Rt-1968-1038
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1968-10-18 |
| Publisert: | Rt-1968-1038 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 114B/1968 |
| Parter: | Førstestatsadvokat Christian Bull, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Trygve Norman). |
| Forfatter: | Hiorthøy, Roll-Matthiesen, Mellbye, Endresen, Bendiksby |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §52, §63, Bilansvarslova (1961) §20b, Veitrafikkloven (1965) §17, §1, §22, §24, §31 |
Dommer Hiorthøy: I straffesak mot A, født xx.xx.1944, avsa Orkdal forhørsrett - den kst. sorenskriver - 15. juli 1968 dom med domsslutning:
«A, f. xx.xx.1944, dømmes for overtredelse av Vegtrafikkl. §31 jfr. §22, §1. 1., 24, 1. 1. og §17, 1. 1. samt Bilansvarslovens §20b, alt sammenholdt med strl. §63, 2. 1., til en straff av fengsel i 45 - førtifem - dager.
Straffens fullbyrdelse utstår under henvisning til strl. §52 flg. med en prøvetid på 2 - to - år uten vilkår.»
De nærmere omstendigheter i saken og domfeltes personlige forhold fremgår av forhørsrettens dom.
Politimesteren i Uttrøndelag har påanket dommen til Høyesterett p.gr.a. straffutmålingen, idet det antas å være en feil at straffen er gjort betinget. Det foreligger etter påtalemyndighetens mening ikke slike særegne omstendigheter i saken som kan begrunne utsettelse med fullbyrdelse av fengselsstraffen.
Side:1039
Etter tiltak av påtalemyndigheten er det innhentet en uttalelse fra ass. overlege Alfred Johannessen, Sentralsykehuset i Trondheim, Psykiatrisk avd., Haukåsen. Uttalelsen, som er datert 19. september 1968, konkluderer med følgende:
«På bakgrunn av mitt kjennskap til pasienten, vil jeg anta at en ubetinget fengselsstraff vil kunne virke sterkt uheldig inn på hans allerede på forhånd dårlige psykiske tilstand. Jeg er redd for at han da vil gå inn i en manifest depressiv tilstand med suicidale impulser. Ut fra denne min erklæring vil jeg anbefale at dommen på 45 dagers fengsel betinget blir opprettholdt.»
Jeg er kommet til at påtalemyndighetens anke må forkastes. De opplysninger som foreligger om domfeltes sykehistorie, sammenholdt med dr. Johannessens uttalelse om de sannsynlige følger av soning av fengselsstraffen, gir etter min mening fyllestgjørende grunnlag for å anta at fullbyrdelsen vil betegne en større påkjenning enn normalt og etter omstendighetene rimelig, og at det videre kan være grunn til å frykte for at den ville kunne få uopprettelige skadevirkninger. Jeg forstår Høyesteretts praksis derhen at dette er forhold som berettiger til å se bort fra hensynet til generalprevensjonen som ellers her ville ha vært utslagsgivende. For så vidt kan jeg vise til førstvoterendes uttalelse i den i Rt-1951-342 gjengitte sak, som så vidt sees har vært retningsgivende for en rekke senere avgjørelser, senest kjennelse av 20. juni 1968 i l.nr. 82 B, *) som angår et nær beslektet tilfelle.
- ) Se Rt-1968-737.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Roll-Matthiesen: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Mellbye, Endresen og Bendiksby: Likeså.
Av forhørsrettens dom (kst. sorenskriver Sverre R. Kirksæther):
Politimesteren i Uttrøndelag har den 3.7.1968 siktet A, f. xx.xx.1944. X for overtredelse av
I. Vegtrafikklovens §31, jfr.
a) §22 første ledd - - -
derved at han i Orkdal lørdag den 18. mai 1968 mellom kl. 0300 og kl. 0430 kjørte sin uregistrerte personvogn fra - - - gård på Y nordover riksveg 65 til Thamshavn til tross for at han var påvirket av alkohol (ikke edru) -
b) §24 første ledd - - -
c) §17 første ledd - - -
II. bilansvarsloven av 3/2-1961 §20b - - -
derved at han til tid og sted som nevnt under pkt. I a kjørte en personvogn til tross for at den ikke var registrert og uten at ansvarsforsikring var tegnet og uten å ha førerkort for motorvogn. - - -
Side:1040
Siktede A er født den 18/11-1944 av g.n. foreldre - - -. Plastarbeider, bopel X. Gift og forsørger hustru og to barn, inntekt ca. kr. 1400.- til kr. 1500.- pr. måned. Ingen formue. Fritatt for verneplikt. Ikke tidligere straffet eller bøtelagt.
Ved siktedes for retten uforbeholdne tilståelse, hvis riktighet bestyrkes av de øvrige i saken foreliggende opplysninger har retten funnet det bevist at A fra ca. kl. 2100 til kl. 2400 den 17. mai 1968 hos B på Y konsumerte 2 halvflasker eksportøl samt et vanlig melkeglass med en blanding av gin og tonic, hvorav halvparten var gin. Videre at han like etter midnatt på klosettet hos B spiste 8-10 stk. sterke nervetabletter merket Roche-Valium, og at han som en følge av kombinasjonen alkohol og nervetabletter ble sløv og døsig og følte seg påvirket. At siktede videre en gang mellom kl. 0300 og kl. 0400 om morgenen den 18. mai forlot B's bopel, gikk opp til - - - gård på Y, satte seg inn i sin uregistrerte Pobeda personbil som han hadde stående parkert der, startet opp, kjørte ut på riksveg 65 og kjørte med denne i retning Thamshavn, hvor han p.g.a. for stor hastighet ikke greide svingen ved planovergangen for Thamshavnbanen, med den følge at bilen kjørte av veien.
Retten finner det videre bevist at siktede under den kjøring som foran er beskrevet var påvirket av alkohol kombinert med sterke nervetabletter, og at han under kjøringen var tilnærmet i en bevisstløs tilstand p.g.a. kombinasjonen alkohol - sterke nervetabletter i overdose. - - -
Straffen ansettes til fengsel i 45 dager, idet retten her ikke har funnet å kunne anvende noen mildere straffereaksjon, jfr. Vegtrafikkl. §31, 2. 1. Retten har da ikke utmålt noen særskilt bøtestraff for overtredelsene av Vegtrafikkl. §31, jfr. §24, §1. 1. og 17, 1. 1., samt Bilansvarslovens §20b, hvilke overtredelser isolert sett skulle ha betinget bøter, men har i medhold av strl. §63, 2. 1. betraktet disse overtredelser som skjerpende omstendigheter ved utmålingen av den samlede fengselsstraff. I ytterligere skjerpende retning har ikke retten funnet noe særskilt å tillegge vekt. I formildende retning har retten tillagt vekt at den umiddelbare årsak til lovovertredelsene var den ekteskapelige konflikt som var oppstått mellom siktede og hans hustru, og som ble aksentuert natten til den 18. mai ved at de øvrige gjester i selskapet hos B på Y begynte å samtale om at hans hustru hadde gjort seg skyldig i utroskap.
Retten har vurdert hvorvidt den idømte fengselsstraff kan gjøres betinget, og har etter grundige overveielser kommet til at det under henvisning til strl. §52 flg. sammenholdt med Høyesteretts praksis i lignende saker er grunnlag for å la straffens fullbyrdelse utstå. Retten har da i særlig grad tillagt vekt at siktede gjennom en årrekke har vært plaget av nervøse lidelser, og at han som en følge av dette har vært innlagt på Haukåsen psykiatriske klinikk til behandling, og at han er avhengig av jevnlig bruk av nervetabletter. Videre at disse nervøse lidelser kombinert med ekteskapelige konflikter i den senere tid har forverret A's tilstand, og at dette nok har vært den direkte årsak til at lovovertredelsene er blitt begått. Retten har heller ikke funnet at hverken almenpreventive eller individualpreventive grunner i dette tilfelle gjør det betenkelig å la straffens fullbyrdelse utstå. - - -