Rt-1971-411

Instans:	Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato:	1971-01-22
Publisert:	Rt-1971-411
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 100/1971
Parter:
Forfatter:	Eckhoff, Stabel, Tønseth
Lovhenvisninger:	Straffeprosessloven (1887) §381, Veitrafikkloven (1965) §31, §5

Dommerne Eckhoff, Stabel og Tønseth.

Sunnmøre politikammer utferdiget den 23. oktober 1970 forelegg mot A for overtredelse av vegtrafikklovens §31, jfr. §5 og trafikkreglenes §1 nr. 12 (feilparkering). A vedtok forelegget.

Den 9. januar 1971 anket politimesteren til gunst for siktede over vedtagelsen med den begrunnelse at forholdet ikke var straffbart, jfr. straffeprosesslovens §381. Det ble anført at man senere var blitt oppmerksom på at det oppsatte skilt 219 - parkering forbudt - ikke gjaldt der bilen sto parkert.

Høyesteretts kjæremålsutvalg fant at anken ikke kunne føre frem på det grunnlag at forholdet ikke var straffbart og uttalte:

«Slik parkeringen er beskrevet i forelegget, rammes den av de der angitte bestemmelser, og Høyesterett kan ikke prøve den faktiske side av skyldspørsmålet, jfr. utvalgets kjennelse i Rt-1968-766.

Imidlertid antar utvalget at vedtakelsen må kunne oppheves på det grunnlag at den ikke er bindende som viljeserklæring, jfr. det alternative vilkår i straffeprosesslovens §381. Det fremgår av politikammerets vaktjournal at politiet den 23. oktober 1970 fikk en telefonanmeldelse om at T-45748 sto parkert ved

Side:412

forbudsklltet. I journalen heter det så videre: «...Konst. Asbjørnsen kjørte ut og over radioen bekreftet han at T-45748 sto på nevnte sted. Han ble pålagt å skrive ut rød lapp og sette på frontruta, noe som ble gjort...»

Når det nå anses brakt på det rene at bilen ikke sto parkert i strid med forbudsskiltet, må det skyldes en feilobservasjon eller en misforståelse fra politiets side at forelegget ble utferdiget, og A kan på denne måten ha blitt villedet med hensyn til forholdets straffbarhet.

Vilkårene for opphevelse etter straffeprosesslovens §381 må da antas å være tilstede.»