha gjort seg skyldig i uforsiktig adferd, egnet til å volde fare for andres liv eller helbred, ved å ha unnlatt å sørge for at de bevegelige ledninger til sine maskiner på byggeplassen, en planheis og en sementblandemaskin, ikke kunne settes under spenning av uvedkommende.»

Den oppnevnte sakkyndige overingeniør Alf Johansen ved NVE, avga redegjørelse.

Etter bevisførselen legger retten følgende faktiske forhold til grunn:

Fra juni 1966 pågikk arbeidet med reisingen av Samfunnshuset på Årdalstangen i Årdal med A/L Samfunnshuset som byggherre. Hovedentreprenør var entreprenørfirmaet Endre B. Tiltalte nr. 1, B, er ansatt som tekniker i firmaet (brorens). Han er firmaets representant i Indre Sogn og var ansvarlig for oppføringen av Samfunnshuset. Tiltalte nr. 2, A, kom senere til som ansvarlig underentreprenør for murerarbeidene på bygget.

Etter arbeidstidens slutt torsdag 18. mars 1967 (lørdag før palmesøndag) ca. kl. 1730 tok 4 gutter seg inn på byggeplassen. De 4 var C, Geir Sem Johansen (1. vitne), Harry Neegård (13. vitne) og Audun Lægreid (14. vitne) - alle ca. 14 år gamle. Anleggsområdet var kun delvis inngjerdet idet gjerdet mot herredshuset var fjernet og portene mot Statsråd Evensens vei og mot riksveien sto åpne. Det var intet vakthold på anleggsområdet. Ved byggets vestre hjørne mot herredshuset var plassert en planheis og en sementblandemaskin av merket Witra type S 311 produsert av firmaet Johs. Seim A/S, Voss. Maskinene tilhører tiltalte nr. 2, A, og sto utendørs på terreng slik det fremgår spesielt av foto nr. 5 i det fremlagte fotobilag I (dok. nr. 12). Maskinene var utildekket. Maskinene drives av hver sin elektriske motor (blandemaskin: 5,5 hk.) og er utstyrt med startapparat. Blandemaskinen har motorvernbryter og starthendel (se foto 7 og 8 i det fremlagte fotobilag II - dok. 13). Maskinene tilføres strøm gjennom bevegelig gummikabel som er fast tilkoblet maskinene. Kablene var på ulykkestidspunktet strukket frem til et transportabelt byggskap plassert i 1. etasje mot motsatt side av bygget, som da var et åpent råbygg. Det vises her til foto nr. 9 i fotobilag II. Avstanden mellom maskinen og byggskapet antas å ha vært ca. 25 m. De to kablene var tilkoblet samme støpsel. Det er ikke opplyst hvem som har utført denne sammenkoblingen som må ansees ikke forskriftsmessig. Byggskapet er produsert av firmaet A/S NEBB, Skien (type 26810) og er godkjent av NEMKO for provisoriske anlegg, også i det fri.

Det transportable byggskapet tilhører firmaet Endre B. Dets funksjon er bl.a. å «videre-levere» strøm til (bl.a.) underentreprenørenes forskjellige maskiner. Skapet har 240 amp. og 2 80 amp. uttak. Disse 4 uttakene dekkes av fjærbelastede låsbare (med hengelås) lokk når støpsel er ute. Lokket over kontakten lar seg ikke naturlig låse når støpsel står i. Låser ble ikke benyttet. Skapet har også 3 stk. 10 amp. uttak som er dekket av tilsvarende lokk, men disse er ikke utstyrt med feste for lås. Skapet har hovedbryter. Bryteren er dekket av et lokk, men dette er ikke utstyrt med lås eller naturlig feste for låseanordning. Det samme

Side:1382

gjelder for det lokk som på skapets bakside dekker over skapets hovedsikringer og de enkelte kurs-sikringer.

Byggskapet fikk strøm via fast tilkoblet kabel fra den såkalte hovedsikringstavlen som var plassert i eget låsbart rom i en arbeidsbrakke nordøst for Samfunnshuset. Avstanden mellom byggskapet og hovedsikringstavlen antas å ha vært ca. 40-45 m. Her var hovedinntaket for strøm til hele anleggsområdet. Hovedsikringene var plassert i eget jernskap. I to vanlige metallskap var de enkelte kurs-sikringer plassert. Kabelen fra byggskapet var tilkoblet sikringene (ikke støpsel), som var kurssikringer. Strømmen til byggskapet kunne således brytes ved å skru løs 2 av denne kursens 3 sikringer. På veggen ved siden av dette fordelingsskapet var montert en rekke kontakter til forskjellige maskiner og elektrisk drevet redskap ute på anleggsområdet. Det provisoriske anlegg er lagt opp og montert av Årdal kommunale kraftforsyning.

Retten finner det bevist at det strømførende byggskap denne lørdags ettermiddag var strømførende idet strømtilførselen til dette ikke var brutt i hovedsikringsskapet. Strømmen var heller ikke på noen måte brutt i selve byggskapet (ved hjelp av hovedbryter eller uttak av sikringer). Retten finner det videre bevist at også heisen og blandemaskinen var under spenning idet de 4 guttene gikk direkte bort til disse maskinene og fikk dem i gang ved å trykke på startknappen (d.v.s. løfte starthendelen til startstilling for blandemaskinens vedkommende). Etter å ha kjørt heisen opp og ned noen ganger, startet man blandemaskinen. C satte seg nå på den loddrette rotoraksel i selve blandekaret. Rotoren ble startet. Den roterer med ca. 50 omdr./min. Etter en kort stund ble rotoren etter Cs ønske stoppet. Like før rotoren har stoppet helt opp, har en av guttene antagelig misforstått situasjonen og trodd at motoren ikke var helt avslått. Han trykket derfor på starthendelen. Rotoren blir imidlertid nå i stedet startet på nytt, og C som har forberedt seg på å stige ut av blandekaret, blir tatt av de roterende blad i maskinen og trukket ned og rundt i blandekaret. 14. vitne, Audun Lægreid, får løpt til og slått av maskinen. C kom sterkt til skade. Han fikk et komplisert brudd i venstre ben og fikk revet av høyre arm og skulderblad da armen ble hektet fast innunder en hendel langs karets øvre kant.

Retten vil så se nærmere på tiltalte nr. 1, Bs forhold.

Det ansees på det rene at byggskapet har vært i bruk på anleggsområdet fra kort tid etter arbeidet tok til i juni 1966 og frem til ulykken skjedde 18. mars 1967. Mesteparten av tiden må byggskapet ha vært plassert i det fri. Retten finner det bevist at det i alle fall de siste 4-5 ukene før ulykken hendte ikke har vært vanlig å gjøre byggskapet strømløst daglig etter arbeidstidens slutt. Tidligere har man gjerne brudt strømmen ved hovedbryteren i selve byggskapet. Når dette ikke lenger ble gjort var det bl.a. fordi A hadde tatt til med murerarbeid på samfunnshuset der hans folk gjerne arbeidet et par timer utover vanlig arbeidstid. Han trengte da strøm til sine maskiner og hadde også behov for å ha vifter og/eller varmeovner stående på også utover sin egen arbeidstid. Disse sto da tilkoblet byggskapet.

Det ansees bevist at byggskapet var strømførende da Bs ansatte forlot anleggsplassen fredag 17. mars ved 16.30 tiden. Dette var deres

Side:1383

siste arbeidsdag før påsken. Når strømmen ble stående på til skapet, var det fordi As folk skulle arbeide overtid også denne dagen samt at enkelte av hans folk skulle arbeide de gjenværende arbeidsdager frem til skjærtorsdag. Lørdag 18. mars avslutet As folk arbeidet ca. kl. 15.30. Byggskapet var da fortsatt strømførende. Strømmen frem til dette ble brudt av lensmann Flæte (12. vitne) og driftsstyrer Lægreid ved Årdal komm. kraftforsyning (11. vitne), som begge kom til stedet like etter ulykken etter å ha blitt varslet om denne.

Retten finner at dette forhold rammes av straffelovens §352 første ledd. En finner at det her er tale om bruk eller behandling. - - -

Overtredelse av straffelovens §352 er straffbar i sin uaktsomme form. Det vises her til dommer inntatt i Rt-1966-1219 og Rt-1951-338 og til uttalelser av Høyesteretts kjæremålsutvalg inntatt i Rt-1966-1337.

Retten finner at B har utvist slik uaktsomhet. - - -

Retten vil så ta for seg tiltalte As forhold.

For As vedkommende har forsvaret påstått at forholdet er foreldet og tiltalte følgelig må bli å frifinne. Foreldelsesfristen er i dette tilfelle 2 år og blir å regne fra 18. mars 1967. Det forelegget som ligger til grunn for denne saken, ble som nevnt utferdiget 1. april 1969.

Ved forelegg utferdiget 16. nov. 1967 ble imidlertid A forelagt en bot på kr. 500.- - subsidiært 10 dagers fengsel - for overtredelse av «Straffelovens §339 nr. 2, om straff for den som overtrer noen av offentlig myndighet i henhold til lov og under trusel med straff gitt forskrift, jfr. Det kgl. departement for industri og håndverks forskrifter for elektriske anlegg av 5. desember 1963, gitt i medhold av lov om tilsyn med elektriske anlegg av 24. mai 1929, §501, om anlegg i det fri, 1. ledd, 2. passus, om at apparatene ikke må være tilgjengelige for betjening av uvedkommende, ved som underentreprenør for entreprenørfirmaet Endre B, under utførelse murerarbeidet ved oppførelse av samfunnshus på Årdalstangen, Årdal, lørdag den 18. mars 1967, ved arbeidets slutt klokken 16.30, ikke å ha sørget for at den elektriske strøm på byggeplassen frem til bl.a. en elektrisk drevet sementblandemaskin og en heis ble brutt i hovedsikringstavlen, for å hindre at disse innretninger kunne betjenes av uvedkommende.»

For dette forhold ble A i overensstemmelse med forelegget dømt ved Indre Sogn herredsretts dom av 5. des. 1968. Etter anke fra A ble dommen opphevet ved Høyesteretts kjennelse av 14. mars 1969.

Forsvaret har anført at forelegget av 1. april 1969 gjelder et annet straffbart forhold enn det A ble tiltalt for ved forelegget av 10. nov. 1967, og at foreldelse derfor ikke er avbrutt for det nye forholds vedkommende.

Retten har funnet spørsmålet tvilsomt, men kan ikke finne at forsvarets anførsel kan føre frem. At forholdet nå er henført under andre straffebestemmelser er ikke avgjørende for spørsmålet.

I det første forelegg er A tiltalt for ikke å ha gjort sine maskiner strømløse ved å bryte strømmen i hovedsikringsskapet. Kjernen i det straffbare forhold må da være at strømmen ikke er brutt frem til maskinene, og at disse derfor ikke er sikret mot betjening av uvedkommende. Maskinene kunne være sikret også på annen måte enn å bryte strømmen i hovedsikringstavlen. Retten kan derfor ikke se at det er avgjørende for

Side:1384

å fastslå det straffbare forholds identitet hvorvidt unnlatelsen av å sikre maskinene er skjedd på den ene eller andre måten.

I det nye forelegg er A tiltalt for ikke å ha sikret ledningene frem til de samme maskinene slik at ledningen ikke kunne settes under spenning av uvedkommende. Ledningen er som nevnt fast tilkoblet maskinene. Retten kan ikke se at dette må betegnes som et annet straffbart forhold. Ledningen kunne f.eks. vært sikret mot å kunne bli satt under spenning av uvedkommende dersom strømmen til byggskapet var brutt i hovedsikringstavlen (jfr. 1. forelegg). Likedan kunne strømtilførsel frem til maskinene vært forsvarlig brutt (1. forelegg), dersom maskinenes ledninger var sikret slik at ledningene ikke kunne settes under spenning av uvedkommende (2. forelegg).

Murermester A var underentreprenør for utførelsen av murerarbeidet ved oppføringen av Samfunnshuset på Årdalstangen i Årdal. Retten legger til grunn at han begynte med dette arbeidet ca. 10. februar 1967.

I dette arbeidet ble det bl.a. benyttet en planheis og en sementblandemaskin som tilhørte murermester A. Ledningene fra de to maskinene var koblet sammen i et støpsel. Retten finner det bevist at dette støpslet sto koblet til det strømførende byggskapet da de 4 guttene kom inn på byggeplassen lørdag 18. mars ca. kl. 1730. Det er uklart hvem som har koblet til støpslet og når dette har skjedd. Det er ikke opplyst at noen av de to maskinene var i bruk lørdag 18. mars. Retten legger derfor til grunn at en av eller begge maskinene var i bruk senest fredag 17. mars. En legger videre til grunn at støpslet etter endt arbeidstid ble trukket ut av byggskapet og plassert på gulvet rett under skapet. Dette var den vanlige måte å gjøre maskinene strømløse på. Det var ikke vanlig å kveile opp ledningene. Noe slikt er heller ikke gjort i løpet av lørdag 18.

En har tidligere ansett det som bevist at støpslet til heis og blandemaskin var koblet til byggskapet da de 4 guttene ved 1730 tiden lørdag kom inn på byggeplassen. Når en i denne forbindelse ikke kan anse det som bevist at dette er gjort av A eller noen av hans ansatte, skyldes det at det under etterforskningen er kommet frem at 4-5 ukjente gutter kom inn på byggeplassen ved 15. tiden lørdag. Disse ble tilsnakket av As ansatte men forlot ikke stedet. De gikk omkring i bygget, var blant annet borte ved blandemaskinen og var fortsatt på byggeplassen da de 3 murere forlot plassen ca. kl. 1530. Retten finner at dette forholdet rammes av straffelovens §352 første ledd. Når støpslet som i dette tilfellet plasseres rett under et strømførende byggskap finner retten at forholdet er egnet til å volde fare for andres liv eller helbred. Retten legger da vekt på at ledningene er fast tilkoblet maskiner som det lett vil kunne oppstå ulykker med. Likedan legges det vekt på at ledningene - og dermed maskinene - meget lett kan gjøres strømførende. Byggskapet der støpslet var plassert sto dessuten åpent til, lett tilgjengelig og synbart i det åpne råbygget.

Retten finner at A har utvist slik uaktsomhet som kreves til straffellelse (Se forøvrig sitat i Høyesteretts dom). - - -

Retten finner at As uaktsomhet også dekker det forhold at det er egnet til å volde fare for andres liv eller helbred når ledningene ikke på noen måte er sikret mot å kunne settes under spenning av

Side:1385

uvedkommende. A kjente som nevnt til at spesielt planheisen var et yndet mål for de gutter som besøker anleggsplassen etter arbeidstid. Han burde også ha forstått at maskinene generelt frembyr en langt større fare for gutter som skal leke med, og undersøke ting de er helt ukjent med enn for erfarne arbeidere som nytter maskinene som redskap i sitt arbeid. Retten finner at straffen også for As vedkommende passende kan settes til en bot på kr. 500.- subsidiært fengsel i 10 dager. I skjerpende og formildende retning er det lagt vekt på de samme hensyn som for Bs vedkommende.

Herredsretten har forstått forelegget slik at henvisningen til lov om tilsyn med elektriske anlegg og forskrifter for elektriske anlegg, er å oppfatte som en subsidiær tiltale. Da retten finner at betingelsene for fellelse etter str.l. §352 første ledd foreligger, kommer en ikke inn på de bestemmelser det forøvrig er vist til. - - -