Rt-1973-1088

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1973-09-29
Publisert:	Rt-1973-1088
Stikkord:	Barnefordeling
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 125B/1973
Parter:	Fru A (høyesterettsadvokat Terje Herrem) mot B (høyesterettsadvokat Thorval Wiig).
Forfatter:	Schweigaard Selmer, Blom, Hiorthøy, Roll-Matthiesen, Eckhoff
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §423, Lov om born i ekteskap (1956) §8, §9

Dommer Schweigaard Selmer: I tvist om barnefordelingen mellom de fraskilte foreldre B og fru A avsa Trondheim byrett 21. januar 1972 dom med slik domsslutning:

«B tilkjennes foreldremyndigheten over C, født xx.xx.1967, med vanlig samværs- og besøksrett for moren, fru A.

Fru A frifinnes for å betale oppfostringsbidrag for C.

Saksomkostninger tilkjennes ikke, heller ikke til statskassen.»

Etter anke fra fru A avsa Frostating lagmannsrett 11. september 1972 dom med denne domsslutning:

«Byrettens dom av 21. januar 1972 stadfestes.

Saksomkostninger tilkjennes ikke.»

Dommen ble avsagt under dissens, idet ett av rettens medlemmer stemte for at foreldremyndigheten over C skulle tilkjennes fru A.

Lagmannsrettens dom er av fru A påanket til Høyesterett. Hun har nedlagt påstand:

«1. Fru A tilkjennes foreldremyndigheten til C.

2. B dømmes til å erstatte det offentlige sakens omkostninger for byrett, lagmannsrett og Høyesterett.»

B har nedlagt påstand:

«1. Lagmannsrettens dom stadfestes.

2. Fru A dømmes til å erstatte B saksomkostninger for byretten og det offentliges utgifter for lagmannsrett og Høyesterett.»

Begge parter har for Høyesterett fått oppnevnt prosessfullmektig i medhold av tvistemålslovens §423. Den ankende part er innvilget fritak for rettsgebyrer.

Til bruk for Høyesterett er avholdt bevisopptak 26. april 1973

Side:1089

ved Trondheim byrett. Partene og tre vitner avgav forklaring. Ett vitne er nytt for Høyesterett.

Sakens nærmere omstendigheter fremgår av byrettens og lagmannsrettens domsgrunner. Jeg kommer tilbake til de endringer i saksforholdet som har funnet sted etter at lagmannsretten avsa sin dom.

Den ankende part, fru A, viser til og er enig i det som er uttalt av lagmannsrettens mindretall. I tillegg til dette fremholdes at G, etter at faren giftet seg på ny og bestefaren døde, nå bor alene med sin farmor på X. For øvrig viser fru A til at hun i august i år besøkte C hos farmoren på X og også hadde C med seg en tur hjem til Y. Hennes prosessfullmektig opplyser at besøket var vellykket.

Ankemotparten, B, henholder seg i det vesentlige til byrettens domsgrunner og til lagmannsrettens flertall. Selvom B har flyttet fra X, så har han bevart nær kontakt med gutten, og han bor heller ikke så langt borte - i tid bare ca. 1 + time. For øvrig fremholder B at det vil virke meget uheldig for C, som har det godt hos farmoren, dersom han skal rives løs fra sitt tilvante miljø og omplantes til en bymessig og for ham fremmed tilvædelse hos en mor som han nesten ikke kjenner.

Jeg er kommet til samme resultat som lagmannsrettens mindretall - at foreldremyndigheten over C bør tilkjennes moren fru A.

Etter lagmannsrettens dom har B den 25. november 1972 giftet seg. Han lever sammen med sin nye hustru hos hennes foreldre. Hun har ett barn fra tidligere, og sammen fikk ektefellene en sønn i april i år. B sen., C's farfar, døde den 3. desember 1972. G bor nå alene med sin farmor i et nytt hus på X. Farmoren lever av trygden hun får etter at hennes mann døde.

I august i år, nærmere bestemt tirsdag 14., reiste fru A med sin eldste sønn D og besøkte G hos farmoren. De ble på X til fredag 17. august. G fulgte med dem til fru A's hjem i Y, der farmoren hentet ham søndag 19. august.

For Høyesterett, likesom for de tidligere retter, er spørsmålet i realiteten om G skal vokse opp hos sin farmor eller hos sin mor. Faren krever ikke at gutten skal bo hos ham. Situasjonen er imidlertid ikke lenger den at også faren lever sammen med gutten og dennes farmor, men etter det opplyste har han jevnlig kontakt med sin sønn i helgene.

De opplysninger som foreligger såvel om guttens mor som farmor, er positive, og heller ikke farens forhold er det noe å utsette på, bortsett fra at han har vist liten stabilitet i sine arbeidsforhold. Jeg må bygge på at G ville få det godt både hjemme hos farmor og mor. Farmoren ville imidlertid være alene om det daglige ansvar for gutten, og i alle fall for en litt eldre gutt ville nok det kunne by på problemer. Jeg er kommet til at G bør flytte til sin mor, fordi han der vil få vokse opp i en mer normal familiesituasjon i samvær ikke bare med moren, men også med en stefar og en tre år eldre halvbror, og vil kunne motta støtte og impulser

Side:1090

fra dem alle. Etter det opplyste lever moren under gode forhold, og hennes bolig er meget tilfredsstillende. På lengre sikt mener jeg det vil bety den største trygghet og stabilitet for G å vokse opp hos moren. Jeg er på det rene med at et miljøskifte fra farmoren til moren kan volde vanskeligheter for G, i alle fall den første tiden. Etter det som er opplyst både om mor og farmor, har jeg imidlertid tillit til at de begge vil medvirke til at overgangen blir minst mulig opprivende for gutten. C er, etter det opplyste, en normalt utviklet gutt, og jeg kan ikke se at det her er holdepunkter for å anta at en flytting til moren vil komme til å virke skadelig på ham. Jag nevner i denne forbindelse at jeg har fått forståelsen av at moren er innstilt på en liberal besøksordning. C, som nå er 6 + år gammel, er ikke begynt på skolen enda, og han slipper derfor en omplanting til et nytt skolemiljø. For så vidt er det et gunstig tidspunkt flyttingen skjer på.

Det har vært rettet bebreidelser mot fru A fordi hun ikke forsøkte å opprettholde forbindelsen med G, særlig etter den besøksordning som byretten hadde skissert. Også på dette punkt er jeg enig med lagmannsrettens mindretall. Det er forståelig at fru A fant det vanskelig å gjennomføre en tilfredsstillende besøksordning i svigerforeldrenes hjem på X. Etter at svigerfaren var død, har hun for øvrig sist sommer besøkt G og har derved etablert kontakt med ham og også mellom de to halvbrødre.

Partene er enige om at dersom fru A får foreldremyndigheten over G, skal B i underholdsbidrag til gutten for tiden betale kr. 200,- pr. måned. Videre er det enighet om at den av foreldrene som ikke får foreldremyndigheten, skal ha vanlig samværsrett med G. Partenes prosessfullmektiger har for Høyesterett gitt uttrykk for at de vil medvirke til at det inngås en rimelig og fornuftig avtale om hvordan samværsretten skal utøves. Høyesterett behøver etter dette verken å ta standpunkt til spørsmålet om underholdsbidrag eller samværsrett.

Saken har vært tvilsom. Jeg finner ikke grunn til å gjøre noen endring i lagmannsrettens avgjørelse av spørsmålet om saksomkostninger for de tidligere instanser og heller ikke til å ilegge omkostninger for Høyesterett.

Jeg stemmer for denne

dom:

Fru A tilkjennes foreldremyndigheten over C, født xx.xx.1967.

Saksomkostninger tilkjennes ikke.

Dommer Blom: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Hiorthøy, Roll-Matthiesen og Eckhoff: Likeså.

Av byrettens dom (justitiarius Kjeld Bugge):

Sjømann B, født xx.xx.1944, på X og husmor fru B (nå fru A), født xx.xx.1946 i Y inngikk ekteskafødt xx.xx.1966. De har i ekteskapet et barn C, født xx.xx.1967 på X. - - -

Side:1091

Barnevernssekretæren i X var hjemme hos B's foreldre - - -28.4. 1971. - - -

Retten skal bemerke:

Vi har her å gjøre med et barn, C, født xx.xx.1967, altså knapt 5 år gammel og foreldre som er h.h.vis 27 og 25 år gamle. Fars er matros og fisker og bor fortsatt på X, hvor han har bodd hele sitt liv. Moren er født og oppvokst i Y, mistet faren da hun var 3 år gammel, traff en gutt da hun var 16 år gammel og fikk en sønn da hun var 18 år gammel og kort etter døde hennes mor. Barnefaren reiste til sjøs i utenriks sjøfart. To år etter traff hun B og giftet seg med ham etter 1/2 års bekjentskap og flyttet til hans foreldre på X, hvor barnet ble født. Derfra reiste hun da barnet var 14 måneder gammeilt. Siden har hun bare sett sønnen en gang.

C har således bodd på X hos sine besteforeldre fra han er født og bor der fremdeles.

Moren er gift påny med far av sitt første barn. Hun har en leilighet på to rom og kjøkken i en eldre murgård. Hennes mann er kranfører og tjener kr. 38.500,- og har lagt seg opp ca. kr. 9.000,- og står rede til å kjøpe innskuddsleilighet så snart han får vite om hans hustru får foreldremyndigheten til barnet. Han vil gjerne ta imot gutten i hjemmet både av hensyn til seg selv, til moren og til sin egen sønn.

B reiser til sjøs som matros i korte perioder omtrent halvparten av året og er hjemme på X den andre halvparten av året. Han er skattelagt etter en inntekt på ca. kr. 16.000,- om året. Hyren som matros er ca. kr. 2.000,-. I det siste halvåret har han vært hjemme og har som fisker og lignende arbeide tjent ca. kr. 6.000,- å 7.000,-, som han sier at han ikke betaler skatt av.

Barnevernsnemndene i Y og på X har begge gitt begrunnet uttalelse i saken.

Man må legge til grunn for avgjørelsen at begge foreldre kan skaffe sønnen et godt hjem. Også besteforeldrene får et godt skussmål og er egnet til å ha omsorgen for barnebarnet under sønnens foreldremyndighet.

Begge foreldre gjør krav på foreldremyndigheten. De er villig til å innrømme den annen ektefelle vanlig samværs- og besøksrett.

Begge foreldre erkjenner at gutten vil få et bra hjem hos den annen part.

Avgjørelsen er vanskelig.

Retten er kommet til at det må tillegges vesentlig vekt at C er født og har tilbragt hele sin tid på X hos sine besteforeldre. Det må antas at han i dag kjenner svært lite til sin mor. Han vet at han har en mor i Y og får gave fra henne hver fødselsdag og jul, men han kjenner henne ikke.

Det er mulig at en omplantning av gutten til morens hjem i Y ikke vil ha skadelig innvirkning på ham så liten som han er i dag. Det er imidlertid bare en usikker antagelse.

Retten er kommet til at det under de foreliggende faktiske forhold ikke vil være forsvarlig å tilkjenne moren foreldremyndigheten over sønnen. For tiden er det mer forsvarlig at faren har foreldremyndigheten og at gutten får bo i sine besteforeldres hjem. Der vil han kunne være sammen med sin far når han er hjemme.

Side:1092

Det forutsettes etablert et godt og hensiktsmessig besøks- og samværsforhold.

Fru B senior har som vitne erklært at fru A er velkommen til å besøke gutten i hennes hjem. Det bør hun gjøre. Etter en del besøk bør hun få anledning til å ta gutten med seg til sitt hjem i Y for en kortere tid, antagelig først bare 23 dager. Hvis gutten trives hos moren under sitt første kortvarige besøk, bør han påny få besøke henne for noen flere dager. Deretter bør det forsøkes med et besøk på opptil en ukes varighet hver måned eller annenhver måned.

Deretter bør det kunne avtale en mere regelmessig besøksordning, f.eks. annenhver helg eller en gang i måneden i noen flere dager sammenhengende.

I løpet av et års tid vil det da vise seg hvordan besøksordningen mest praktisk kan gjennomføres til beste for sønnen. Partene bør da etterhånden kunne bli mere klar over hvor gutten naturlig hører hjemme og bør ta spørsmålet opp til endelig avgjørelse før gutten begynner sin skolegang.

Begge parter synes heldigvis å være klar over at gutten trenger både sin far og sin mor, slik at begge parter lojalt vil medvirke til en naturlig besøksordning.

Som det ses har det avgjørende i saken vært det rent faktisk etablerte forhold.

Retten er klar over at moren ikke kan bebreides for at hun under de foreliggende forhold ikke har gjort mere for å holde kontakten med sønnen. - - -

Av lagmannsrettens dom (lagdommerne Jonas Madsø, Helge Barsett og kst. lagdommer, byrettsjustitiarius J. M. Jacobsen): - - -

Lagmannsretten - dens flertall lagdommerne Madsø og Barsett - er kommet til samme resultat som byretten og tiltrer i det vesentlige byrettens begrunnelse med en del tilføyelser som særlig forholdene etter byrettens dom foranlediger.

Etter byrettens dom av 21/1 1972 har B vært på Lofotfisket i mars, deretter på tangskjæring på - - -, og så fra juni til september i utenriks sjøfart. Inntekten på Lofotfisket var dårlig opplyser han, på tangskjæringen tjente han ca. 1.300 kroner, og i utenriks sjøfart hadde han en hyre av 2.400 kroner pr. måned. Utenom den tid han har vært i arbeid har han bodd hos sine foreldre på X. Han vil med det første reise ut i utenriks sjøfart igjen.

Han kunne ikke gi noen oppgave over hva han har tjent i 1971, men ligningskontoret på X har opplyst at han ble skjønnsmessig lignet dette år for en inntekt av 10.600 kroner.

Faren, som før har drevet fiske, har de siste 3 måneder vært i arbeid som lettmatros i Nordsjøfart. De økonomiske forhold hjemme er bra. Tidligere hendte det at det var dårlig med økonomien og at familien måtte søke sosialkontoret om hjelp.

De bor fremdeles i brorens hus på X. Grunnmuren til det hus som hans foreldre skal bygge, er oppført, og det er meningen med det første

Side:1093

å komme igang med resten av byggingen. De regner med å kunne flytte inn i nytt hus før jul i år.

Forbindelen mellom B og den damen han holdt lag med i den tiden byrettssaken var oppe, er brutt, og han er nå ringforlovet med - - -, som han bodde hos da han holdt på med tangskjæringen på - - - . Noen ekteskapsplaner har de ikke, har B opplyst.

Etter lagmannsrettens oppfatning er det ikke den stabilitet og sikkerhet over B's tilværelse at omsorgen for barnet kunne vært overlatt helt til ham. På den annen side har han så god forbindelse med barnet og så stor interesse for det, at det ikke er betenkelig å gi ham den formelle foreldremyndighet over barnet, når det daglige stell og omsorgen for barnet ellers overlates til fru B seniors daglige omsorg for barnet antas foreldremyndighet og fru B seniors daglige omsorg for barnet antas det ikke å være noen rettslig hindring for, jfr. dommen i Rt-1971-1100. Det er ikke tvil om at farmoren er glad i barnet og godt skikket til å ta seg av det, og at barnet har det bra hos henne. De økonomiske forhold må også antas å være så pass bra for B og hans foreldre at oppfostringen av barnet ikke hemmes av økonomiske årsaker.

Som nevnt i byrettens dom flyttet fru A 30/5 1968 sammen med A, som hun hadde et barn med tidligere, D, født xx.xx.1964. De ble gift 20/4 1971. Etter at de hadde bodd i hans hytte på - - -i Y 1 + - 2 år, flyttet de til en leilighet i - - -gt. 22 og bodde der til april i år, da de flyttet inn i et vertikalt delt rekkehus i Y, hvor de har en leilighet på 4 rom, kjøkken og bad. De betalte som innskudd 22.000 kroner og betaler en månedlig leie på 625 kroner, som også omfatter brensel. A tjente i 1971 39.000 kroner som kranfører ved Y mek. verksted, og fru A har i 1 + måned vært dagmamma for 1 barn, 5 dager i uken, og får for dette 400 kroner pr. måned. Det synes som A's har en velordnet økonomi, bor godt og at forholdene i hjemmet er meget bra. Forsåvidt skulle forholdene ligge godt til rette for at de kunne ha omsorgen for C.

Når lagmannsretten likevel er kommet til at faren bør ha foreldremyndigheten, skyldes det at det nå er betenkelig å ta gutten fra hans tilvante miljø på X og flytte ham til et helt annet miljø i Y, etter at han fra han ble født xx.xx.1967 har bodd på X og har hatt det godt hos sin bestemor. Han har også flere lekekamerater der.

Hertil kommer at C ikke har hatt noen kontakt med moren siden juni 1968, bortsett fra at hun har besøkt ham en gang i februar 1969. Ved en flytting av barnet til moren, kan det lett oppstå vanskeligheter som følge av de endrede forhold gutten kommer til, og som følge av at han vil komme til en stefar og en eldre halvbror som er ektefellene A's fellesbarn. Det er ingen grunn til å tro at ikke A vil gå inn for å gjøre det best mulig for C, men vanskelighetene er der likevel. Lagmannsretten er i tvil om fru A har den tilstrekkelige interesse for C og den rette innstilling for å overvinne de vanskeligheter som kan oppstå. Det legges da vekt på den manglende interesse hun har vist for å opprettholde forbindelsen med C.

Det kan neppe bebreides henne at det gikk 2 år og 7 måneder fra hun flyttet fra X til hun anla sak for å få foreldremyndigheten over C. Det fremgår av fremlagte dokumenter og av hennes forklaring at hun i

Side:1094

løpet av denne tiden var i kontakt både med B, fylkeskontor og med advokat for å få i stand en ordning. Men det kan bebreides henne at hun ikke gjorde noe forsøk på å opprettholde forbindelsen med gutten, særlig etter at byretten i sine domspremisser skisserte en besøksordning som kunne medføre at gutten etter hvert ble fortrolig med henne, hvilket med tiden igjen kunne føre til at det var muligheter for at hun overtok foreldremyndigheten. De vanskeligheter av økonomisk og praktisk art som hun har angitt som grunn til at hun ikke søkte kontakt med gutten, kan ikke ha vært tilstrekkelig til å hindre henne i å søke slik kontakt. Det ser ut til at det er hennes uvilje mot å ha noen forbindelse med familien på X som har vært avgjørende. Hun innrømmer imidlertid at hun ikke har noe imot sin svigermor.

Det har vært bebreidet B og hans mor at de ikke har tatt med gutten til hans mor når de var på tur til Y. Det er vel riktig at de i guttens interesse burde ha tatt ham med noen ganger. Men bebreidelsene for dårlig kontakt må i første rekke rettes mot fru A. Om hun ikke ville være sammen med gutten på X, må hun i hvert fall i helger kunne ha reist ut og tatt ham med seg hjem. Det er intet som tyder på at det ville blitt laget noen vanskeligheter i den anledning. B og hans mor har også sagt at om de hadde fått noen henvendelse fra fru A om at de tok barnet med til byen, er det meget sannsynlig at de ville ha etterkommet det, men de har ikke mottatt noen slik henvendelse. Den kontakt fru A hadde med C i februar 1969 skyldtes initiativ fra fru B senior.

Lagmannsretten finner det ikke forsvarlig at gutten flyttes fra de tilvante gode forhold på X til sin mor så lenge hun ikke viser at hun har den tilstrekkelige interesse for å gjøre det som skal til for best mulig å overvinne vanskeligheter som vil oppstå for gutten ved en slik flytting og finner at slik som forholdene nå er, er det det beste for gutten at faren har foreldremyndigheten.

Lagmannsrettens avgjørelse er bygget på at det er farmoren som har den daglige omsorg for gutten. Hvis det blir tale om en endring i dette forhold, for eksempel hvis B flytter og vil ta gutten med seg, vil det foreligge endrede forhold om vil gi fru A adgang til i kreve spørsmålet om foreldremyndigheten vurdert på nytt i henhold til lov om barn i ekteskap, §9 annet ledd. - - -

Kst. lagdommer J. M. Jacobsen, bemerker:

Loven om barn i ekteskap §8 bygger på forutsetningen om at barnet normalt skal være hos den av foreldrene som får foreldremakten. B har hittil ikke ordnet sin livsførsel med henblikk på at han skal ha C hos seg og utøve foreldremyndighet over ham Og det er foreløpig ingen utsikt til at han kommer til å gjøre det. Han har ingen planer om å gitte seg. Hans inntekter er meget beskjedne. Og hans forlovede har fra tidligere et barn og hun får sosialstønad.

C's farmor har da også sagt fra om at C skal være hos henne selv om B gifter seg igjen, - hun klarer ikke å gi gutten fra seg. Også partene har gitt uttrykk for at det retten i realiteten skal avgjøre er om C skal være hos sin mor og hennes mann eller hos sin farmor og farfar.

De opplysninger som foreligger om fru A og A viser at de arbeidssomme og forstandige. A har i 6 år arbeidet ved Y Melkaniske Verksted der han nå er kranfører. Det er opplyst at han videre arbeider for

Side:1095

å skaffe seg ytterligere utdannelse. Av innskuddet for den nye leilighet har ektefellene betalt kr. 7.000 av oppsparte midler.

Etter de foreliggende opplysninger må en bygge på at C vil få det godt hos sin mor og hennes mann og at de vil kunne gi ham den støtte han vil ha behov for i oppveksten.

Det foreligger ikke mange opplysninger om C's besteforeldre, - - - . Familien har tidligere hatt sosialhjelp og den sosialsekretær som har gitt uttalelse i saken har sagt rett ut at forutsetningen for at C skal få det godt hos besteforeldrene er at C's far sørger for de nødvendige midler til sønnens underhold. Det må, etter det som er opplyst om B, stille seg tvilsomt om denne forutsetning kan oppfylles.

Uttalelsene fra barnevernsnemnda synes også å være noe forbeholden. Slik opplysningene foreligger er jeg i tvil om besteforeldrene er i stand til å gi C gode forhold og den stønad han vil ha behov for under oppveksten.

Det har vært rettet sterke bebreidelser mot fru A for at hun ikke har besøkt C på X. Hun har opplyst at hun såfremt hun skal reise til X må reise hjemmefra tidlig om morgenen. Såvidt en har forstått - kommer hun frem til X mellom kl. 13 og 14. Hun må reise fra X kl. 19 og kommer hjem henimot kl. 24. Skyssutgiftene utgjør ca. kr. 60. Hun har videre opplyst at hun i tilfelle må være sammen med gutten hjemme hos familien B og hun mener at et slikt besøk gir henne små muligheter for at C skal bli nærmere kjent med henne.

Jeg er enig med byretten i at det ikke er grunnlag for å rette bebreidelse mot fru A for at hun ikke tidligere har gjort mer for å holde kontakten med gutten. Og jeg kan heller ikke finne at det er særlig grunn til å bebreide henne for at hun heller ikke senere har søkt slik kontakt. Sålenge saken om foreldremyndigheten ikke er avgjort med et sterkt motsetningsforhold mellom partene som følge, synes det som et slikt besøk hos familien på X vanskelig kan føre til noe godt resultat. Slik jeg ser det ville den beste måte å oppnå kontakt på være at en av familien B tok gutten med til Y når vedkommede skulle dit og at fru A fikk ha gutten hos seg under oppholdet. Jeg kan ikke se det annerledes enn at familien B har vært uvillig til å medvirke til at en kontakt kom istand på denne måten.

Noe grunnlag for å dra i tvil at fru A er glad i sønnen og har interesse for ham er det etter min mening ikke.

Jeg ser det slik at det vil være det beste for C at han får vokse opp hos sin mor og hennes mann. Det er ikke opplyst noe som kan gi grunn til å tro at flyttingen av gutten vil føre til nevneverdige psykiske vanskeligheter for ham.

Jeg stemmer for at den av fru A nedlagte påstand tas tilfølge. - - -

Side:1096