Rt-1971-1128
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1971-10-27 |
| Publisert: | Rt-1971-1128 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 160B/1971 |
| Parter: | Statsadvokat Rolf Harto, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Trygve Norman) |
| Forfatter: | Hiorthøy, Leivestad, Schweigaard Selmer, Roll-Matthiesen, Eckhoff |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §166, §52 |
Dommer Hiorthøy: I straffesak mot A, født xx.xx.1941, avsa Romsdal herredsrett 23. august 1971 dom med domsslutning:
«A, født xx.xx.1941, dømmes for forbrytelse mot strl. §166 første ledd til en straff av fengsel i 30 dager. I medhold av straffel. §52 første ledd utstår straffens avsoning med en prøvetid på to år uten tilsyn.
I tillegg til fengselsstraffen dømmes A for samme forbrytelse mot strl. §166 første ledd til å betale til statskassen en ubetinget bot på kr. 250,- eller hvis boten ikke betales, en straff av fengsel i 15 - femten dager.
A dømmes til innen 14 dager fra dommens forkynnelse å betale saksomkostninger til det offentlige med kr. 200,-.»
Dommen er avsagt under dissens, idet rettens formann stemte for en straff av ubetinget fengsel i 21 dager.
De nærmere omstendigheter i saken og domfeltes personlige forhold fremgår av herredsrettens domsgrunner.
Statsadvokaten i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane har erklært anke mot herredsrettens dom. Anken gjelder straffutmålingen, idet påtalemyndigheten antar at almenpreventive hensyn tilsier anvendelse av ubetinget fengselsstraff.
Jeg er kommet til at påtalemyndighetens anke må tas til følge, slik at fengselsstraffen gjøres ubetinget. Skjønt foreliggende, nyere rettsavgjørelser går i begge retninger, må jeg oppfatte Høyesteretts praksis derhen at det for overtredelse av straffelovens §166 første ledd skal idømmes ubetinget fengselsstraff, med mindre det foreligger særlig formildende omstendigheter. Betydningen av at denne praksis opprettholdes, er gjentatte ganger uttrykkelig fremhevet av Høyesterett - og da ikke minst i forbindelse med promillesaker.
De omstendigheter som i en del tilfelle har vært anført som begrunnelse for betinget dom - at saken er blitt gammel, at det ikke er kommet lenger enn til forsøk, at tiltalte har vært gjenstand for press - foreligger ikke i nærværende sak, og jeg kan heller ikke finne at det kan påberopes andre formildende
Side:1129
omstendigheter av slik vekt at de kan gi grunnlag for en fravikelse av hovedregelen om ubetinget fengselsstraff.
Under henvisning til uttalelser i Rt-1926-865 og 1929 193 har forsvareren fremholdt at når det som her ikke er tatt standpunkt til hvilken av domfeltes motstridende forklaringer som er sannferdig, må en ved straffutmålingen legge til grunn det for domfelte gunstigste alternativ. Dette må etter hans mening innebære at domfeltes rettslige forklaring anses for den rette, hans forklaring for politiet som uriktig. Det synes å fremgå at herredsretten har lagt dette syn til grunn. Jeg finner det vanskelig å konstatere at det ene av de foreliggende alternativer er mindre straffverdig enn det annet, og går da ikke nærmere inn på spørsmålet som betydningsløst for straffutmålingen.
Jeg stemmer etter dette for at bestemmelsen i herredsrettens dom om at fullbyrdelsen av fengselsstraffen utstår, faller bort. Bestemmelsen om at det i tillegg til den betingete fengselsstraff skal betales en ubetinget bot, må da gå ut.
Jeg stemmer for denne
dom:
I herredsrettens dom gjøres den endring at bestemmelsen om at fullbyrdelsen av fengselsstraffen utstår, faller bort.
Bestemmelsen om at det idømmes en ubetinget bot, går ut.
Dommer Leivestad: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Schweigaard Selmer, Roll-Matthiesen og Eckhoff: Likeså.
Av herredsrettens dom (hjelpedommer Bård Olav Røsæg med domsmenn):
Tiltalte A er født xx.xx.1941. Han er gift og forsørger hustru og tre barn. Han er linjemontør av yrke og oppgir å tjene ca. kr. 30.000,- pr. år, uformuende og er tidligere ustraffet. - - -
Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokaten i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane er han satt under tiltale etter straffelovens §166, 1. ledd som setter straff for den som avgir falsk forklaring for retten eller som muntlig eller skriftlig avgir falsk forklaring til noen offentlig myndighet i tilfelle hvor forklaringen er bestemt til å avgi bevis ved at han den 5. desember 1970, da han ble avhørt av lensmannsbetjent Hole under etterforskning mot B for kjøring i påvirket tilstand, forklarte at B under kjøringen blant annet drakk 3 eller 4 flasker eksportøl, og den 10. mars 1971 under hovedforhandling ved Romsdal herredsrett i straffesak mot B som vitne forklarte at B ved den omhandlede anledning overhodet ikke drakk noe exportøl - slik at en av disse to forklaringer er falsk.
Etter bevisførselen finner retten det enstemmig bevist at tiltalte, da han ble avhørt av lensmannsbetjent Hole under etterforskning mot B for kjøring i påvirket tilstand, forklarte at B under kjøringen hadde drukket 3 eller 4 flasker eksportøl samt 1/2 flaske pilsnerøl. Denne forklaring ble avgitt 5. desember 1970. Tiltalte har under hovedforhandlingen hevdet at han til lensmannsbetjent Hole til
Side:1130
å begynne med hadde forklart at B ikke hadde drukket eksportøl ved anledningen, men at han ikke var blitt trodd. Retten legger mindre vekt på dette idet det som nevnt finnes bevist at han forklarte at det virkelig var drukket 3 eller 4 flasker eksportøl av B. Hans forklaring om dette er avgitt etter at han på vanlig måte var blitt gjort kjent med vitneansvaret, og forklaringen er blitt referert for og godtatt av tiltalte.
Retten finner det videre bevist at tiltalte under hovedforhandlingen i saken mot nevnte B den 10/3.71 som vitne forklarte at B ved anledningen overhodet ikke drakk noe eksportøl - slik at bare en av de to forklaringer kan være riktige.
Retten er etter dette enstemmig kommet til at tiltalte må dømmes overensstemmende med tiltalebeslutningen.
Når det gjelder straffeutmålingen har retten delt seg. Mindretallet, rettens formann, antar at hensynet til den alminnelige lovlydighet og den store betydning det har at de forklaringer politiet innhenter i straffesaker er riktige, tilsier at det blir anvendt ubetinget fengselsstraff. Dette antas også å stemme best med Høyesteretts praksis. Rettens formann antar at en straff på fengsel i 21 dager kan være passe.
Rettens flertall, de to domsmenn, antar at hverken hensynet til å fraholde tiltalte fra å begå nye straffbare handlinger eller hensynet til den alminnelige lovlydighet gjør det påkrevd at straffen sones. - - -
I medhold av strl. §52 nr. 4 antar rettens flertall at tiltalte også bør betale en ubetinget bot på kr. 250,- - subsidiært 15 dagers fengsel. - - -