Rt-1970-791
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1970-06-25 |
| Publisert: | Rt-1970-791 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 96B/1970 |
| Parter: | Statsadvokat Karl Solberg, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Hans A. Hegje). |
| Forfatter: | Anker, Gaarder, Stabel, Gundersen, Ryssdal |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1887) §342, Straffeloven (1902) §272, §342, §62 |
Dommer Anker: Hålogaland lagmannsrett avsa 8. april 1970 dom med denne domsslutning:
«A, født xx.xx.1926, dømmes for forbrytelser etter straffeloven §272 første leddet, 2. pkt., jfr. §62 første leddet, til en straff av fengsel i 120 - etthundreogtjue - dager med fradrag av 57 - femtisju - dager for utholdt varetektsfengsel.
A frifinnes for tiltalens post II a.»
Saksforholdet fremgår av lagmannsrettens domsgrunner.
Side:792
Domfelte har påanket dommen med den begrunnelse at det er gjort feil i saksbehandlingen.
Jeg finner at anken må forkastes.
I ankeerklæringen gjøres gjeldende at retten ved å endre subsumpsjonen i spørsmålet til lagretten er gått utenom tiltalen. Jeg kan ikke se at det for så vidt er gjort noen feil. Det er spørsmål nr. 3 det gjelder, der lagmannsretten har slått sammen tiltalens poster I b og II b i ett spørsmål, begge etter straffelovens §272, første ledd, annet punktum, mens bare tiltalens post I b gjaldt dette lovsted, post II b derimot straffelovens §272, annet ledd, nr. 2. Spørsmålet gjaldt imidlertid fremdeles «det i tiltalebeslutningen omhandlede forhold», jfr. straffeprosesslovens §342. Jeg tilføyer at det heller ikke er noen feil i lovanvendelsen her, hva for øvrig heller ikke er påstått.
Det neste angrepspunkt i anken gjelder det forhold at lagmannsretten i spørsmål nr. 3 har tatt med en lang rekke gjenstander og bedt om lagrettens svar på om «de nevnte gjenstander eller noen av dem ikke var til stede i eller ved garasjen branndagen». På den måten får man ikke, hevdes det, av lagrettens bekreftende svar vite hvilke av de oppregnede ting lagretten har funnet bevist ikke var til stede. Heller ikke dette er etter mitt syn noen feil. Det dreier seg om ett sammenhengende forhold, og det må være i orden og i god sammenheng med rettspraksis at spørsmålet da stilles som her skjedd. Jeg viser særlig til Høyesteretts kjennelse i Rt-1964-1368.
Endelig anføres i anken at selv om det så langt ikke er gjort noen feil, er domsgrunnene utilstrekkelige. Når ikke lagrettens svar viser hvor mange av de oppgitte gjenstander ikke var til stede, skulle retten ha tatt klarere standpunkt til dette. Heller ikke for så vidt antar jeg at anken kan føre fram. Retten la i straffskjerpende retning vekt på «at A gav grovt uriktige oppgaver over de ting som var gått tapt ved brannen i Lillestrømmen den 11. april 1968, med sikte på å få forsikringsselskapet til å betale ut vesentlig større erstatning enn det som svarte til de verdier som var gått tapt». Det hadde' vært ønskelig at retten hadde uttalt seg nærmere om sitt syn på hvilke verdier det gjaldt, men etter min oppfatning foreligger det ikke her noen feil ved rettens straffutmålingsbetraktninger som kan lede til opphevelse av dommen.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Gaarder: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Stabel, Gundersen og justitiarius Ryssdal: Likeså.
Av lagmannsrettens dom (lagdommerne Maurits Andersen, Jon Fjalstad og Halvard Lind Hansen): - - -
Ved beslutning av 16. januar 1970 har statsadvokaten i Troms og
Side:793
Finnmark satt A under tiltale ved Hålogaland lagmannsrett til fellelse etter
I. straffelovens §272 første ledd, 2. pkt.
for i hensikt at han eller andre skulle få utbetalt en forsikringssum å ha oppgitt til erstatning en gjenstand som ikke var skadet, eller medvirket hertil,
derved at han
a) i brev av 15. mars 1968 til Forsikringsaktieselskapet Vesta i forbindelse med brann den 8. desember 1966 hos Eugen Severinsen, Kjøllefjord, Kjækan i Kvenangen, hvor bl.a. uthuset ble totalskadet, krevet i henhold til egen forsikringspolise kr. 3.587,- i erstatning for en 15 HK Johnsons påhengsmotor med plastslange, til tross for at nevnte motor og plastslange ikke var til stede i uthuset branndagen, og således ikke ble skadet,
b) i forbindelse med brann den 11. april 1968 på eiendommen Lillestrømmen, gnr. 35 bnr. 7 i Kjækan, Kvenangen herred, tilhørende hans mor B og han selv, og hvorved våningshus og uthus ble totalskadet, i skadeoppgaven av 7. mai 1968 til forsikringsselskapet Storebrand, hvor han hadde innbo og løsøre forsikret, oppga som tapt en modellbåt, verdi kr. 700,- til tross for at han selv ca. 3-4 uker før brannen, fjernet modellbåten fra nevnte eiendom.
II. straffelovens §272 annet ledd, nr. 2,
for at han selv eller andre skulle få utbetalt en forsikringssum eller en garantisum sikret ved forsikringsavtale, å ha gitt en skadeoppgave som sto i påtakelig misforhold til skaden, eller medvirket hertil,
derved at han i hensikt å få utbetalt en forsikringssum
a) i forbindelse med brann den 28. april 1966 hos Eugen Severinsen, Kjøllefjord, Kjækan i Kvenangen hvor garasjen ble totalskadet, i skademelding den 12. mai 1966 oppga til forsikringsselskapet Vesta, hvor han hadde innbo og løsøre forsikret, at hans tap av løsøre ved brannen beløp seg til kr. 26.127,70, mens det riktige skadebeløp ikke oversteg ca. kr. 2.500,-.
b) i forbindelse med brannen nevnt under I b, i skademelding den 7. mai 1968 til Storebrand, hvor han og moren hadde innbo og løsøre forsikret for kr. 50.000,- oppga at tapet av innbo og løsøre ved brannen beløp seg til kr. 48.108,- mens det riktige skadebeløp ikke oversteg ca. kr. 2.000,-.
Straffelovens §62 første ledd jevnføres. - - -
Under hovedforhandlingen har retten i samsvar med strprl. §342, 2. leddet tatt opp spørsmålet om den riktige subsumsjon av de forhold som er nevnt under II i tiltalebeslutningen. Etter at partene hadde uttalt seg om dette, ble lagretten forelagt følgende tre hovedspørsmål: - - -
2. Er titalte A skyldig i å ha oppgitt til erstatning en gjenstand som ikke er til eller ikke er skadet, forat han eller andre skulle få utbetalt en forsikringssum,
derved at han i brev av 15. mars 1968 til forsikringsselskapet Vesta i forbindelse med brann den 8. desember 1966 hos Eugen Severinsen, Kjøllefjord i Kvenangen, hvor bl.a. uthuset ble totalskadet, krevet
Side:794
i henhold til egen forsikringspolise kr. 3.587,- i erstatning for en 15 HK Johnsons påhengsmotor og 1 plastslange, til tross for at nevnte motor og plastslange ikke var til stede i uthuset branndagen?
3. Er tiltalte A skyldig i å ha oppgitt til erstatning en gjenstand som ikke er til eller ikke er skadet, forat han eller andre skulle få utbetalt en forsikringssum,
derved at han i skademelding av 7. mai 1968 til forsikringsselskapet Storebrand i forbindelse med brann 11.april 1968 på eiendommen Lillestrømmen, gnr. 35 bnr. 7 i Kvenangen, oppga til erstatning bl.a. 1 snurpenot, 15 bomullsgarn, 5 laksegarn, 8 torskegarn, 2600 angler line, diverse sølvtøy, 1 kaffeservice, 1 middagsservice, 1 modellbåt, 1 skjenk, 1 knyttet golvteppe, 5-6 malerier, 1 skap (veggseksjon), en veggklokke, 1 arbeidsbenk og 1 dobbeltseng, til tross for at de nevnte gjenstander eller noen av dem ikke var til stede på eiendommen branndagen?
Lagretten har svart ja på spørsmål nr. 2 og 3, men nei på spørsmål nr. 1.
Retten legger lagrettens kjennelse til grunn. I samsvar med dette blir tiltalte dømt for forbrytelser etter straffeloven §272 første ledd, 2. pkt., jfr. §62 første ledd. Han blir frifunnet for det forhold som er nevnt i tiltalebeslutningen II a.
I straffeskjerpende retning legger retten vekt på at A gav grovt uriktige oppgaver over de ting som var gått tapt ved brannen i Lillestrømmen den 11. april 1968, med sikte på å få forsikringsselskapet til å betale ut vesentlig større erstatning enn det som svarte til de verdier som var gått tapt.
I formildende retning legger retten vekt på at det har gått forholdsvis lang tid siden forbrytelsene skjedde, uten at den tiltalte kan lastes for det. - - -