Rt-1973-1096
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1973-09-29 |
| Publisert: | Rt-1973-1096 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 127B/1973 |
| Parter: | Statsadvokat Ole Haugstad, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Johannes Meyer). |
| Forfatter: | Roll-Matthiesen, Schweigaard Selmer, Blom, Hiorthøy, Eckhoff |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §270, §278, §257, §258, §291, §52, §62, §64 |
Dommer Roll-Matthiesen: Bergen byrett avsa den 22.juni 1973 dom med denne domsslutning:
«A dømmes for forbrytelse mot strl. §270 jfr. §62 og strl. §278, 1. ledd alt sammenholdt med strl. §62 og 64 til en straff av fengsel i 45 - førtifem - dager.
I medhold av strl. §52 ff. utsettes straffens fullbyrdelse med en prøvetid på 2 - to - år, og på det særskilte vilkår at han holder fast ved sitt nåværende arbeid.»
Dommen er avsagt under dissens, idet rettens formann stemte for en straff av ubetinget fengsel i 30 dager. Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold henviser jeg til byrettens domsgrunner.
Statsadvokaten i Bergen og Hordaland har påanket dommen på grunn av straffutmålingen, idet han mener at straffen burde ha vært gjort ubetinget.
Under prosedyren for Høyesterett har aktor reist spørsmål om ikke domfellelsen etter straffelovens §278 første ledd vedkommende kasettspilleren m.v., kjøpt 22. februar 1972, er uriktig. Domfelte er med rette dømt etter straffelovens §270, og da det dreier seg om samme apparat og samme tap og dette tap bare kan forvoldes én gang, kan han etter aktors mening ikke dømmes etter strl. §278 for å ha forføyet over kasettspilleren i strid med eiendomsforbehold.
Forsvareren har erklært seg enig i det av aktor anførte. Subsidiært har forsvareren gjort gjeldende at domfellelsen etter straffelovens §278 første ledd må oppheves på grunn av feil i saksbehandlingen, idet domsgrunnene ikke inneholder materiale til avgjørelse av spørsmålet om det foreligger et gyldig eiendomsforbehold. Forsvareren har i denne forbindelse henvist til avgjørelsen i Rt-1964-388.
Jeg finner det av aktor reiste subsumpsjonsspørsmål tvilsomt, men jeg er tilbøyelig til å anta at straffelovens §278 første ledd kan anvendes ved siden av straffelovens §270. Imidlertid er jeg kommet til at domfellelsen etter straffelovens §278 første ledd må oppheves på grunn av mangelfulle domsgrunner.
Det fremgår av domsgrunnene at domfelte fikk utlevert kasettspilleren m.v. av F. G. - - -A/S mot at han underskrev et gjeldsbrev til - - -Service A/S. Det er på det rene at det ikke mellom F. G. - - -A/S og domfelte ble sluttet noen avtale
Side:1097
om avbetalingskjøp utover at det på fakturaen ble tilføyd at «Varene forblir selgers eiendom til de er betalt i sin helhet». I forholdet mellom - - -Service A/S og domfelte foreligger ikke annet enn gjeldsbrevet av 22. februar 1972 for hele kjøpesummen med et tillegg.
Det er i dommen ikke gitt noen opplysninger om forholdet mellom F. G. - - -A/S og - - -Service A/S. Jeg anser nærmere opplysninger herom nødvendig for å kunne ta standpunkt til spørsmålet om F. G. - - -A/S hadde et gyldig eiendomsforbehold da domfelte solgte kasettspilleren.
Når domfellelsen etter straffelovens §278 første ledd oppheves, må det fastsettes straff for to forbrytelser mot straffelovens §270. Jeg finner at den fastsatte straff på betinget fengsel i 45 dager bør bli stående, idet jeg slutter meg til den begrunnelse byrettens flertall har gitt. Ved avgjørelsen av spørsmålet om betinget straff legger jeg særlig vekt på den lange tid som er gått siden forbrytelsene ble begått, uten at domfelte kan belastes dette. Videre har jeg lagt vekt på at domfelte fortsatt er i samme arbeid som er nevnt i byrettens dom, og at det ikke foreligger nye lovovertredelser etter de to bedragerier nærværende sak gjelder.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Byrettens dom oppheves for så vidt A, født xx.xx.1934, er dømt etter straffelovens §278 første ledd.
Påtalemyndighetens anke over straffutmålingen forkastes.
Dommer Schweigaard Selmer: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Blom, Hiorthøy og Eckhoff: Likeså.
Av byrettens dom (byrettsdommer Johan Fr. Meyer med domsmenn):
Statsadvokaten i Bergen og Hordaland har den 16. februar 1973 satt A under tiltale ved Bergen byrett til fellelse etter
I. strl. §270 - - -
derved at han
1) den 7/2-1972 i firma F. G. - - -A/S's forretning på X, forledet vedkommende ekspeditør til på firmaets vegne å utlevere seg 1 stk. Philips Viderama TV apparat til en verdi av kr. 2.600,-mot at han undertegnet et gjeldsbrev til - - -Service A/S pålydende kr. 3.022,-, idet han fortiet at han ikke aktet å betale kjøpesummen, hvorved TV-apparatet gikk tapt for vedkommende firma,
2) den 22/2-1972 i firma F. G. - - -A/S's forretning på X, forledet vedkommende ekspeditør til på firmaets vegne å utlevere seg 1 stk. Philips Borty kassett-spiller med tre kassetter til en samlet verdi av kr. 1.142,- mot at han undertegnet et gjeldsbrev til - - -Service A/S pålydende kr. 1.272,-, idet han fortiet at han ikke aktet å betale kjøpesummen, hvorved kassettspilleren og tre kassetter gikk tapt for vedkommende firma,
II. strl. §278 første ledd - - -
derved at han
Side:1098
den 22. eller 23. februar 1972 i X, solgte til en ukjent person en kassetspiller som han den 22/2-1972 hadde kjøpt på avbetaling av firma F. G. - - -A/S og hvor firmaet hadde forbeholdt seg eiendomsretten til kassettspilleren inntil den samlede kjøpesum var betalt. - - -
A er født i X den 15.8.1934. Han bor i - - -, er lagerarbeider, skilt og har bidragsforpliktelse overfor 2 barn med kr. 400,- pr. måned. Han har ingen formue og oppgir sin årsinntekt til ca. kr. -20.000,-. Han er tidligere straffedømt 8 ganger, vesentlig for vinningsforbrytelser, men også for promillekjøring og dokumentfalsk. Den siste dommen er avsagt av Bergen forhørsrett den 25.5.1972. - - -Videre er tiltalte bøtelagt et større antall ganger for drukkenskapsforseelser. Han har erklært seg straffskyldig etter tiltalen. Retten finner følgende bevist:
Den 7.2.1972 kjøpte tiltalte hos F. G. - - -A/S, X, et fjernsynsapparat til en verdi av kr. 2.600,-. Han kjøpte det på kreditt mot å undertegne et gjeldsbrev pålydende kr. 3.022,- til - - -Service A/S. Gjeldsbrevet skulle avbetales med kr. 128,- pr. måned, første gang den 15.3. 1972. Han betalte intet ved kjøpets inngåelse og han har heller ikke senere betalt noen avdrag.
Den 22.2.1972 kjøpte han i samme firma en kassettspiller med tre kassetter til en samlet verdi av kr. 1.142,-. Kjøpet foregikk på samme måte, og det utstedte gjeldsbrev lød på kr. 1.172,-. Gjeldsbrevet skulle avdrages med kr. 106,- pr. måned, første gang den 30.3.1972. Han betalte intet ved kjøpets inngåelse og har ikke betalt noe senere heller. På fakturaen var det anført at varene forble selgers eiendom til de var betalt i sin helhet. Dette er undertegnet av tiltalte.
Tiltalte solgte både TV-apparatet og kassettspilleren kort tid etter at de var kjøpt. Begge apparater ble solgt til ukjente personer på torget i X og han fikk kr. 500,- for hver av dem.
Tiltalte har erkjent at begge kjøpene fant sted i den hensikt å skaffe seg penger til drikk. Han hadde lest i avisene at det var meget lett å få kjøpe slike apparater på avbetaling uten å betale noe kontant. Han så derfor muligheten for lettvint å skaffe seg penger ved å kjøpe apparatene på avbetaling og deretter selge dem. Ved kjøpets inngåelse var det ikke hans hensikt å betale dem og han var klar over at han ikke ville fått kjøpe tingene hvis han ikke hadde fortiet dette forhold. Han kjente videre til regelen om at det er forbudt å selge ting som er kjøpt på avbetaling før samtlige avdrag er betalt. Han forstod at hans handlemåte ville påføre selgeren tap. - - -
De her omhandlete forhold ligger i tid forut for Bergen forhørsretts dom av 25.5.1972 og strl. §64 kommer derfor til anvendelse.
Rettens flertall, domsmennene, stemmer for at straffen settes til fengsel i 45 dager som i medhold av strl. §52 ff. gjøres betinget. I straffskjerpende retning er tatt hensyn til at det dreier seg om bedragerier til et samlet beløp av ikke ubetydelig størrelse. I formildende retning er tatt hensyn til siktedes uforbeholdne tilståelse, og at det er gått lang tid siden handlingen ble begått uten at dette skyldes tiltalte. Videre taes det hensyn til at siktede nå er kommet i fast arbeid i - - -Firma - - -og at han her daglig tar Antabus tabletter for å komme over sin alkoholtrang. Han har nå holdt seg helt borte fra alkohol i 6 uker, og det er grunn til å tro at han under påvirkning av og under veiledning
Side:1099
av Frelsesarmeen vil makte å legge om sin livsførsel slik at han slutter å misbruke alkohol, et misbruk som synes å ha vært den egentlige årsak til hans kriminalitet. Etter domsmennenes mening kan en soning nå komme til å avbryte denne gunstige virkningen. Som et særskilt vilkår for utsettelse av soningen vil bli bestemt at tiltalte holder fast ved det arbeid han nå har og ikke ved sitt eget forhold gir Firma - - -grunn til å si ham opp.
Rettens formann er enig med domsmennene i at det forhold som er nevnt foran må taes i betraktning som formildende omstendigheter. Imidlertid hadde tiltalte sonet dommer kort tid før han begikk de nå påklagete handlinger. Han ble sist løslatt den 19.12.1971 etter å ha sonet to dommer på henholdsvis 60 dager og 30 dagers fengsel. De nevnte formildende omstendigheter er etter rettens formanns mening ikke av slik styrke at det kan sies å foreligge særlige grunner for å utsette fullbyrdelsen. Formannen stemmer derfor for en ubetinget fengselstraff på 30 dager. - - -
Sammenstøt av forbrytelser. Mangelfulle domsgrunner. For et innbruddstyveri i en fabrikkbygning med beskadigelse av utvendige og innvendige dører ble den ene gjerningsmann (en 25 år gammel, tidligere straffet sveiser) dømt til 10 måneders fengsel etter straffelovens §257, jfr. §258 og §291. Han anket og hevdet at han ikke hadde gjort større skade enn det som var nødvendig for å trenge inn, og at skadeverket var konsumert ved at tyveriet var bedømt som innbruddstyveri. Anken ble forkastet. Det berodde på et hensiktsmessighetsskjønn om et innbruddstyveri best ble karakterisert ved at det også henførtes under en skadeverksbestemmelse. - Dommen ble opphevet for fellelsen etter §291, da domsgrunnene ikke ga tilstrekkelig grunnlag for å avgjøre i hvilken utstrekning domfelte var medvirker til den samlede skade og i hvilken grad hans forsett omfattet skadens økonomiske omfang. Straffen for innbruddstyveriet ble satt til fengsel i 8 måneder.