Rt-1969-678
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1969-06-07 |
| Publisert: | Rt-1969-678 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 64B/1969 |
| Parter: | Statsadvokat Håkon Wiker, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Ragnar Christophersen). |
| Forfatter: | Stabel, Roll-Matthiesen, Gundersen, Blom, Bendiksby |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1887) §283, Veitrafikkloven (1965) §22, §31 |
Dommer Stabel: A, født xx.xx.1950, ble den 22. april 1969 dømt av Heggen og Frøland forhørsrett til ubetinget fengsel i 21 dager for overtredelse av veitrafikklovens §31 jfr. §22 første ledd - kjøring av motorvogn i alkoholpåvirket tilstand.
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Domfelte anket på stedet over straffutmålingen for å få betinget straff.
Utenom ankeerklæringen har forsvareren for Høyesterett gjort gjeldende at dommen må oppheves på grunn av feil i saksbehandlingen, idet domfeltes rettslige forklaring ikke tilfredsstiller kravet til uforbeholden tilståelse i straffeprosesslovens §283.
Jeg er kommet til at forsvareren må gis medhold i dette.
Domfelte var siktet for å ha kjørt bil i Storgaten i Mysen den 15. mars 1969 kl. 23,45 skjønt hun da var påvirket av alkohol. Blodprøver tatt senere på natten kl. 01,00 viste i middelverdi en alkoholkonsentrasjon på 0,83 promille, hvilket indiserer en promille på ca. 0,69 etter fradrag av en sikkerhetsmargin på ca. 0,14.
I forhørsretten erklærte domfelte seg straffskyldig etter siktelsen. Om sitt alkoholkonsum forklarte hun at hun tidligere på kvelden - ca. kl. 20,30-21,00 - hadde drukket «fire melkeglass
Side:679
pils». Men den protokollerte forklaring inneholder ingen erkjennelse av at hun under kjøringen var påvirket som nevnt i veitrafikklovens §22 første ledds første punktum og forstod eller burde forstått dette. Og i relasjon til straffalternativet i bestemmelsens annet og tredje punktum er tilståelsen mangelfull dels fordi den ikke inneholder noe om at siktede avfant seg med resultatet av blodprøven, dels fordi det oppgitte alkoholkonsum er uforenlig med en så høy promille som blodprøven viste. En promille på 0,69 ved prøvetakingen kl. 01,00 kan ikke godt forklares som en følge av 4 «melkeglass» pilsnerøl drukket ca. kl. 20,30-21,00, enda om man forutsetter melkeglass av nokså rommelig innhold.
Etter dette finner jeg at forhørsrettens dom må oppheves. For så vidt angår tidligere avgjørelser av Høyesterett viser jeg særlig til Rt-1969-145.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Forhørsrettens dom oppheves.
Dommer Roll-Matthiesen: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Gundersen, Blom og Bendiksby: Likeså.