Rt-1969-1431
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1969-12-20 |
| Publisert: | Rt-1969-1431 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 184/1969 |
| Parter: | Statsadvokat Elg Elgesem, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Trygve Norman). |
| Forfatter: | Sverdrup-Thygeson, Roll-Matthiesen, Mellbye, Hiorthøy, Nygaard |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1887) §474, Veitrafikkloven (1965) §22, §24, Straffeloven (1902) §52, §31 |
Dommer Sverdrup-Thygeson: Kragerø forhørsrett avsa den 21. august 1969 dom med slik domsslutning: «A, født xx.xx.1936, Drangedal, dømmes for overtredelse av vegtrafikklovens §31 jfr. §22 første ledd og §24 første ledd til fengsel i 36 - trettiseks - dager. Fullbyrdelsen av fengselsstraffen utstår i medhold av strl. §52 flg. med en prøvetid på 2 - to - år uten tilsyn.»
Påtalemyndigheten har anket over dommen og hevder at det ikke foreligger slike særlige forhold som er forutsetning for å gi betinget dom.
De faktiske forhold i saken går frem av dommen. Jeg er kommet til at anken bør tas til følge. Utsettelsen av straffullbyrdelsen er i dommen begrunnet i domfeltes helsetilstand. Til bruk for Høyesterett er det innhentet en uttalelse av 16. desember 1969 fra ass. lege Edwin Sandberg ved Statens attføringsinstitutt, hvor domfelte ble behandlet i noen tid fra 27. april 1969. Uttalelsen slutter med følgende vurdering:
«Prognosen ved Bechterews sykdom er usikker. Det er vanlig at sykdommen medfører betydelig invaliditet som følge av fikserte ryggdeformiteter og andre leddforandringer. Det finnes ingen kausal terapi. Tilstanden er smertefull inntil sykdomsprosessen «brenner ut». De affiserte ledd blir vanligvis varig mer eller mindre stive. Under drøftingene med klienten i Attføringsinstituttet ble det klart at han på grunn av sine smerter ikke følte seg i stand til å utføre noe arbeide. Det kliniske bildet sammen med laboratoriefunnene ga sikre holdepunkter for at klientens sykdom var i en aktiv fase. Hans subjektive anførsler stemte således med de objektive funn. Dette sammen med klientens holdning til sitt alkoholproblem gjorde at vi ikke fant det formålstjenlig på det daværende tidspunkt å tilby klienten et treningsopphold hos oss. Han er tilstått attføringspenger frem til februar 1970. Vårt håp har vært at han i løpet av 1970 vil ønske vår hjelp i form av trening og at vi da finner det mulig å ta imot ham på ny (noe som imidlertid helt avhenger både av ham og av våre plassforhold).»
Det er videre lagt frem en politirapport av 12. desember 1969 hvor domfeltes lege i Kragerø, doktor Landaas, uttaler at domfelte ikke har konsultert ham siden han skrev ut erklæringen
Side:1432
av 13. august 1969 som han viser til, og han finner å kunne uttale at domfelte må kunne ansees som soningsdyktig.
I erklæringen av 13. august 1969 uttaler doktor Landaas blant annet: «Hans rygglidelse har nok også bidratt til at hans nerver er kommet i uorden, og han har i sykehusene også fått nerveberoligende midler.»
Jeg finner etter dette ikke holdepunkter for riktigheten av forhørsrettens uttalelse i dommen at det må antas «at soningen av straffen vil ha en uheldig virkning på siktedes sykdomsbilde og også forverre hans psykiske lidelser».
Det er av forsvareren for Høyesterett påberopt en del rettsavgjørelser, således kjennelse i Rt-1968-1038 hvor det ble gitt betinget dom for kjøring i påvirket tilstand fordi fullbyrdelsen ville betegne en større påkjenning enn normalt og etter omstendighetene rimelig. Jeg går ikke nærmere inn på disse avgjørelser, da jeg finner at de ikke har betydning for nærværende sak. Jeg kan ikke anta at soning av dommen i denne saken vil bety noen vesentlig belastning for domfelte utover det normale, og kan heller ikke finne at det vil kunne føre til uopprettelige skadevirkninger. Etter de foreliggende opplysninger antar jeg at spørsmålet om domfelte er soningsdyktig i tilfelle tvil må bli å avgjøre etter reglene i straffeprosesslovens §474.
Jeg er også enig med påtalemyndigheten når det fremheves at det foreligger skjerpende omstendigheter som tilsier en ubetinget straff. Jeg nevner at domfelte under kjøringen var påvirket av alkohol i ganske høy grad, at kjøringen gikk over hele ca. 5 mil sterkt trafikkert vei, at det dreiet seg om en tur uten noe rimelig formål, og endelig at domfelte var fratatt sitt førerkort på grunn av alkoholmisbruk.
Jeg stemmer for slik
dom:
I forhørsrettens dom gjøres den endring at bestemmelsen om å utsette fullbyrdelsen av straffen faller bort.
Dommer Roll-Matthiesen: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Mellbye, Hiorthøy og Nygaard: Likeså.
Av forhørsrettens dom (kst. sorenskriver Lidvard Faaberg):
Siktede A er født xx.xx.1936 - - -. Han er sveiser av yrke, men har vært ufør de siste par år og har attføringstrygd med kr. 49.50 pr. dag. Han er gift og har hustru og 3 barn å forsørge. Han er uformuende.
Han er ikke tidligere straffet, men er botlagt 2 ganger ved Drammen politikammer, siste gang i 1966. Hans førerkort ble inndradd i 1968 på grunn av alkoholmisbruk. - - -
På grunnlag av siktedes uforbeholdne tilståelse og de andre opplysninger som foreligger i saken finner retten det bevist at siktede om morgenen den 24/4. 1969 sammen med - - - reiste fra Dalen i
Side:1433
Telemark i - - -s' bil. Det var - - - som kjørte. og da de kom til Morgedal var de innom en kafe hvor de spiste og drakk 1/2 flaske pilsnerøl hver. De stoppet også ved Ulefoss hvor de kjøpte noen flasker øl. De drakk av dette ølet mens de kjørte fra Ulefoss til Skien. I Skien kjøpte de to helflasker Brandy Special. De kjørte så til Porsgrunn hvor de oppholdt seg et par timer og der drakk de sammen knapt en halv flaske Brandy Special. Det var - - - som hadde kjørt fra Dalen til Porsgrunn, men da de kjørte fra Porsgrunn ca. kl. 1700 var det siktede som kjørte. De kjørte så til Kragerø, men ved Åby i Bamble stoppet de noen minutter mens de drakk litt av brennevinet. De drakk også noe brennevin i Kragerø før de ble anholdt av politiet ca. kl. 2110.
Blodprøve ble tatt av siktede samme kveld kl. 2215, og blodanalysen viser en alkoholkonsentrasjon på 1.81 promille. Selv om siktede hadde drukket noe av brennevinet etter at de var kommet til Kragerø, må det på grunnlag av siktedes forklaring i retten og blodanalysen være på det rene at siktede var påvirket av alkohol da han kjørte fra Porsgrunn. Da han kjørte bilen ved anholdelsen på Vestheia i Kragerø må han ha hatt en alkoholkonsentrasjon i blodet på nærmere 2 promille.
Siktede har erkjent at han følte seg beruset da han kjørte fra Porsgrunn og at han var klar over at det er straffbart å kjøre motorvogn i alkoholpåvirket tilstand.
Siktede ble i 1968 fratatt sitt førerkort på grunn av alkoholmisbruk og han kjørte derfor uten gyldig førerkort.
Retten finner det således bevist at siktede må kjennes skyldig til straff overensstemmende med siktelsen da såvel de objektive som subjektive vilkår til fellelse foreligger.
Retten kan slutte seg til politimesteren i Kragerø sitt forslag på 36 dager fengsel som passende straff, men finner at på grunn av siktedes helsetilstand bør straffen gjøres betinget. Siktede har siden 1956 vært plaget av Mb. Bechterew, noe som har ført til at han i de siste 2 år har vært sykmeldt. Han arbeidet da som sveiser i Oslo. Sykdommen har medført at han har hatt til dels lange sykehusopphold, og i oktober skal han innlegges på Rikshospitalet. Han har fått beskjed av legen at han ikke kan gjøre seg forhåpninger om igjen å bli så frisk at han kan komme i arbeid.
Sykdommen har medført at siktede har store vanskeligheter med nervene og han er nå avhengig av nerveberoligende midler. Han har også delvis mistet nattesøvnen på grunn av sykdommen. Det må derfor antas at soningen av straffen vil ha en uheldig virkning på siktedes sykdomsbilde og også forverre hans psykiske lidelser.
Ved fastsettelse av straffen er det i skjerpende retning tatt hensyn til den høye promille siktede hadde og at han har kjørt i påvirket tilstand en lang strekning, ca. 50 km., og at kjøringen fant sted på en sterkt trafikkert vei med høye hastigheter.
I formildende retning er det lagt vekt på at siktede ikke tidligere er straffet og at han har avgitt en uforbeholden tilståelse.
Siktedes eneste inntekt er hans trygd på kr. 49.50 pr. dag og han har ingen muligheter til å tjene noe utover dette. På grunn av hans store forsørgelsesbyrde finner retten derfor ikke at han bør ilegges bot ved siden av den betingede dom. - - -
Side:1434