Rt-1971-247
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1971-03-06 |
| Publisert: | Rt-1971-247 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 46/1971 |
| Parter: | Førstestatsadvokat Elg Elgesem, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Nils-Konrad Selte) |
| Forfatter: | Blom, Tønseth, Fagereng, Hiorthøy, Ryssdal |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1887) §191, §193, §393, Veitrafikkloven (1965) §23, §377, §31, Veitrafikkloven (1965) |
Dommer Blom: A ble 2. februar 1970 forelagt en bot stor kr. 500 for forseelse mot veitrafikklovens §31 jfr. §23. Da han ikke vedtok forelegget, ble dette av politimesteren i Oslo sendt Oslo byrett til pådømmelse etter straffeprosesslovens §377 fjerde ledd. Hovedforhandling for byretten ble påbegynt 23. april 1970. Tiltalte, som møtte uten forsvarer, fremstilte tre vitner, og
Side:248
på grunnlag av de opplysninger disse vitner gav, utsatte retten saken, slik at politiet kunne se på den på ny og forelegge den for Vegdirektoratet.
Etter at dette var gjort, ble ny hovedforhandling, hvor retten var satt med andre dommere, avholdt 17. september 1970. Også her møtte tiltalte uten forsvarer.
Byretten avsa samme dag dom med slik domsslutning:
«A, f. xx.xx.1923, dømmes for overtredelse av vegtrafikklovens §31, jfr. §23 til en bot stor kr. 400,- - firehundrekroner, subsidiært 10 - ti - dagers fengsel, og til å betale kr. 100,- etthundre - kroner i saksomkostninger til det offentlige.»
Domfelte har prinsipalt begjært fornyet behandling, subsidiært har han anket til Høyesterett over saksbehandlingen og lovanvendelsen. Høyesteretts kjæremålsutvalg nektet lagmannsrettsbehandling, men henviste anken til Høyesterett.
Om saksforholdet viser jeg til byrettens dom.
Jeg finner at anken over saksbehandlingen må føre fram.
Det er etter veitrafikkloven adgang til å utferdige nærmere forskrifter om sikring av lasten på kjøretøyer. Da slike forskrifter hittil ikke er gitt for transport av bil på bil, vil avgjørelsen av saken bero på et skjønn over om bilen ved anledningen var forsvarlig lastet. Byrettens dom er avsagt på grunnlag av uttalelse fra Vegdirektoratet og forklaring av den oppnevnte sakkyndige, bilsakkyndig Gert Neslein.
Det fremgår imidlertid av saken at det var ingeniør Neslein som anmeldte forholdet. Allerede i anmeldelsen karakteriserer han det som meget graverende, og uttaler at det vitner om slapp og likeglad oppførsel. I samme retning uttaler han seg i et senere brev til Oslo politikammer. Under disse omstendigheter og da det ikke kunne by på vanskeligheter å få andre sakkyndige i saken, finner jeg at det var en feil at ingeniør Neslein ble opnevnt som sakkyndig, og ganske særlig at han var den eneste sakkyndige under hovedforhandlingen, jfr. straffeprosesslovens §191 første ledd og §193 første ledd. Jeg henviser for så vidt til Høyesteretts kjennelse inntatt i Rt-1929-285. Av særlig betydning er at de vitner som ble avhørt under den første hovedforhandling, gav uttrykk for at den bilsakkyndige i Drammen hadde et annet syn på saken enn ingeniør Neslein og Vegdirektoratet, noe den bilsakkyndige senere har bekreftet i brev av 30. oktober 1970 til Høyesterett, hvor han uttaler at den sikringsmåte som brukes i dag med sko på alle biler og krok på en bil, må anses som fullt ut tilstrekkelig og forsvarlig.
Videre finner jeg at byretten burde ha sørget for at de tre vitner som ble avhørt under den første hovedforhandling, ble stevnt til og avhørt under den nye hovedforhandling. De opplysninger disse vitner satt inne med, kunne ikke uten videre avvises som betydningsløse for det skjønn over forsvarligheten som byretten måtte utøve.
Når forholdet ligger slik an, må jeg også finne det sannsynlig
Side:249
at de nevnte feil kan ha virket bestemmende på dommens innhold, jfr. straffeprosesslovens §393 første ledd.
Det blir etter dette ikke nødvendig for meg å gå nærmere inn på byrettens domspremisser, som forekommer meg for snaue til at Høyesterett kan prøve lovanvendelsen.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Byrettens dom med hovedforhandling oppheves.
Dommer Tønseth: Jeg er enig med førstvoterende.
Kst. dommer Fagereng, dommer Hiorthøy og justitiarius Ryssdal: Likeså.