Rt-1973-41
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1973-01-19 |
| Publisert: | Rt-1973-41 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 10/1973 |
| Parter: | Notodden kommune (høyesterettsadvokat Eilef Koslung) mot M. M. Kleppen (høyesterettsadvokat Erik Bryn). |
| Forfatter: | Gundersen, Sandene, Bølviken, Roll-Matthiesen, Bendiksby |
| Lovhenvisninger: | Skjønnsprosessloven (1917) §4 |
Dommer Gundersen: Etter overenskomst og i medhold av skjønnslovens §4 ble det ved Notodden byrett avgitt underskjønn den 5. september 1970. Skjønnsslutningen lød slik:
« 1. Pris pr. må på det område M. M. Kleppen har avstått til Notodden kommune settes til kr. 2,75.
2. M. M. Kleppen tilkjennes kr. 9.000,- - nitusen - i ulempeerstatning.
3. Notodden kommune v/ordføreren tilpliktes innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av skjønnet å betale M. M. Kleppen kr. 1.450,-i saksomkostninger.»
Notodden kommune forlangte overskjønn. Sorenskriver H. Blom-Bakke ble oppnevnt som setteskjønnsstyrer, og Notodden byretts overskjønn ble avsagt 8. september 1971. Overskjønnet fant ikke grunnlag for å tilkjenne ulempeserstatning. For den avståtte grunn ble erstatningen satt til kr. 3,50 pr. må. Saksøkte ble tilkjent kr. 1.600 i saksomkostninger.
Om skjønnets gjenstand og de nærmere omstendigheter i saken viser jeg til de to skjønnsretters fremstilling i skjønnsgrunnene.
Notodden kommune har anket over overskjønnets rettsanvendelse og saksbehandling - uklare skjønnsgrunner - og har nedlagt denne påstand:
« 1. Overskjønnsrettens fastsettelse av erstatning for grunnen med påstående skog og omkostningsavgjørelsen oppheves, og saken hjemvises for så vidt til ny behandling ved Notodden byrett.
Side:42
2. Notodden kommune tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett.»
M. M. Kleppen påstår overskjønnet stadfestet med tilkjenning av saksomkostninger for Høyesterett. Subsidiært påstår han overskjønnet opphevet i sin helhet og hjemvist til ny behandling ved overskjønnsretten.
Jeg antar at overskjønnet må oppheves i sin helhet.
Jeg forstår skjønnsgrunnene slik at overskjønnsretten mener at det grunnstykke som Kleppen har avstått har en større salgsverdi i forholdet mellom Kleppen og kommunen enn den verdi som fremkommer når man legger Kleppens bruk av stykket til grunn for verdsettelsen. Denne større verdi skyldes at Kleppen var kommet i en meget gunstig forhandlingsposisjon overfor kommunen, som under sin leting etter et sted hvor den kunne plassere en søppelforbrenningsovn, var blitt stående ved det stykke på 12 mål som lå på Kleppens eiendom. Det var bare et par andre steder som kunne være skikket til dette formål, og den tomt som skjønnet gjaldt, var ubetinget den beste: «Dette må etter rettens syn føre til at han ved frie forhandlinger utvilsomt ville ha kunnet oppnå en pris som lå over den bruksverdien av arealet som grunnen i egenskap av skogproduserende mark representerte.»
Det som overskjønnsretten skulle verdsette, var et stykke skogmark i brattlendt terreng, og det er ikke i skjønnsgrunnene sagt noe om at det kunne ha verdi som byggetomt eller overhodet til andre formål enn det som Kleppen brukte det til. Heller ikke er det opplyst noe om at Kleppen tidligere har foretatt investeringer på stykket som kan komme kommunen til gode. Skjønnstemaet - slik det er oppstilt av overskjønnsretten - synes å ha vært ikke ekspropriatens tap ved avståelsen, men spørsmålet om hva han kunne ha fått kommunen til å betale ved forhandlinger etter at kommunen hadde festet seg ved nettopp denne tomten som best egnet for det kommunale, allmenn-nyttige formål som skulle realiseres. Det er altså ikke bruksverdien på Kleppens hånd man har søkt å finne fram til, heller ikke skogstykkets verdi i handel og vandel. Det dreier seg her om en tenkt «forhandlingspris» som gir Kleppen en tilleggserstatning fordi han - slik det ofte uttrykkes - har tapt forhandlingsposisjon i forhold til eksproprianten. Men et slikt tap, som ikke har grunnlag i noen økonomisk verdi utenfor forholdet mellom de to parter som står mot hverandre, kan i alminnelighet ikke kreves erstattet ved ekspropriasjon. Jeg viser her til Innstilling om skjønnsordningen og om erstatningsutmåling ved ekspropriasjon avgitt 12. juni 1969 («Husaas-komitéen») side 129 flg. og de der nevnte rettsavgjørelser, særlig Rt-1963-1288.
Ankemotpartens advokat har for Høyesterett gjort gjeldende at det avståtte grunnstykke har en omsetningsverdi som overstiger bruksverdien for Kleppen og som er uavhengig av forhandlingsposisjonen - det ligger inn til et sandtak med industriell virksomhet, i nærheten av et større område som er regulert til industri, i det hele innenfor Notoddens vekstområde. Det har
Side:43
en salgsverdi, hevder han, som er influert av disse og andre relevante forhold. Høyesterett kan ikke ta stilling til disse anførsler, som ikke er behandlet av overskjønnsretten. Når verdsettelsen av grunnstykket skal foretas På ny, vil de naturligvis kunne anbringes for overskjønnsretten og bli prøvet der.
Jeg voterer altså for at overkjønnet oppheves. Saksomkostningene for overskjønnsretten vil da bli å vurdere under ett når skjønnet foretas på ny. Saksomkostninger for Høyesterett finner jeg etter omstendighetene ikke å burde ilegge ekspropriaten.
Jeg stemmer for denne
dom:
Overskjønnet oppheves og hjemvises til ny behandling ved overskjønnsretten.
Saksomkostninger for Høyesterett tilkjennes ikke.
Dommer Sandene: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Bølviken, Roll-Matthiesen og Bendiksby: Likeså.