Rt-1971-996
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1971-09-24 |
| Publisert: | Rt-1971-996 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 136/1971 |
| Parter: | Statsadvokat Knut Hval, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Trygve Norman) |
| Forfatter: | Blom, Hiorthøy, Mellbye, Bendiksby, Gaarder |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1887) §102, Veitrafikkloven (1965) §3, §100, §377, Straffeprosessloven (1887), Straffeloven (1902) §62, §63, §31, §4 |
Dommer Blom: Lofoten herredsrett avsa 4. juni 1971 dom med slik domsslutning:
«1. Tiltalte A, født xx.xx.1931, dømmes for overtredelse av vegtrl. §31 jfr. §3 jfr. §4 jfr. trafikkregl. §22 nr. 1 første ledd jfr. nr. 2 litra a og i jfr. §19 nr. 2 annet ledd til fengsel i 75 - syttifem - dager.
2. Saksomkostninger idømmes ikke.»
A har anket over saksbehandlingen og straffutmålingen. Han hevder at det var en feil at han ikke fikk oppnevnt forsvarer, og at domspremissene er ufullstendige og uklare. Videre hevder han at straffen er for streng.
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til herredsrettens dom.
Hva saksbehandlingsanken angår, nevner jeg først at slik tiltalen lyder, er forsvarer i og for seg ikke nødvendig, idet saken angår en forseelse, jfr. straffeprosesslovens §377 og §100. Straffeprosesslovens §102 bestemmer at utenfor de tilfelle som er omhandlet i §100, skal beskikkelse av offentlig forsvarer bare finne sted såfremt det finnes nødvendig på grunn av tilfellets særegne beskaffenhet, og siktede har søkt om det. I dette tilfelle har siktede ikke søkt om oppnevnelse av forsvarer, men han opplyser i ankeerklæringen at han regnet med at det ville møte forsvarer for ham under hovedforhandlingen, og at han burde vært informert om at han selv i tilfelle måtte søke om å få beskikket en forsvarer. I betraktning av at saken gjaldt en dødsulykke og at det på forhånd måtte regnes med at det ville bli påstått ubetinget fengselsstraff, finner jeg det uheldig at verken retten eller påtalemyndigheten sørget for å orientere siktede om muligheten for på begjæring å få oppnevnt forsvarer. Jeg nevner at etter straffeprosesslovkomitéens innstilling av juni 1969 skal siktede i et tilfelle som dette under enhver omstendighet ha forsvarer under hovedforhandlingen med mindre han uttrykkelig gir avkall på det, jfr. utkastets §96 og bemerkningene i motivene side 191 om at han bør gjøres oppmerksom på sin rett. Jeg nevner videre at Høyesterett tidligere i en sak om straffansvar for dødsulykke
Side:997
( Rt-1969-592) har gitt uttrykk for at det ville vært rimelig om det var tatt et initiativ av retten eller påtalemyndigheten for å få oppnevnt forsvarer, og dette gjelder etter min mening ikke mindre i den foreliggende sak. Jeg kan imidlertid la det stå hen om det etter den någjeldende straffeprosesslov kan sies å være begått en direkte feil, idet jeg under ingen omstendighet antar at den unnlatte forsvareroppnevnelse kan ha hatt betydning for skyldspørsmålets avgjørelse. Straffutmålingen kan Høyesterett prøve.
Når det gjelder anken over domspremissene, er jeg enig i at disse på noen punkter er uklare. Uttalelsen i dommen om at siktede da han slo over til nærlys ikke nedsatte farten «synderlig», er i seg selv noe ubestemt og avklares ikke ved en senere uttalelse om at han «holdt til dels den samme hastighet som tidligere - nemlig 60 km/t». Uttalelsen om at domfelte ble «delvis blendet» av motgående bil, faller ikke sammen med den senere uttalelse om at et motgående kjøretøy «blendet ham helt». Allikevel finner jeg det ikke sannsynlig at disse mangler kan ha virket bestemmende på skyldspørsmålets avgjørelse, og de bør derfor etter min mening ikke føre til opphevelse av dommen.
Når det gjelder straffutmålingen, mener jeg derimot at manglene i domspremissene må lede til at Høyesterett prøver straffutmålingen på grunnlag av den for domfelte gunstigste forståelse av dommen. Jeg legger således til grunn at domfelte da han slo over til nærlys, nedsatte farten noe, men ikke vesentlig fra de tidligere 60 kilometer i timen. Videre legger jeg til grunn at domfelte ikke ble blendet helt, men delvis, av den motgående bil, og endelig legger jeg til grunn at dersom den første av de tre fotgjengere hadde hatt refleks, er det mulighet for at ulykken kunne være unngått. Allikevel finner jeg at domfeltes uaktsomhet må betegnes som graverende. Herredsretten uttaler: «Under kjøring fra Sennesvik og nordover var det mørkt og det begynte å bli væromslag. Således ble det lett sludd og det kom også et tynt sne- eller islag på vegen som medførte at fører av motorvogn måtte utvise stor forsiktighet. Det la seg også en liten hinne av sne- eller is på frontruten og som vanskeliggjorde utsyn fremover for føreren. Vegen på nevnte strekning (riksveg 19) er relativt god - men vinters tid når det er snekanter på begge sider er bredden ikke mere enn 4 meter. Det var mulighet for forbipassering av motorkjøretøyer når det vises nødvendig forsiktighet fra begge sider - noen ytterligere plass for fotgjengere ved siden av synes det imidlertid ikke å være.»
Ulykken skjedde på en lengre rett strekning, og blendingen av den møtende bil kan da ikke ha kommet helt overrumplende På domfelte. Når han under disse omstendigheter ikke reduserer farten radikalt, er hans uaktsomhet så betydelig at jeg anser forholdet som graverende, og på grunnlag av Høyesteretts praksis i disse saker finner jeg det nødvendig med ubetinget dom, jfr. bemerkninger i høyesterettsdom inntatt i Rt-1971-108. Men jeg reserverer meg mot herredsrettens karakteristikk av
Side:998
forholdet som hensynsløst, idet jeg etter det saksforhold jeg legger til grunn, ikke har holdepunkt for å konstatere at domfelte bevisst satte hensynet til mulige fotgjengeres sikkerhet til side. Jeg finner følgelig den idømte fengselsstraff for streng, og mener den kan nedsettes til 45 dager.
Jeg stemmer for denne
dom:
A, født xx.xx.1931, dømmes for overtredelse av veitrafikklovens §31, jfr. §3, jfr. §4, jfr. trafikkreglenes §22 nr. 1 første ledd, jfr. nr. 2 litra a og i, jfr. §19 nr. 2 annet ledd, jfr. straffelovens §62 og §63, til fengsel i 45 - førtifem - dager.
Dommer Hiorthøy: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Mellbye, Bendiksby og Gaarder: Likeså.
Av herredsrettens dom (sorenskriver T. K. Fleisher med domsmenn): - - -
Under kjøring fra Sennesvik og nordover var det mørkt. (Se sitat i Høyesteretts dom.)- - -
Da tiltalte kom kjørende nordover like før ulykkesstedet hadde han en fart av ca. 60 km/t. Han holdt godt ut på høyre side av vegen - mot ham kom kjørende en bil - sannsynligvis en Saab - som ikke satte nærlysene på og med den følge at tiltalte ble delvis blendet. Tiltalte på sin side skiftet fra fjernlys til nærlys - idet han i god tid hadde fått øye på den møtende bil - men nedsatte ikke farten synderlig. Ifølge vitnene, C og D, holdt han derimot god fart. Under forbipasseringen av nevnte bil - så ikke tiltalte annet enn at det var en Saab som passerte og som hadde rikelig med lysutstyr. Han la imidlertid ikke merke til noe i fronten, til tross for at det gikk tre unge piker i 15 - 16 års alderen på hans høyre side - og hvorav to tillike hadde refleksband på seg. Ifølge tiltaltes egen forklaring ble det et smell i bilen like etter at nevnte bil var passert. Han stoppet opp og konstaterte at han hadde kjørt ned et menneske - nemlig den omkomne B. Det som hadde skjedd var at tre skolevenninner - nemlig C, D og B hadde gått en aftentur i retning av Leknes. På grunn av den relativt smale vegen hadde de gått etter hverandre - hvorav den omkomne B hadde gått bakerst. To av pikene hadde refleksbrikker på seg. Pikene hadde sett tiltaltes bil, men på grunn av den store hastighet den hadde, og at han kjørte så nær brøytekanten - måtte de prøve å komme seg over snekanten for ikke å bli nedkjørt. Det lyktes C som gikk først - likeledes D. Tiltaltes bil hadde dog vært nær hennes ene fot og som forårsaket ganske store smerter. B som gikk bakerst hadde ikke rukket å komme seg i sikkerhet - hvorved hun ble nedkjørt og påført store lesjoner og skader.- - -
På grunn av hennes dårlige tilstand ble hun overført til Ullevål sykehus hvor hun døde i januar måned d.å. - - -
Side:999