Rt-1972-1071
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1972-08-25 |
| Publisert: | Rt-1972-1071 |
| Stikkord: | Rettslig interesse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 177B/1972 |
| Parter: | Erling Engesæter mot Nordisk metodikkomité for livsmidler v/formannen, professor Haakon Vatvig. |
| Forfatter: | Stabel, Bølviken, Schweigaard Selmer |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §54, §404 |
Dommerne Stabel, Bølviken og Schweigaard Selmer.
Sivilingeniør Erling Engesæter reiste søksmål mot Nordisk Metodikkomité for livsmidler v/formannen professor Haakon Natvig og nedla slik påstand:
«Metode nr. 59 - 1965 om bakteriologisk kontroll av helkonserver fra Nordisk metodikkomité for livsmidler må anses som ubegrunnet og misvisende da det da metoden ble godkjent ikke forelå noen forsøksmeldinger om prøving av metoden eller noen andre kjente undersøkelser av metoden som viste at metoden var brukbar, men det forelå saklig begrunnet uttalelser om at metoden var ubrukbar og misvisende og det forelå ikke noe mothold til disse begrunnelser.
Nordisk metodikkomité for livsmidler pålegges derfor å stryke denne metode av fortegnelsen over godkjente metoder.»
Ved Oslo byretts kjennelse av 7. oktober 1971 ble saken avvist. Etter kjæremål fra Engesæter ble byrettens kjennelse stadfestet av Eidsivating lagmannsrett den 8. mai 1972.
Lagmannsretten uttalte bl.a.:
«Når det gjelder første avsnitt av Engesæters påstand i stevningen, er lagmannsretten enig med byretten i at søksmålet så langt er et fastsettelsessøksmål og at vilkårene for fastsettelsesdom etter tvml. §54 ikke er tilstede. Det er ikke et rettsforhold eller en rettighet, men en faktisk kjennsgjerning Engesæter krever dom for, når han vil ha fastsatt at metode nr. 59 «må anses som ubegrunnet og misvisende». Dette er det ikke anledning til, jfr. bl.a. Høyesteretts kjennelse i Rt-1970-558. Heller ikke gjelder saken spørsmålet om et dokument er ekte eller uekte.
Slik annet avsnitt av påstanden i Engesæters stevning er utformet, må det imidlertid etter lagmannsrettens mening sies at han også krever fullbyrdelsesdom. Han krever komiteen dømt til å stryke metoden av sin liste over godkjente metoder.
Om sin interesse i saken har Engesæter framholdt at han selv har fått et rettsforhold avgjort i medhold av metode nr. 59 og at det er av betydning for ham i forbindelse med sak nr. 4688/70 som for tiden blir behandlet ved den europeiske kommisjon for menneskerettighetene i Strasbourg, å få en best mulig oppklaring av metoden. Når det gjelder Engesæters rettssak for norske domstoler, så er den forlengst avgjort. Det ser for øvrig ikke ut til at metode nr. 59 ennå var godkjent av komiteen på den tid da saken ble avgjort. Hva saken for menneskerettighetskommisjonen gjelder,
Side:1072
er ikke nærmere opplyst, men selv om det skulle være så at spørsmålet om metodens vitenskapelige holdbarhet vil kunne få betydning i saken, kan lagmannsretten ikke se at det kan ha noen betydning for Engesæter om metoden står på komiteens liste over godkjente metoder, eller ikke. Lagmannsretten finner etter dette ikke at Engesæter for sitt vedkommende har en slik interesse i å få metoden strøket av komiteens godkjenningsliste at han kan kreve domstolenes bistand til å få den strøket. Den alminnelige interesse Engesæter har som norsk borger i at helsemyndighetene arbeider med tilfredsstillende metodikk, gir ham klarligvis ikke rett til å kreve et slikt spørsmål avgjort av domstolene. Selv om vi ikke har noen lovbestemmelse som uttrykkelig krever rettslig interesse som vilkår for fullbyrdelsessøksmål, slik som for fastsettelsessøksmål, er det etter teori og rettspraksis også for fullbyrdelsessøksmål nødvendig at saksøkeren har en viss tilknytning til sakens gjenstand, jfr. bl.a. Augdahl: Norsk civilprosess, 2. utg. 85 flg. og Rt-1937-803.»
Sivilingeniør Engesæter erklærte videre kjæremål til Høyesteretts kjæremålsutvalg, som uttalte:
«Høyesteretts kjæremålsutvalg kan ikke finne at byretten og lagmannsretten har tolket tvistemålslovens §54 uriktig når disse retter er kommet til at saken må avvises. Utvalget er således enig i at det fastsettelsessøksmål som er kommet til uttrykk i første avsnitt av sivilingeniør Engesæters påstand ikke gjelder et rettsforhold eller en rettighet eller et dokuments ekthet, men dreier se om hvorvidt en fremgangsmåte - prøvemetode - «må ansees ubegrunnet og misvisende».
I annet avsnitt i påstanden krever sivilingeniør Engesæter fullbyrdelsesdom for at Nordisk metodikkomité for livsmidler skal stryke metode nr. 59/1965 av fortegnelsen over godkjente metoder. Utvalget har heller intet å bemerke til lagmannsrettens lovforståelse på dette punkt. Også for fullbyrdelsessøksmål er det nødvendig at saksøkeren har en viss tilknytning til sakens gjenstand. Lagmannsrettens bevisvurdering av den kjærende parts tilknytning til saken er Høyesteretts kjæremålsutvalg avskåret fra å prøve, jfr. tvistemålslovens §404.
Etter det resultat Utvalget er kommet frem til er det ikke nødvendig å ta standpunkt til om Nordisk metodikkomité har partsevne.»
Side:1073