Rt-1972-315
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1972-03-18 |
| Publisert: | Rt-1972-315 |
| Stikkord: | Straffutmåling og lovanvendelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 30/1972 |
| Parter: | Statsadvokat Håkon Wiker, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Hans A. Hegje). |
| Forfatter: | Bølviken, Stabel, Mellbye, Tønseth, Ryssdal |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §257, §258, §53, Veitrafikkloven (1965) §1, §22, §147, §260, §262, §355, §49, §62, §31 |
Dommer Bølviken: Stavanger byrett avsa den 17. desember 1971 dom med denne domsslutning:
«A, født xx.xx.1954, dømmes ved anvendelse av strl. §62 til en felles straff for forbrytelser mot strl §258 jfr. §257, strl. §258 jfr. §257 jfr. §49, strl. §260, strl. §147, strl. §147 jfr. §49, strl. §260 jfr. §49, strl. §257 og for forseelse mot vegtrafikklovens §31 jfr. §22 første ledd, av fengsel i 120 - etthundreogtyvedager - hvorfra fragår 69 - niogsekstidager - for utholdt varetektsarrest.»
Henvisning til straffelovens §53 nr. 2 b er ikke kommet med i domsslutningen.
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til byrettens domsgrunner.
Dommen er av domfelte påanket til Høyesterett. Anken gjelder straffutmålingen. Det gjøres gjeldende at omfanget av tiltalebeslutningen er villedende, idet én og samme handling innebærer flere lovovertredelser, som er subsumert under forskjellige straffebud, likesom de fleste av lovovertredelsene ligger så nær opp til hverandre i tid at det kan være naturlig å bedømme dem som en fortsatt forbrytelse. Det anføres videre at de tyverihandlinger som er subsumert som grovt tyveri, er så bagatellmessige at de like naturlig kunne ha vært ansett som simpelt tyveri, og at flere av de forhold som er subsumert som simpelt tyveri, like gjerne kunne ha vært ansett som naskeri. Om kjøringen i påvirket tilstand anføres det at det dreiet seg om kjøring inne i et verkstedlokale, og at det kan være tvilsomt om domfellelsen på dette punkt er riktig etter vegtrafikklovens §1. Under enhver omstendighet gjøres det gjeldende at straffutmålingen
Side:316
er for streng hensett til domfeltes ene tidligere dom, hans unge alder, ulykkelige barndom og de positive opplysninger som personundersøkelsen tross alt gir. Prinsipalt hevdes det at det burde ha vært gitt ny betinget dom etter straffelovens §53 nr. 2 c, subsidiært at straffen etter nr. 2 b er for strengt utmålt.
Jeg er kommet til at anken ikke kan føre frem.
Jeg nevner først at jeg er enig i byrettens subsumpsjon av tyverihandlingene. Dette gjelder både de innbruddstyverier som er subsumert under straffelovens §258 som grovt tyveri, og de øvrige tyverier som er subsumert under straffelovens §257. I disse siste nevnte tilfelle har omstendighetene vært slike at straffeskylden etter min mening ikke kan sies å ha vært liten. Jeg viser til byrettens beskrivelse av tyverihandlingene og til dens begrunnelse for subsumpsjonen under de enkelte punkter.
Jeg mener videre at domfelte med rette er dømt etter vegtrafikklovens §22 første ledd, jfr. §1. Jeg forstår §1 i loven slik at lovens bestemmelser, med mindre annet er bestemt, gjelder all trafikk med motorvogn, enten den skjer på veg, utenom veg eller inne i en bygning. Den begrensning §1 gir uttrykk for, jfr. kommentaren i Ot. prp. nr. 23 for 1964/65 side 35-36, oppfatter jeg som gjeldende «annen ferdsel» enn trafikk med motorvogn. Motorvognloven av 1926 ble anvendt på kjøring inne i et verkstedslokale, jfr. blant annet Høyesteretts dom i Rt-1947-206, og det er i forarbeidene til vegtrafikkloven, så vidt jeg kan se, ikke noe holdepunkt for at meningen har vært å gi den nye lov en mindre rekkevidde. Snarere tvert om, man tok sikte på å gi den nye lov et utvidet anvendelsesområde.
Når det gjelder straffutmålingen, finner jeg ikke at det foreligger slike særlige grunner som er en forutsetning for å avsi ny betinget dom etter straffelovens §53 nr. 2 c. De nye straffbare forhold er av samme art som i den tidligere sak. Det dreiet seg i den sak som ble pådømt i 1970, om en rekke straffbare handlinger, og det samme er tilfellet i den nye sak, selv om det nok er så at noen av handlingene er subsumert under flere straffebud. Under de foreliggende omstendigheter finner jeg heller ikke at domfeltes unge alder og familiemessige bakgrunn eller den ganske positive vurdering som personundersøkeren har gitt uttrykk for, er tilstrekkelig til at ny betinget dom kan anvendes. Når det gjelder personundersøkelsen, bemerker jeg at domfelte foretok nye straffbare handlinger etter sine samtaler med undersøkeren. Det er videre for Høyesterett opplyst at domfelte den 22. januar 1972 ble anbrakt i fyllearrest på grunn av «sniffing», og at han den 28. februar 1972 ble pågrepet etter på ny å ha brutt seg inn i en bil. Jeg er heller ikke enig i byrettens anvendelse av straffelovens §53 nr. 2 b i et tilfelle som dette. Etter min mening bør det nå fastsettes en samlet ubetinget fengselsstraff etter straffelovens §53 nr. 2 a for tidligere og nye forgåelser. Denne ubetingede straff antar jeg bør settes til 6 måneders fengsel.
Domfelte fikk i dommen av 1970 fradrag for 38 dagers varetekt,
Side:317
i den nye dom fradrag for varetekt i 69 dager. Ifølge aktors opplysninger under forhandlingene i Høyesterett er riktige fradrag 39 og 70 dager. Etter den siste dom har domfelte sittet ytterligere 24 dager i varetekt. Samlet varetektsfradrag blir da 133 dager.
Jeg stemmer for denne
dom:
A, født xx.xx.1954, dømmes for forbrytelser mot straffelovens §258 jfr. §257, §258 jfr. §257 jfr. §49, §257, §260 fjerde ledd jfr. første ledd, §260 fjerde ledd jfr. første ledd jfr. §49, §147, §147 jfr. §49 og for forseelse mot vegtrafikklovens §31 jfr. §22 første ledd, alt sammenholdt med straffelovens §62. For disse forhold og for de forhold han ble dømt for ved Stavanger forhørsretts dom av 22. august 1970, fastsettes i medhold av straffelovens §53 nr. 2 a en samlet straff av fengsel i 6 - seks - måneder med fradrag av 133 - ett hundre og trettitre - dager for varetektsfengsel.
Dommer Stabel: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Mellbye, Tønseth og justitiarius Ryssdal: Likeså.
Av byrettens dom (byrettsdommer Haakon Steen med domsmenn):
Tiltalte, A, er født xx.xx.1954, og er for tiden uten bestemt beskjeftigelse eller yrke. Hans foreldre ble skilt i 1964, og tiltalte bor hos moren i X sammen med en voksen bror og søster. De to siste år av grunnskolen gikk han på - - -skole, og han har deretter gått 3-årig ungdomsskole på - - -spesialskole. I 1970 har han hatt mer kortvarige jobber ved gartneri og ved en bedrift. 1 mars 1970 ble en sak mot ham som gjaldt siktelse etter strl. §147, første og annet ledd og strl. §355, 1. ledd, overført til barnevernsneranda, idet det ble gitt påtaleunnlatelse. Ved Stavanger forhørsretts dom av 22.8.1970 ble han dømt til en straff av fengsel i 120 dager med fradrag av 38 dagers utholdt varetektsarrest. Det gjaldt en serie innbruddstyverier, og også tyverier, forsøk på innbruddstyveri, innbrudd, naskeri og brukstyveri av motorbåt. Straffen ble gjort betinget med en prøvetid av 2 år under tilsyn av godkjent vernelag. Han er nå i varetektsarrest ved Stavanger kretsfengsel i anledning de forhold som nærværende tiltale gjelder - - -
Retten finner at de forhold som er nevnt under post I rammes av straffelovens §258 jfr. §257, idet tyveriene er begått ved innbrudd og således under forhold som gjør at tyveriene må betegnes som grove, selv om de gjenstander som ble borttatt hadde nokså liten verdi. - - - Tiltalens post VII.
a) At tiltalte lørdag kveld den 31. juli 1971 fra et presangbord i selskapslokalet i Jernbanerestauranten i X borttok en tinnvase med lokk til en verdi av ca. kr. 100.- som tilhørte et brudepar. Vinnings hensikt har foreligget, idet tiltalte hadde til hensikt å selge vasen for å skaffe seg penger.
b) At tiltalte natt til mandag 27. september 1971 fra en kaffeautomat utenfor kiosken «Kosen» ved Y som ble brutt opp, alene eller sammen med B borttok ca. kr. 15.- i skillemynt som tilhørte automatens
Side:318
innehaver. Vinnings hensikt har foreligget hos tiltalte. Selv om det beløp som ble tatt var beskjedent, finner retten at handlingen ble forøvet på en slik måte at den ikke bør subsumeres under naskeribestemmelsen i strl. §262. Retten har her lagt vekt på at automaten ble brutt opp, og at handlingen ble forøvet i sammenheng med det innbruddstyveri i kiosken som er nevnt under I a). Retten finner således at forholdet rammes av strl. §257.
c) At tiltalte natt til tirsdag den 26. oktober 1971 alene eller sammen med en ukjent person, fra personbil L 2758 som er nevnt under IV b) borttok 1 stereo kasettspiller, 2 kasetter og 1 pakke sigaretter som tilhørte bilens eier, C. Vinnings hensikt har vært til stede, idet tiltalte aktet å selge kasettspilleren og kasettene.
d) At tiltalte natt til tirsdag den 26. oktober 1971 alene eller sammen med en ukjent person, fra personbil L 53620 som er nevnt under IV g) borttok 3 skrutrekkere, 1 sett tenningsstifter og 1 klut (pusseskinn) som tilhørte bilens eier, D. Vinnings hensikt har foreligget, idet tiltalte aktet å bruke gjenstandene. Heller ikke i dette tilfelle finner retten å kunne subsumere handlingen under naskeribestemmelsen i strl. §262 selv om gjenstandene må antas å ha hatt liten verdi, og retten legger også her vekt på at de forhold som handlingen er forøvet under bør føre til anvendelse av strl. §257.
Retten finner under henvisning til foranstående at samtlige handlinger under post VII må bli å straffe etter strl. §257.
Tiltalens post VIII.
Retten finner følgende bevist ut fra tiltaltes forklaring og uforbeholdne tilståelse som styrkes av de øvrige opplysninger i saken: Etter at tiltalte hadde kommet seg inn i verkstedet til - - - Karrosseriverksted natt til tirsdag 2. november 1971 slik som beskrevet i post I b) og satt seg inn i personbil L 76727 og startet motoren som nevnt under VI h), - kjørte han bilen ved å rygge mot garasjeporten som han hadde åpnet. Imidlertid kjørte han mot en annen bil som sto på verkstedet og mot et bilpanser, slik at han oppga videre kjøring. Kjøringen fant sted i ett-tiden nevnte natt. Han hadde i tidsrommet foregående formiddag ca. kl. 11 til om kvelden ca. kl. 23 drukket i alt et kvantum pilsnerøl tilsvarende ca. 18 halvlitere. - - -
Han ble pågrepet av politiet ca. kl. 3 samme natt i forbindelse med innbruddet i - - dsgt. Bensinstasjon som er beskrevet i tiltalens post II b). Politiet kjente da ikke til hans innbrudd i - - - Karosseriverksted eller til hans bilkjøring der. Blodprøve eller klinisk prøve ble således ikke tatt. Retten finner at tiltalte må ha hatt en ganske høy alkoholkonsentrasjon i blodet utover ettermiddagen og kvelden uten at denne nå mer eksakt lar seg ettervise, og at alkoholkonsentrasjonen må ha vært minst 0,5 promille da kjøringen fant sted, - selv tatt i betraktning at det var gått ca. 2 timer siden drikkingen av pils opphørte og at han spiste et måltid ved midnatt.
Tiltalte må etter dette bli å straffe for overtredelse av vegtrafikklovens §31 jfr. §22 første ledd.
Tiltalte er således funnet skyldig i samtlige punkter i tiltalebeslutningen, og retten finner at det må anvendes en felles frihetsstraff for disse handlinger i overensstemmelse med strl. §62. Videre
Side:319
finner retten at strl. §53 nr. 2 b) bør komme til anvendelse slik at det gis særskilt dom for de nye handlinger, mens den betingete dom av 22/8-70 blir stående. Retten har her tatt i betraktning at det ut fra forholdets karakter denne gang bør reageres med ubetinget fengselsstraff, samtidig som prøvetiden under tilsyn av vernelaget fortsetter i henhold til den tidligere dom. Straffen settes passende til fengsel i 120 dager. I skjerpende retning er det lagt vekt på at det dreier seg om en rekke vinningsforbrytelser og tildels av grov karakter, og at det ved en rekke av de straffbare handlinger er lagt for dagen stor hensynsløshet når det gjelder andre menneskers eiendom. I formildende retning er det særlig lagt vekt på tiltaltes ungdom, at han har hatt vanskelige forhold i sitt hjem i oppveksten og at han fremdeles har vanskelige forhold hjemme. I fengselsstraffen fragår 69 dager for utholdt varetektsarrest. - - -