Rt-1971-1100

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1971-10-21
Publisert:	Rt-1971-1100
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 151/1971
Parter:	A (høyesterettsadvokat Christopher Frøstrup) mot fru A (høyesterettsadvokat Lars Aspeflaten)
Forfatter:	Heiberg, Schweigaard Selmer, Mellbye, Gaarder, Mindretall: Hiorthøy
Lovhenvisninger:	Lov om born i ekteskap (1956) §8, Tvistemålsloven (1915) §423

Dommer Heiberg: I ekteskapssak, reist av A mot hans hustru fru A, avsa Nedre Telemark herredsrett - sorenskriveren som enedommer - 26. november 1969 dom med domsslutning:

«1. Fru A og A meddeles separasjon.

2. Foreldremyndigheten over datteren, født xx.xx.1968, tilkjennes A.

3. A fritas for å betale underholdsbidrag til fru A.

4. Saksomkostninger idømmes ikke.»

Etter anke fra fru A avsa Agder lagmannsrett 11. desember 1970 dom med domsslutning:

«1. Foreldremyndigheten over datteren B, født xx.xx.1968, tilkjennes fru A.

2. A tilpliktes å betale oppfostringsbidrag for datteren B med kr. 300,- pr. måned fra det tidspunkt fru A har tatt barnet hjem til seg.

3. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»

A har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett og har nedlagt påstand:

«1. Herredsrettens dom, dens punkt 2, stadfestes.

2. Fru A dømmes til å betale saksomkostninger for alle retter til det offentlige.»

Fru A har nedlagt påstand:

«1. Lagmannsrettens dom stadfestes.

2. A dømmes til å erstatte det offentliges utgifter for herredsretten, lagmannsretten og for Høyesterett.»

Begge parter har fått oppnevnt prosessfullmektig i medhold av tvistemålslovens §423, og den ankende part er innvilget fritak for rettsgebyrer.

Ved bevisopptak til bruk for Høyesterett har Skien byrett avhørt partene, 4 vitner og som sakkyndig overlege Hallvard Naper. Av vitnene er 3 nye for Høyesterett. Etter partenes begjæring er skolepsykolog Jakob Gauslaa oppnevnt som sakkyndig for Høyesterett for å uttale seg om «hvilket inntrykk han har av foreldrene og de forhold barnet nå lever under, nemlig hos pleieforeldrene C». Han har avgitt en skriftlig erklæring som er fremlagt i saken.

Saksforholdet fremgår av herredsrettens og lagmannsrettens domsgrunner.

Jeg er kommet til samme resultat som herredsretten, at foreldremyndigheten bør tilkjennes faren.

Side:1101

Det er ikke bestridt, og jeg legger til grunn, at faren er en bra og veltilpasset mann som det ikke foreligger noen ufordelaktig opplysning om. Han besøker stadig sitt barn, som han har god kontakt med, og det er ikke noe som tyder på at han ikke har de beste personlige forutsetninger for å ta seg av sitt barn og gi det en god oppdragelse.

Om den aktuelle situasjon uttaler han under bevisopptaket: «Dersom han får foreldremyndigheten til sin datter vil han at hun skal være hvor hun nå er inntil videre. Der trives hun og har det godt på alle måter. - - -Senere når datteren ikke lenger kan bo hos fosterforeldrene vil han prøve å skaffe seg leilighet og noen til å passe henne mens han er på arbeid. Han har ingen aktuelle planer om å ta barnet til seg idag.»

Heller ikke om moren foreligger ufordelaktige opplysninger. Også hun har i den senere tid besøkt barnet med jevne mellomrom. Om hennes psykiske problemer uttaler den sakkyndige overlege Naper ved bevisopptaket blant annet «- - -at pasienten lider av nevrose og at hun fremdeles må antas å være psykoinfantil, men det kan neppe sies at hun er uskikket til å oppdra sitt barn såfremt hun ellers kan leve i et trygt miljø. - - - Såfremt hun fortsatt kan leve i et trygt og harmonisk miljø vil dette virke modnende og stabiliserende for henne.»

Om D som moren bor sammen med og skal gifte seg med etter hva de begge uttaler, er også de personlige opplysninger positive. Han har imidlertid også hatt problemer av nervøs art i forbindelse med sitt tidligere ekteskap. Om dette uttaler overlege Naper blant annet: «De nevrotiske symptomene kom fram i forbindelse med problemene i ekteskapet, men han må antas å ha nervøse forstyrrelser som ligger dypere og lenger tilbake. Ved et eventuelt ekteskap mellom fru A og D antar overlegen at der er et visst usikkerhetsmoment. Graden av usikkerhet er det umulig å uttale seg om.»

Paragraf 8 annet ledd i loven om barn i ekteskap av 21. desember 1956 bestemmer at avgjørelsen om hvem av foreldrene skal ha foreldremakten først og fremst skal rette seg etter hva som er best for barnet. Etter den endring som ble foretatt ved lov av 7. februar 1969, gjelder fortrinnet for moren når barnet er lite, bare dersom ikke retten kommer til at det er bedre for barnet «å vera hjå faren». At det sistnevnte uttrykk ikke er ment å utelukke de tilfelle hvor barnet bor hos pleieforeldre som har den daglige omsorg, fremgår av Ot. prp. nr. 38 for 1967-68 side 72-73. Dette er også lagt til grunn i en rekke avgjørelser etter loven som den opprinnelig lød, således i Rt-1958-466 og 516, 1962 730 og 1963 610.

I det foreliggende tilfelle står det for meg som klart at det beste for barnet må være at faren blir tilkjent foreldremyndigheten.

Ingen av foreldrene har hatt datteren hos seg siden hun som ganske liten ble anbrakt først i et barnehjem noen måneder og deretter hos fosterforeldre. Det er ingen tvil om at hun hos dem

Side:1102

har et trygt og godt hjem. Hun får jevnlig besøk av begge foreldrene, men de opplysninger fosterforeldrene gir, tyder på at kontakten med faren er vesentlig bedre enn med moren.

Ved at faren får foreldremyndigheten vil dette forhold kunne fortsette inntil videre, til faren selv kan ta henne til seg når forholdene ligger til rette for det.

Å flytte barnet til moren byr under de nåværende forhold etter min mening på avgjørende betenkeligheter. Hun arbeider som serveringshjelp, og hun har fått sin arbeidsgivers tillatelse til i tilfelle å ta barnet med seg på arbeidsstedet om formiddagen, noe som nok i seg selv kan by på problemer. Større vekt legger jeg imidlertid på den usikkerhet som er til stede med hensyn til de problemer av psykisk art som både hun og den mann hun eventuelt kommer til å gifte seg med, fortsatt har. Overlege Napers relativt gunstige prognose for hennes vedkommende er knyttet til forutsetningen om at hun fortsatt kan leve i et trygt og harmonisk miljø. Spørsmålet er imidlertid nettopp hvordan det kan komme til å virke i så måte med den inngripende forandring i de tilvante forhold det nødvendigvis vil måtte bety for henne å få et tre år gammelt barn å ta seg av i hjemmet og på arbeidsplassen. Til dette kommer så den usikkerhet som knytter seg til hennes mulige ekteskap med D og i tilfelle hans inntreden som stefar.

Det resultat jeg er kommet til, støttes av den uttalelse den oppnevnte sakkyndige, skolepsykolog Gauslaa, har avgitt på grunnlag av hjemmebesøk hos fosterforeldrene og samtaler med dem og med begge foreldrene. Han redegjør inngående for innholdet av samtalene og sine personlige inntrykk og uttaler som sin konklusjon blant annet: «Ut fra de undersøkelser en har foretatt kan en si med meget stor sikkerhet at piken, B, har det godt og trygt i det fosterhjem som hun nå er plassert i. Fosterforeldrene virker trygge og harmoniske og synes å være oppriktig glad i piken. - - -Det som da blir igjen å vurdere ut fra i dette tilfellet, blir de objektive data og opplysninger som sakens dokumenter viser og undertegnedes subjektive vurdering av de to parter pluss å legge en viss vekt på det som fosterforeldrene uttaler om foreldrene. Faren gir i dette tilfellet det beste inntrykk både når det gjelder oppriktighet i sin kjærlighet til barnet og et virkelig og ekte ønske om å få foreldreretten. Han gir også det mest modne inntrykk og en tror han er den som kan gi barnet den mest stabile og sikre framtid. - Det samme inntrykk gir også fosterforeldrene klart uttrykk for. Alle positive uttalelser fra deres side går i farens favør.» Etter en reservasjon for så vidt angår fosterforeldrenes personlige interesse i utfallet av saken avslutter den sakkyndige: «Til tross for denne reservasjon vil undertegnede konkludere med at det synes som om faren bør få foreldreretten og at det beste for barnet er at det forblir i fosterhjemmet i en del år fortsatt.»

Jeg tilføyer til slutt at dersom forholdene skulle forandre seg,

Side:1103

vil ny sak eventuelt kunne reises etter §10 femte ledd i loven om barn i ekteskap.

Etter sakens art finner jeg at det ikke er grunn til å tilkjenne saksomkostninger for noen av rettene.

Jeg stemmer for denne

dom:

A tilkjennes foreldremyndigheten over datteren B, født xx.xx.1968.

Saksomkostninger tilkjennes ikke.

Dommer Hiorthøy: Jeg er kommet til et annet resultat enn førstvoterende og mener at foreldremakten over den nå ca. 3 år gamle B bør tilkjennes moren. Jeg ser saken på samme måte som lagmannsretten og viser til dens begrunnelse som jeg i alt vesentlig kan tiltre. Saken er riktignok noe bedre opplyst for Høyesterett, men jeg kan ikke tillegge de nye opplysninger utslagsgivende vekt. At barnet trives og har det godt hos fosterforeldrene, har også lagmannsretten lagt til grunn. Den sakkyndige psykologs vurdering, som gir faren fortrinnet, har begrenset verdi når en må regne med at faren ikke innen en overskuelig fremtid vil kunne ta barnet til seg. På den annen side må jeg legge betydelig vekt på at lagmannsretten har hatt anledning til å danne seg et umiddelbart inntrykk så vel av partene i saken som av ankemotpartens tilkommende ektefelle.

For meg står det slik at det i dette tilfelle i virkeligheten er spørsmål om et valg mellom utenforstående fosterforeldre og barnets mor. Når dette arrangeres på den måte at foreldremakten i formen tillegges faren, kommer forholdet ikke i direkte konflikt med bestemmelsene i lov om barn i ekteskap §8 annet ledd, jfr. høyesterettsdom i Rt-1964-984. Men vel forenlig med de tanker som ligger bak den anførte lovbestemmelse, er en slik ordning neppe. Jeg er for så vidt enig i det som er uttalt av førstvoterende i den nevnte sak (side 987) om at det ikke er «en oppgave for domstolene å foreta en avveining av om barn vil ha det bedre hos utenforstående enn hos sine foreldre, i tilfelle hvor iallfall den ene av disse må anses skikket til å oppdra barna og ønsker å ha dem hos seg». Under enhver omstendighet må det etter mitt syn i en situasjon som den foreliggende være en forutsetning at det klart er det beste for barnet at det fortsatt får være hos fosterforeldrene, enten på grunn av farene ved miljøskifte eller fordi det er særlig foranledning til å tvile på at barnet vil få et godt hjem hos sin mor, uansett at denne i og for seg anses skikket.

Det som i denne henseende er opplyst i saken og som førstvoterende har ansett avgjørende, er etter min mening ikke tilstrekkelig tungtveiende til at jeg finner det forsvarlig på denne måte å bryte forbindelsen mellom barnet og de naturlige foreldre, kanskje i flere år fremover. Jeg nevner for så vidt at det

Side:1104

dreier seg om et ganske lite barn, slik at risikoen ved miljøskifte formentlig er mindre fremtredende, jfr. den i dom i Rt-1953-1374 gjengitte sakkyndige uttalelse som angår et 8 år gammelt barn. Jeg erkjenner at det knytter seg usikkerhetsmomenter til moren og hennes kommende ekteskap, men i betraktning av at hun nå i snart tre år har vært frisk og i arbeid, kan jeg ikke tillegge disse avgjørende betydning. Jeg legger ikke som førstvoterende avgjørende vekt på de av ham gjengitte uttalelser av den sakkyndige lege, dr. Naper. Som det særlig fremgår av lagmannsrettens gjengivelse, som ikke er avkreftet under det senere bevisopptak, inneholder den sakkyndiges uttalelse som helhet betraktet også atskillig positivt. For øvrig går jeg ut fra at det i tilfelle ville bero på barnevernsnemnda om og når barnet skulle overlates til moren.

Da jeg etter rådslagningen vet at jeg er i mindretall, former jeg ingen konklusjon og går ikke inn på spørsmålet om underholdsbidrag.

Når det gjelder spørsmålet om saksomkostninger er jeg enig med førstvoterende.

Dommer Schweigaard Selmer: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende, dommer Heiberg.

Dommerne Mellbye og Gaarder: Likeså.

Etter stemmegivningen avsa Høyesterett dom overensstemmende med førstvoterendes konklusjon.

Av herredsrettens dom (sorenskriver H. Blom-Bakke):

A, født xx.xx.1935 og fru A, født xx.xx.1941, ble viet den 1.4.1967. Ektefellene har en datter som er født xx.xx.1968.

Fru A har fra et tidligere ekteskap også barnet E som er født xx.xx.1964. Ved separasjonsdommen den 26.9.1964 av nærværende rett ble hun tilkjent foreldremyndigheten over dette barnet. - - -

Partene bodde den første tid etter ekteskapets inngåelse på X. I midten av juni 1968 flyttet de til Y hvor mannen fikk arbeide på - - - Treindustri. Hustruen var i denne tiden stadig på besøk hos foreldrene sine på X og var borte 2-3 uker om gangen. Ifølge den framlagte legeerklæring av 18.4.1968 fra overlege Naper har hun vært innlagt i psykiatrisk klinikk Telemark Sentralsykehus 2 ganger nemlig fra 13.2.68- 7.6.68 og fra 21.12.68-25.1.69.

Tvistepunktet i saken er spørsmålet om hvem av ektefellene skal ha foreldremyndigheten til datteren. Barnet har fra ca. 1. juni d.å vært anbrakt hos fosterforeldre i - - -. Opprinnelig var barnet av Y barnevernsnemnd anbrakt i Frelsesarmeens barnehjem - - -. Grunnen til dette var den situasjon som oppsto i hjemmet da moren siste gang måtte innlegges i psykiatrisk klinikk, Telemark Sentralsykehus. Her oppholdt hun seg fra 21.12.1968 til 25.1.1969. - - -

Rettens merknader:

Som nevnt foran har barnet - som idag er ca. 1 1/4 år - siden begynnelsen av 1969 vært anbragt utenfor hjemmet. Det er opplyst at barnet trives og har det godt hos sine nåværende fosterforeldre. Etter

Side:1105

rettens syn ville det være uheldig om barnet nå ble fjernet fra sitt nåværende oppholdssted slik som moren har planer om. De forhold moren lever under og hennes helsetilstand er nemlig ikke slik at retten føler seg overbevist om at hun kan gi barnet et trygt og godt hjem. Den omstendighet at hun har overlatt sitt barn i første ekteskap til sine foreldres varetekt må i denne forbindelse tillegges betydning. I nærværende sak bør faren tilkjennes foreldremyndigheten idet dette, alle forhold tatt i betraktning, etter rettens mening vil være bedre for barnet, jfr. §8,2 i lov om born i ekteskap. Retten har merket seg at faren foreløpig ønsker at barnet skal være hos fosterforeldrene inntil han har lagt forholdene slik tilrette at han kan ta over omsorgen for barnet. Det er Y Barnevernsnemnd som har overtatt ansvaret for barnet. Faren må derfor ikke fjerne barnet fra fosterheimen uten etter samråd med nemnda.

Etter det inntrykk retten har fått av mannen skulle det ikke være noen betenkeligheter ved at han får omsorgen for barnet. Han har etter de opplysninger som foreligger vist en prisverdig interesse for barnets ve og vel. En nevner således at han etter det opplyste hver uke kjørte fra hjemmet i - - -til - - - - en avstand på 15-20 mil - for å besøke datteren mens hun var plassert på barnehjemmet. Siden april i år har han fast arbeide ved - - -Trevarefabrikk og har regelmessig avlagt datteren besøk. - - -

Av lagmannsrettens dom (lagmann Kristen Syvertsen og lagdommerne Helge Haslev og Oddvar Berrefjord): - - -

Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn herredsretten.

Barnet er fremdeles hos fosterforeldre, C. Retten har ikke andre opplysninger om barnet enn det som fremgår av herredsrettens dom, nemlig at det trives og har det godt hos fosterforeldrene.

A har nå arbeid som snekker på X Bruk og tjener 28.000,- -29.000,- kroner i året. Han har ikke slike boligforhold at han kan ha barnet hos seg, men har forklart at hvis han fortsatt får foreldremyndigheten, vil han forsøke å skaffe seg en leilighet. Han er på grunn av sitt arbeid borte fra hjemmet fra ca. kl. 6.30 til ca. kl. 17.00. Han må derfor i tilfelle få et menneske til å passe barnet i denne tiden.

Retten bemerker at det ikke synes realistisk at A med den inntekt han har, skal kunne makte å få i stand en ordning, slik at han kan ha barnet hjemme hos seg. Han har da heller ikke hittil gjort noe forsøk i den retning. Hvis han får foreldremyndigheten, vil det føre til at barnet fortsatt blir hos fosterforeldre.

Når det gjelder fru A, er situasjonen den at hun for ca. et år siden flyttet sammen med D og har siden bodd i hans leilighet i - - -. Det er en borettsleilighet på 3 værelser og kjøkken i en blokk. Også D er separert, men det er meningen at de skal gifte seg så snart det er i orden med skilsmissene.

Fru A arbeider nå på «- - -» som serveringsdame og kjøkkenhjelp. Hun oppgir at hun arbeider hver dag fra kl. 9-14 og dessuten om kveldene når det er behov for det. Hun tjener ca. kr. 9.- pr. time. Hvis hun får foreldremyndigheten, vil hun ta barnet til seg og ha det

Side:1106

med seg på arbeidet om formiddagen. Hun vil da ikke ta ettermiddagsarbeide. Hun sier at hun har fått bestyrerinnens godkjenning på en slik ordning.

D har som vitne opplyst at han i sitt første ekteskap har 2 barn på 12 og 10 år. Han ble separert den 11.12.1968. Han betaler kr. 500,- pr. måned i bidrag til barna, men ikke noe til sin tidligere hustru. D er verktøymaker og tjener knapt kr. 30.000,- pr. år. Han har vært 19 år i samme firma. Han erklærer at han er enig i at fru A tar barnet med seg inn i ekteskapet med ham.

Barnet, B, er født xx.xx.1968, og er således et lite barn. Etter lov om born i ekteskap §8 annet ledd, bør moren da i regelen ha foreldremakten hvis ikke retten kommer til at det er bedre for barnet å la det være hos faren. Dette er uttrykk for den alminnelige erfaring at moren er den som best kan ta seg av et lite barn.

Spørsmålet blir om fru A's psykiske tilstand er slik at barnet bør overlates til henne. Hun har vært til behandling på psykiatrisk klinikk fra 13.2.68 til 7.6.68 og fra 21.12.68 til 25.1.69. Den sakkyndige, overlege Naper, har opplyst at diagnosen første gang lød på depressiv nevrose og 2. gang på nevrose med angst, og at hun er noe infantil. Hun virket den gang hjelpeløs og klamret seg til sine foreldre og andre autoriteter, f.eks. legene på sykehuset. Den sakkyndige uttaler at etter det inntrykk han har fått av henne under rettsforhandlingen, virker hun mer moden i dag. Det har sin betydning at hun er kommet bort fra foreldrene, og at hun har eget arbeid. Den sakkyndige mener at hun ikke er uskikket til å ta seg av barnet hvis hun kan leve i et trygt miljø.

Det er etter dette nødvendig å komme en del inn på også D's psykiske tilstand. I forbindelse med sin separasjon var han innlagt på psykiatrisk klinikk i ca. 3 måneder på grunn av depresjon. Den sakkyndige uttaler at det er visse usikkerhetsmomenter til stede, slik at det ikke er lett å gi noen sikker vurdering av D, men det er meget positivt å si om ham. - - -

Etter det som er kommet frem, legger retten til grunn at fru A og D har det meget godt sammen. Hennes to tidligere ekteskap har vært mislykket helt fra starten av. En medvirkende årsak til dette har nok vært hennes avhengighet av foreldrene og at de har blandet seg opp i ekteskapet. Nå er hun kommet vekk fra dette, hun er blitt mere moden og har fått sitt eget arbeid. Forholdet med D er det første varige kjærlighetsforhold hun har hatt. Selv om det på grunn av begge parters psykiske tilstand kan være usikkerhetsmomenter til stede, antar retten at det påtenkte ekteskap skulle ha gode sjanser til å holde.

Retten legger dette til grunn. Barnet vil da få det best hos sin mor, og retten bestemmer derfor at hun skal få foreldremyndigheten. - - -

Side:1107