Rt-1971-533
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1971-04-24 |
| Publisert: | Rt-1971-533 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 63B/1971 |
| Parter: | Statsadvokat Rolf Harto, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Johan Hjort). |
| Forfatter: | Leivestad, Tønseth, Blom, Eckhoff, Bahr |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §64, §147, §257, §258, §263, §53, §62, §63, Lov om fullbyrding av nordiske straffedommer (1963) §9, Lov om fullbyrding av nordiske straffedommer (1963) |
Dommer Leivestad: Larvik byrett avsa 29. januar 1971 dom med denne domsslutning:
«A (B) f. 1/5 1935 dømmes for forbrytelse mot straffelovens §257, jfr. §258 og §147 sammenholdt med straffelovens §62, første ledd, §263, første ledd og §64 til straff av fengsel i 2 - to - år og 2 - to - måneder som tillegg til den straff av fengsel i 10 måneder som han er idømt ved Umeå rådhusrätts dom av 4. august 1970. I straffen fragår 163 - etthundreogsekstitre - dager for utholdt varetektsfengsel.
Saksomkostninger idømmes ikke.»
Saksforholdet går frem av domsgrunnene.
A har anket over rettsanvendelsen og straffutmålingen. Han gjør gjeldende at retten i medhold av straffelovens §64 skulle ha fastsatt en fellesstraff for de forhold tiltalen gjaldt, og de forhold han ble dømt for ved Umeå rådhusrätts dom av 7. august 1970. At dette kan gjøres, mener han går frem av §9 i lov av 15. november 1963 om fullbyrding av nordiske straffedommer.
A hevder videre at den straff som er idømt, er for streng. Han har en reststraff å sone på 212 dager fra en tidligere dom, og dertil dommen på 10 måneder fra Umeå. I forhold til den straff hans medskyldige C og D har fått ved Bodø forhørsretts dom av 11. november 1970, henholdsvis 1 år og 8 måneder og 1 år og 2 måneder, er 2 år og 2 måneder for ham alt for meget.
Endelig gjør A gjeldende at det er en feil at byretten ikke har gitt ham fradrag for 41 dagers varetektsfengsel i Sverige.
Jeg finner at anken bør forkastes.
Når det gjelder rettsanvendelsen, anser jeg det for klart at bestemmelsene i straffelovens §64 jfr. §62 §63 bare tar sikte på norske dommer, ikke på utenlandske. Slik har de alltid vært forstått; det har ikke vært gitt fellesstraff i medhold av §64 på grunnlag av en utenlandsk dom og handlinger foretatt her i landet.
Side:534
Lov av 15. november 1963 om fullbyrding av nordiske straffedommer gjør ingen endring i dette forhold. Den positive bestemmelse i §9 om at dersom en person med en nordisk betinget dom blir kjent skyldig her i landet, kan retten fastsette en samlet ubetinget straff i samsvar med straffelovens §53 nr. 1-2, er en særregel; den står i sammenheng med at andre nordiske dommer kan fullbyrdes her. Bestemmelsen i §9 kan ikke gis utvidet anvendelse, noe som her åpenbart ville føre ut over lovens ramme.
En annen ting er at det ved utmålingen av straff her i landet kan være rimelig å ta hensyn til utenlandske dommer i samsvar med de prinsipper som ligger til grunn for bestemmelsene i straffelovens §64. Dette blir enn mer rimelig når det gjelder nordiske dommer som kan fullbyrdes her.
Etter min mening er det feilaktig når byretten i sin domsslutning fastsetter straffen som tillegg til den straff A ble idømt ved Umeå rådhusrätt, og jeg finner at det av den grunn bør formes ny domsslutning. Derimot finner jeg at det er riktig at byretten ikke har gitt fradrag for varetektsfengsel i Sverige i forbindelse med den svenske dom. Varetektsfengsel i Sverige må på samme måte som den svenske dom holdes utenfor den norske dom.
Selv om man tar hensyn til at A har 212 dager igjen av en tidligere straff han ble løslatt på prøve fra, og må sone en dom fra Sverige på 10 måneder, kan jeg ikke på noen måte finne at den straff på 2 år og 2 måneder som byretten har fastsatt, er for streng, heller ikke sett i forhold til de straffer hans medskyldige har fått.
A er fra tidligere alvorlig kriminelt belastet. Han har sammen med D og C begått en rekke grove tyverier på forskjellige steder i landet. Forbrytelsene har et profesjonelt preg, og flere av dem gjelder betydelige verdier. Dommen i Umeå 4. august 1970 har ikke avholdt ham fra umiddelbart å fortsette sin forbryterske virksomhet, idet han kort etter på egen hånd foretok et dristig innbrudd i Larvik, hvor han brøt opp to pengeskap og stjal 300 ur til en verdi av omkring kr. 80.000.
A har sittet i varetektsfengsel siden 20. august 1970 og må gis ytterligere fradrag.
Jeg stemmer for denne
dom:
A, født xx.xx.1935, dømmes for forbrytelser mot straffelovens §257, jfr. §258, og §147, alt sammenholdt med straffelovens §62, første ledd og §263, første ledd, til en straff av fengsel i 2 - to - år og 2 - to - måneder med fradrag av 248 - to hundre og førtiåtte - dager for varetektsfengsel.
Dommer Tønseth: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Blom, Eckhoff og Bahr: Likeså.
Side:535
Av byrettens dom (sorenskriver John Vilsted med domsmenn):
Tiltalte A - ifølge fødselsattesten B - er født xx.xx.1935. Han oppgir som bopel Nordre Fasanvej 14 C, København, og som yrke arbeidsmann. Han er gift, forsørger til vanlig hustru og barn, inntekt i 1970 ca. kr. 22.000,-, uformuende. Han er straffedømt flere ganger for grove tyverier, hvorav i Norge to ganger. Ved Eidsivating lagmannsretts dom av 17/1 1969 ble han således dømt til fengsel i 1 år og 9 måneder for forbrytelser mot strl. §257, jfr. §258 m.v. som fellesstraff også omfattende straffen for grove tyverier tidligere idømt ved Porsgrunn byretts dom av 14/9 1968. Videre er han i 1956 dømt for tyverier i København, i 1962 ved Gøteborg rådhusrätt for grovt tyveri og forsøk på ran (straffarbeid i 3 år) og i 1967 i Genoa for vold og hallikvirksomhet (ifl. strafferegisteret til 2 års fengsel, iflg. tiltalte til fengsel i 1 år og 5 mndr.). Han ble siste gang 4. august 1970 dømt til fengsel i 10 måneder ved rådhusrätten i Umeå i Sverige for ulovlig tilbakevenden til Sverige, bedrageri, grovt underslag («forskingring»), ulovlig kjøring og avgivelse av uriktige opplysninger om navn på hotell.
Ved tiltalebeslutning av 9 desember 1970 er han av statsadvokaten i Nordland satt under tiltale til fellelse etter: I. Straffelovens §257 jfr. §258 for å ha borttatt eller medvirket til å bortta en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden, under slike omstendigheter at handlingen anses som grovt tyveri, idet det særlig legges vekt på at tyveriet er begått ved innbrudd og/eller omfatter betydelige verdier og/ eller er forøvet ved bruk av sprengstoff, derved at han
a) natt til 26. juni 1970 i Brummundal sammen med C og D banet seg adgang til Lundby Bruk ved å bryte opp døren til kontorbygningen med et brekkjern og skrutrekker og inne på kontoret sprengte opp pengeskapet ved hjelp av dynamitt og elektrisk tenning og derfra borttok en pistol, to armbåndsur og noen aksjebrev,
b) 28. juni 1970 i Toppen stenbrudd sammen med C og D ved Klevan i Oppdal brøt opp låsen for en sprengstoffkiste med et kubein og derfra borttok ca. 2,5 kg dynamitt og ca. 15 elektriske fenghetter.
c) natt til 29. juni 1970 i Sørfold sammen med C og D banet seg adgang til Fauske samvirkelags avdeling på Straumen ved å bryte opp en dobbel inngangsdør med et brekkjern og inne på kontoret sprengte opp et pengeskap ved hjelp av dynamitt og elektrisk tenning, og borttok fra skapet anslagsvis kr. 11.700,- i kontanter og sjekker,
d) natt til 1. juli 1970 i Hemnes sammen med C og D banet seg adgang til Bjerka Samvirkelag ved å bryte opp et vindu og deretter sprengte opp et pengeskap ved hjelp av dynamitt og elektrisk tenning, og derfra borttok anslagsvis kr. 10.500,- i kontanter og sjekker. - - -
Om straffeutmålingen bemerkes:
Tiltalte dømmes nå for fem grove tyverier og et innbrudd, begått i
Side:536
dagene 26. juni-1. juli 1970 i Norge. Tiltalte og hans to kamerater dro etter disse tyverier over til Sverige hvor de ble arrestert den 2. juli 1970 i Umeå. De forhold som tiltalte ved Umeå rådhusrätts dom av 4. august 1970 ble dømt til 10 måneders fengsel for omfatter dels forhold forut for de forhold tiltalte nå dømmes for (ulovlig opphold i Sverige 13.- 18. juni 1970, bedrageri i samme tidsrom, ulovlig kjøring (dvs. uten førerkort) i juni 1970), dels forhold som i tid ligger etter de forhold tiltalen nå gjelder (tilbakevenden til Sverige 1. juli 1970, ulovlig kjøring 1.-2. juli 1970 og uriktige opplysninger til hotelleieren i Umeå 1.-2. juli 1970). Innbruddstyveriet i Larvik 17. august 1970 ble forøvet etter at tiltalte hadde rømt fra fengslet i Sverige 11. s.m.
Forsvareren har henstilt at det i samsvar med strl. §64 fastsettes en felles straff omfattende også de forhold som tiltalte ble dømt for i Sverige 4. august f.å. Etter rettens mening er det tvilsomt om det er hjemmel for å fastsette en samlet fellesstraff hvori skal inngå straff idømt av utenlandsk domstol. Umeå rådhusrätts dom bør derfor bli ståend ved makt, mens det nå gis etterskuddsdom for det tillegg i straffen som de nå pådømte betinger når hensees til reglene i §62, §64 §263 første ledd.
Ved vurderingen av straffens størrelse viser retten til at tiltalte nå dømmes for i alt seks grove tyverier og et innbrudd. Han har fra tidligere flere dommer med til dels lange frihetsstraffer for lignende forhold i Norge og i utlandet. Hans virksomhet bærer i det hele preg av en temmelig iherdig og nærmest profesjonell forbrytersk innstilling. Det må på denne bakgrunn reageres med en streng fengselstraff overfor de forhold han nå dømmes for.
På den annen side finner retten at en ved utmålingen av straffen ikke kan se bort fra at tiltalte ble løslatt På prøve 26. august 1969 og at han nå må sone en reststraff på 212 dager i henhold til dommen av 17. august 1969. Videre har han ikke sonet den fengselstraffen på 10 måneder som han 4. august f.å. ble idømt i Umeå. Denne straff skal etter det som er opplyst, sones i Norge.
I straffen nå vil også inngå straff for tiltaltes siste grove innbruddstyveri i Larvik, forøvet bare 14 dager etter at han var dømt i Sverige, og uten hensyn til den advarsel som burde ha ligget i nevnte dom. Retten viser her til bemerkningen i Andenæs: Alminnelig strafferett (utg. 1956) side 377 til dommen i Rt-1953-1236, som er påberopt av forsvareren.
I formildende retning nevnes tiltaltes tilståelse i retten og at de ur som ble stjålet i Larvik, i alt vesentlig er kommet til rette. - - -