Rt-1972-230
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1972-03-11 |
| Publisert: | Rt-1972-230 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 37B/1972 |
| Parter: | Statsadvokat Magnar Flornes, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Ørger Solbjør). |
| Forfatter: | Blom, Nygaard, Heiberg, Bahr, Mindretall: Endresen |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §3, §22, §31, §4 |
Dommer Blom: Nedre Romerike herredsrett avsa 20. desember 1971 dom med slik domsslutning:
«A, født xx.xx.1947, frifinnes for overtredelse av vegtrafikkl. §31 jfr. §3 og §31 jfr. §4 jfr. Trafikkreglenes §16 nr. 1 første ledd og §22 nr. 2 c.
Saksomkostninger pålegges ikke.»
Politimesteren i Romerike har påanket dommen.
Anken gjelder herredsrettens rettsanvendelse og er rettet mot frifinnelsen i sin helhet, idet politimesteren hevder at retten har stilt for små krav til den aktsomhet en motorvognfører må vise. For Høyesterett har aktor imidlertid frafalt anken for så vidt den var rettet mot frifinnelsen for overtredelse av vikepliktregelen i trafikkreglenes §16 nr. 1, første ledd. Tilbake står
Side:231
således prøvelsen av herredsrettens lovanvendelse for så vidt angår den generelle aktsomhetsregel i vegtrafikklovens §3 og for så vidt angår bestemmelsene i trafikkreglenes §22 nr. 2 c om at kjører i vegkryss i særlig grad plikter å holde en etter forholdene tilstrekkelig liten hastighet og om nødvendig stanse.
Saksforholdet fremgår av herredsrettens dom.
Jeg er under noen tvil kommet til at anken må tas til følge.
Den hastighet tiltalte kjørte med før han nærmet seg krysset var ikke i seg selv uforsvarlig på bakgrunn av de foreliggende opplysninger om veg, føre og siktforhold. Men tiltalte var godt kjent På stedet der ulykken hendte og var klar over at han nærmet seg et særdeles uoversiktlig vegkryss. Han må også ha vært klar over at dersom det kom et motorkjøretøy fra hans høyre side i krysset, ville han med den fart han holdt ikke kunne unngå kollisjon. Den omstendighet at forulykkede selv har vist grov uaktsomhet ved å kjøre inn i og over den mer beferdede Holtedahlsveg uten å redusere farten, er som herredsretten selv nevner, ikke diskulperende. Når retten allikevel har frifunnet tiltalte, er det fordi han ut fra sitt gode kjennskap til den kryssende veg kunne regne det som svært lite sannsynlig at det her kom motorkjøretøyer, og fordi han var kjent med at disse kjøretøyer i alle fall måtte stanse eller sette farten ned av hensyn til sikten til høyre.
Om dette skal jeg bemerke at tiltalte ikke rettmessig kunne innrette sin kjøring på sannsynligheten av at det ikke ville komme motorkjøretøyer i krysset, og heller ikke på at slike kjøretøyer ville nedsette hastigheten slik at tiltalte, som dog her ville ha vikeplikten, kunne fortsette med uforandret fart uten fare for kollisjon. Når en kjører nærmer seg et vegkryss hvor det er liten eller dårlig utsikt til mulig trafikk fra høyre side, plikter han å redusere farten slik at ulykker kan unngås. Dette må gjelde selv om han kjenner til at krysset er lite trafikkert, og han kan ikke forlate seg på at det kjøretøy som måtte komme fra høyre vil stanse helt eller i hvert fall sette farten sterkt ned, jfr. trafikkreglenes §16 nr. 1 annet ledd.
Selv om de spesielle omstendigheter i det foreliggende tilfellet tyder på at tiltalte ikke har vist noen betydelig uaktsomhet, antar jeg allikevel at herredsretten har stilt for små krav til hans aktsomhet når den har frifunnet ham for tiltalen etter trafikkreglenes §22 nr. 2 c og etter vegtrafikklovens §3.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves for så vidt angår frifinnelsen for overtredelse av vegtrafikklovens §31, jfr. §3 og trafikkreglenes §22 nr. 2 c.
Dommer Endresen: Jeg er kommet til at anken må forkastes.
Som nevnt av førstvoterende er anken over frifinnelsen for
Side:232
overtredelse av trafikkreglenes §16 nr. 1 første ledd frafalt. Når det gjelder tiltalen for overtredelse av vegtrafikklovens §31 jfr. §3, er grunnlaget at tiltalte «ikke utviste tilstrekkelig varsomhet og aktsomhet da han skulle kjøre inn i krysset hvor vegen fra Høybråten krysser Holtedahlsvegen, idet han kjørte med for høy hastighet inn i krysset og ikke i tide ble oppmerksom på B som kom kjørende på moped C-33127 inn på Holtedahlsvegen på hans høyre side, hvoretter han kjørte på mopedisten som ble påført så store skader at han døde kort tid etter». Tiltalen etter trafikkreglenes §22 nr. 2 c gjelder at han ikke overholdt den plikt til i særlig grad å begrense hastigheten som gjelder foran og i vegkryss.
Om den veg hvor forulykkede kom kjørende, opplyses i dommen at det var en skogsveg som vistnok var nedlagt, og at den var i meget dårlig forfatning og lite brukt. Kjøretøy i forulykkedes kjøreretning kunne ikke bli synlig for kjøretøy på Holtedahlsvegen før i en avstand av 10 meter fra denne veg. Den sakkyndige i herredsretten har gitt uttrykk for at forsvarlig hastighet for tiltalte ville ha vært 40 km i timen, men at farten måtte ha vært tilnærmet 0 om tiltalte under de rådende veg- og føreforhold - det var tørt føre og klar sikt - skulle kunne stoppe bilen når han ble oppmerksom På mopedisten.
Jeg anser det noenlunde klart at om en bilist som var ukjent på stedet hadde oversett den nedlagte skogsveg, ville han ikke kunne straffedømmes for det. Spørsmålet blir om tiltalte som var kjent på stedet, burde innrettet seg slik at han kunne stoppe dersom det langs denne veg kom kjørende noen som ikke ville overholde sin plikt etter trafikkreglenes §16 nr. 1 annet ledd til å la trafikken på Holtedahlsvegen passere først. Spørsmålet blir med andre ord om tiltalte under de givne omstendigheter pliktet å begrense farten ned mot 0 for å undersøke om det kom trafikk på den nedlagte skogsveg. Jeg kan for mitt vedkommende ikke finne at herredsretten har stilt for små krav til aktsomheten når den etter omstendighetene har funnet at tiltalte ikke kan straffes fordi han unnlot å gjøre dette. Hensett til forholdene på stedet finner jeg ikke at det kan bebreides tiltalte at han ikke tok i betraktning muligheten av tilfelle med så uvettig kjøring som den forulykkede presterte, men innrettet sin kjøring På at om det mot formodning skulle komme noen kjørende langs den nedlagte skogsveg, ville vedkommende i samsvar med trafikkreglenes §16 nr. 1 annet ledd la trafikken på Holtedahlsvegen passere først.
Dommer Nygaard: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende, dommer Blom.
Dommerne Heiberg og Bahr: Likeså.
Av herredsrettens dom (dommerfullmektig Kjell Holden med domsmenn): - - -
Sjåfør A er født xx.xx.1947 - - - . Han er
Side:233
ikke tidligere straffet eller botlagt. Han har ikke erkjent seg straffskyldig.
Onsdag den 11. august 1971 ca. kl. 13.00 kjørte tiltalte Holtedablsvn. ved Sannerud, Gan i retning Holtedahl. Veien på stedet er en vanlig grusbelagt bygdevei, bredde ca. 4,5 m. Angjeldende dag var det tørt føre og klar sikt.
Like etter Sannerud, i tiltaltes kjøreretning, krysses Holtedahlsvn. av en visstnok nedlagt skogsvei, som går forbi Hagen og Svenskerud. Denne vei er i en meget dårlig forfatning og den er lite brukt. Retten legger til grunn at veien er åpen for alminnelig ferdsel i trafikkreglenes forstand.
Sikten i krysset er meget dårlig på grunn av busker og trær. Særlig hadde forulykkede Alf Schatvedt på grunn av skog meget dårlig sikt til sin høyre side. Hans venstre øye var av glass.
Tiltalte har selv oppgitt å ha hatt en hastighet på ca. 60 km/t. Målinger foretatt av sakkyndige viser imidlertid at etter bremsesporene kan hastigheten ikke vært større enn 48 km/t. Bremsesporene etter tiltaltes bil var 15 m.
Forulykkedes moped sto etter ulykken i 3. gear. Det foreligger intet om denne hastighet, men vitneprov tyder på at forulykkede tydeligvis har vært en meget uvøren sjåfør som var lite kjent med trafikkreglene. Forulykkede har etter sporene å dømme tydeligvis tenkt seg rett over Holtedahlsvn. og han har kjørt inn på denne veien i 3. gear uten å redusere farten. Vitner har forklart at man, for å få den nødvendige oversikt, må redusere farten til nærmest 0.
Tiltalte kjørte med en hastighet på 48 km/t. Det var ikke mulig for ham med denne fart å stoppe bilen når han ble oppmerksom på mopedisten, under de rådende føre- og veiforhold måtte farten etter sakkyndiges uttalelse da ha vært tilnærmet 0. Kjøretøy i forulykkedes kjøreretning kunne ikke blitt synlig for kjøretøy på Holtedahlsvn før i en avstand av 10 m fra denne vei. Et kjøretøy i 36 km/t kjører 10 m/ sek., og vanlig reaksjonstid regnes til ett sekund. Den sakkyndige har opplyst at forsvarlig hastighet for tiltalte ville vært ca.40 km/t. En slik hastighet ville ikke forhindret ulykken.
Retten skal bemerke: Både tiltalte og forulykkede var godt kjent på stedet der ulykken hendte. Begge bodde like i nærheten. Krysset er ikke merket med skilt. Tiltalte har opplyst at han ikke tidligere har møtt motorkjøretøyer som kom i forulykkedes kjøreretning, men han har selv kjørt veien noen ganger. Tiltalte var således klar over at kjørende på skogsveien måtte stanse for å foreta en forsvarlig innkjøring på Holtedahlsvn.
Retten finner at tiltalte ikke kan bebreides den oppståtte ulykke, og at han ikke har kjørt på en måte som kan karakteriseres som uaktsom, eller at han har utvist manglende varsomhet eller hensynsfullhet. Retten ser det slik at årsaken til ulykken var forulykkedes egen uaktsomhet. Han har kjørt rett inn på en åpenbart mer beferdet vei uten hensyn til vikeplikten etter trafikkreglenes §16 annet ledd. Vel er det så at dette ikke opphever det annet motorkjøretøys vikeplikt etter samme bestemmelses første ledd, og vel er det så at forulykkedes egen grove uaktsomhet ikke virker disculperende med mindre det foreligger helt
Side:234
særegne omstendigheter, jfr. bl.a. Rt-1963-890. Retten er imidlertid av den oppfatning at det her foreligger slike særegne omstendigheter, idet tiltalte ut fra sitt gode kjennskap til skogsveien kunne regne det som svært lite sannsynlig at det her kom motorkjøretøyer, og fordi han var kjent med at disse kjøretøyer i alle fall måtte stanse eller sette farten tilnærmet 0 av hensyn til sikten til høyre. - - -