Rt-1969-145
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1969-02-06 |
| Publisert: | Rt-1969-145 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 17/1969 |
| Parter: | Statsadvokat Håkon Wiker, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Trygve Norman). |
| Forfatter: | Endresen, Mellbye, Bølviken, Stabel, Nygaard |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1887) §283, Straffeloven (1902) §52, Veitrafikkloven (1965) §22, §31 |
Dommer Endresen: Romsdal forhørsrett avsa 19. desember 1968 dom med slik domsslutning:
«A, født xx.xx.1940, dømmes for forseelse mot vegtrafikklovens §31, jfr. §22 første ledd til fengsel i 21 - tjueen - dager.
Straffens fullbyrdelse utsettes i medhold av str.l. §52 flg. med en prøvetid på 2 - to - år fra avsigelsen av endelig dom.»
Saksforholdet og siktedes personlige forhold fremgår av forhørsrettens domsgrunner.
Politimesteren i Romsdal har anket over straffutmålingen. Det anføres i ankeerklæringen at det i et tilfelle som dette er mest i samsvar med Høyesteretts praksis å idømme ubetinget fengselsstraff. Under enhver omstendighet burde retten, når den fant de formildende omstendigheter så tungtveiende at dommen kunne gjøres betinget, ha idømt en klekkelig ubetinget bot ved siden av den betingede fengselsstraffen.
For Høyesterett har aktor utenfor anken med tilslutning av forsvareren gjort gjeldende at forhørsrettens dom må oppheves fordi siktede ikke med hensyn til sitt alkoholkonsum har gitt en
Side:146
uforbeholden tilståelse som fyller kravene etter straffeprosesslovens §283.
Jeg er kommet til at dommen av denne grunn må oppheves.
Siktede har i sin rettslige forklaring erkjent at han ca. kl. 17.30 spiste aftens på Nobel og derunder drakk en halvliter pils til maten. Han kjørte deretter i tiden mellom kl. 17.30 og kl. 18 med sin motorvogn i Storgaten i X. Blodprøvene som ble tatt kl. 19, viste en alkoholkonsentrasjon på minst 0,57 promille. I brev av 5. februar 1968 fra Statens rettstoksikologiske institutt opplyser instituttsjef Fred Dybing at dette resultat er fremkommet etter at en sikkerhetsmargin på 0,14 promille er trukket fra. I brevet uttales videre: «Ifølge den protokoll som ble utfylt ved blodprøvetakingen, var A 172 cm høy og veide 74 kg. - Jeg har fått opplyst at A ved forhørsrettsbehandlingen forklarte at han den 5/10-68 ca. kl. 17.30 drakk en halvliter pils. Dette konsum ville ikke føre til over 0,2 promille alkohol i blodet kl. 19.00. - Det er således et åpenbart misforhold mellom A's forklaring om sitt alkoholkonsum og analyseresultatet.» Selv om det til det nevnte tall - 0,2 promille - gjøres tillegg fordi kjøringen fant sted én time tidligere, vil det fortsatt være et åpenbart misforhold mellom siktedes forklaring om sitt alkoholkonsum og analyseresultatet, og dommen må da i samsvar med Høyesteretts praksis oppheves. Jeg viser her til de rettsavgjørelser som er nevnt i Høyesteretts kjennelse i Rt-1968-599 og videre til avgjørelser og uttalelser i Rt-1967-363 og 1524. Jeg nevner at forholdet i den sak som er gjengitt i Rt-1968-599, lå annerledes an enn i det foreliggende tilfelle.
Forsvareren har utenfor anken også pekt på spørsmålet om det ikke gjennom oppnevnelse av sakkyndig burde ha vært søkt nærmere opplysninger om hvilken betydning bruken av beroligende tabletter kan tillegges i et tilfelle som dette, og har vist til rettsavgjørelser gjengitt i Rt-1962-705 og 1964 90. Etter det resultat jeg er kommet til når det gjelder siktedes alkoholkonsum sett i forhold til blodanalyseresultatet, går jeg ikke nærmere inn på hva forsvareren her har anført.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Forhørsrettens dom oppheves.
Dommer Mellbye: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Bølviken, Stabel og Nygaard: Likeså.
Side:147