Rt-1974-1024
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1974-10-19 |
| Publisert: | Rt-1974-1024 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 128B/1974 |
| Parter: | Statsadvokat Rolf Harto, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Trygve Norman). |
| Forfatter: | Lorentzen, Roll-Matthiesen, Christiansen, Mindretall: Mellbye, Bendiksby |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §22, Lov om øl (1912) §33, §3, §31 |
Dommer Lorentzen: A, født xx.xx.1950, ble ved Søre Sunnmøre herredsretts dom av 10. mai 1974 dømt til en bot på kr. 100, subsidiært fengsel i 3 dager, for overtredelse av lov av 28. juni 1912 nr. 4 §33, jfr. §3 første ledds annet punktum for sammen med noen kamerater å ha brygget 25 liter sats av sukker, gjær, maltekstrakt og vann. Samtidig ble han frifunnet for å ha overtrådt vegtrafikklovens §31, jfr. §22 annet ledd ved at han 10. oktober 1973 mellom kl. 2000 og kl. 2200 på midlertidig bopel i X drakk alkohol etter en utforkjørsel på riksveg 61, Y, enda han forstod eller måtte forstå at uhellet kunne medføre at saken ville bli etterforsket av politiet. Videre ble han tilkjent saksomkostninger av statskassen med kr. 1.330.
Om saksforholdet vises til herredsrettens domsgrunner.
Politimesteren i Sunnmøre påanket 16. mai 1974 dommen for så vidt angår frifinnelsen for overtredelse av vegtrafikkloven.
Side:1025
Anken er dels begrunnet med at herredsretten må ha bygd På en uriktig forståelse av lovens uttrykk «må forstå», og dels med at domsgrunnene er så mangelfulle at det er vanskelig å avgjøre om det er bygd på riktig tolking av dette uttrykk. I ankeerklæringen er fremholdt at det i dommen ikke står noe om hvorfor tiltalte og mannen fra redningstjenesten kom til at det ikke ville bli politietterforskning, og at det ikke fremgår at retten har vurdert betydningen av at det erfaringsmessig er meget trafikk på vedkommende vegstrekning på onsdagskvelder.
Jeg er kommet til at anken bør forkastes.
Tiltalte kjørte i en venstresving ut av kjørebanen på høyre side, rev ned et vegskilt og kjørte mot en betongkant slik at det ble betydelig skade på bilens forstilling og front. Verken tiltalte eller de to passasjerer kom vesentlig til skade. Tiltalte kontaktet Viking redningstjeneste, som en halv times tid etter uhellet hentet bilen og kjørte tiltalte og passasjerene hjem. Han bad redningstjenesten om å varsle vegvesenet om at trafikkskiltet var skadet. Herredsretten la til grunn at uhellet skyldtes at tiltalte ble blendet av en møtende bil, og fant ikke bevist at han kjørte bilen under alkoholpåvirkning, eller at han på annen måte kjørte uaktsomt. I dommen er det videre uttalt: «Retten legger til grunn at tiltalte ikke forsto at det kunne bli politietterforskning På grunn av kjøringen. På stedet ble det ikke snakk om å tilkalle politiet. Tvert i mot ble det fra redningsselskapets servicemann uttalt at han ikke trodde dette uhellet kunne føre til politietterforskning. Retten har etter en helhetsvurdering kommet til at det ikke foreligger noen holdepunkter for å tro at tiltalte måtte forstå at utforkjøringen kunne bli etterforsket av politiet.»
Jeg kan ikke se at domsgrunnene har mangler som må føre til opphevelse av dommen. Domsgrunnene omhandler de forhold som må antas å være av særlig betydning for bedømmelsen av om vegtrafikklovens §22 annet ledd er overtrådt. Det er ikke opplyst at aktor har fremhevet momenter som er forbigått i rettens fremstilling. Da passasjerene var stevnet som vitner, men ble frafalt, må jeg gå ut fra at det ikke er hevdet at deres forhold skulle gi grunn til politietterforskning. Den situasjon som kunne iakttas av forbipasserende - en bil som var kjørt opp på betongkanten på høyre side av vegen - gav ikke særlig grunn til mistanke om at det forelå straffbart forhold. Skadenes art og omfang skulle heller ikke gi forbipasserende grunn til å anmelde forholdet. Ved bedømmelsen av om tiltalte måtte forstå at det kunne bli politietterforskning, synes da trafikktettheten på vegen ikke å være et så viktig moment at det kan anses som en mangel ved domsgrunnene at det ikke er særskilt nevnt.
Uttrykket «må forstå» i vegtrafikklovens §22 annet ledd betyr at det er straffbart å nyte alkohol etter bilkjøring når det må anses som en kvalifisert uaktsomhet at bilføreren ikke forstår at det kan bli politietterforskning på grunn av kjøringen, jfr. Rt-1960-1409 flg. Jeg kan ikke se at den beskrivelse
Side:1026
herredsretten har gitt av kjøringen og situasjonen ellers, tyder på at retten har forstått lovens uttrykk på annen måte.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Mellbye: Jeg er kommet til at den frifinnende del av dommen må oppheves på grunn av utilstrekkelige domsgrunner.
Etter den beskrivelse herredsretten har gitt av årsaksforløpet før utforkjøringen og herredsrettens uttalelse om at det ikke er godtgjort noen uaktsomhet fra tiltaltes side i forbindelse med kjøringen, er jeg enig i at denne fase av handlingsforløpet ikke gir holdepunkt for at tiltalte måtte forstå at det ville bli noen politietterforskning. Derimot kan jeg ikke se at dommen gir tilstrekkelig grunnlag for en lignende vurdering når det gjelder den situasjon som oppstod ved utforkjøringen.
Under denne kolliderte bilen med den støpte veikant og ble hengende over denne. Forhjulsstillingen og frontpartiet ble skadet og et veiskilt nedkjørt. Bilen ble stående i denne situasjon en halv time.
Spørsmålet om sannsynligheten for at uhellet ville utløse politietterforskning, avhenger av hvorledes denne situasjon ville oppfattes av andre, politiet og andre veifarende. De oppståtte skader på bilen selv og på veikant og skilt er da av interesse. Trafikktettheten på veien på tiden for uhellet er av betydning. Veiens beskaffenhet, særlig spørsmålet om en uforkjøring På dette sted kunne tyde på manglende årvåkenhet eller mangelfull skikkethet hos sjåføren vil måtte vurderes. Videre vil det kunne være av viktighet hvor sjåføren og hans passasjerer kom fra før sin kjøring, spesielt om de kom fra fest. I denne henseende er det i etterforskningsdokumentene utsagn om at de to passasjerer bar preg av å ha nytt alkohol, og begge disse to oppholdt seg ved bilen i tiden til den ble avhentet. Dommen sier lite eller intet om disse momenter. Det er da etter mitt syn ikke mulig å vurdere om herredsretten har anvendt loven riktig når den har funnet at tiltalte ikke måtte forstå at utforkjøringen kunne bli etterforsket av politiet. Det er ikke nok å konstatere at tiltalte i og for seg har opptrådt korrekt. Det avgjørende er om dette også vil være den nærliggende vurdering hos andre som er blitt vitne til uhellet eller dets følger.
Dommer Roll-Matthiesen: Jeg er enig med førstvoterende, dommer Lorentzen.
Dommer Christiansen: Likeså.
Dommer Bendiksby: Jeg er enig med annenvoterende, dommer Mellbye.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett kjennelse overensstemmende med førstvoterendes konklusjon.
Side:1027
Av herredsrettens dom (kst. sorenskriver Jørgen L. Høidahl):
A er født xx.xx.1950 - - -. Av yrke er han rørlegger. - - -
Han er tidligere ustraffet.
Politimesteren i Sunnmøre har den 1. februar 1974 satt ham under tiltale ved Søre Sunnmøre herredsrett for forseelse mot
I. «veøtrafikkl. av 18/6. 65 §31, jfr. §22 annet ledd - - -
derved at han den 10/10. 1973 mellom kl. 2000-2200 på midlertidig bopel i X drakk alkohol etter en utforkjørsel på rv. 61, Y, enda han forsto eller måtte forstå at uhellet kunne medføre at saken ville bli etterforsket av politiet, II. jfr. lov av 28/6. 1912 nr. 4, §33 - - -
Tiltalte har forklart at han onsdag den 10. oktober 1973 mellom kl. 2000 og kl. 2200 kjørte motorvogn på rv. 61 i retning fra Y. Med i bilen var to passasjerer. I svingen like nedenfor Z kom en møtende bil mot ham. Denne bilen hadde på to sterke ekstralys. Tiltalte ble blendet og han hadde vanskeligheter med å se framover. Høyre forhjul På bilen skar ut i veggrøften og bilen kolliderte med en støpt vegkant og et vegskilt. Bilen ble hengende på vegkanten. Hele forhjulsstillingen og frontpartiet på bilen ble skadet under kollisjonen, men sammenstøtet forårsaket ingen personskade. Tiltalte tok deretter kontakt med Viking redningstjeneste som fjernet bilen etter ca. 1/2 time. Tiltalte tenkte ikke at det kunne bli politietterforskning på grunn av kjøringen. Vedkommende servicemann fra Viking redningstj eneste uttalte også på stedet at han mente at uhellet ikke ville bli etterforsket av politiet. Han påtok seg også å varsle vegvesenet om det skadde trafikkskiltet. Tiltalte og hans to passasjerer ble deretter kjørt hjem til sin midlertidige bopel, en arbeidshytte i X. Tiltalte forklarte at han der sammen med noen kamerater drakk endel 60 % brennevin og Koskenkorva vodka fra ca. Kl. 2400 samme kveld. Dagen etter, den 11. oktober 1973, ble han vekket av folk fra lensmannen. Det ble tatt alkotest og blodprøve av ham. Tiltalte har erkjent at han sammen med noen kamerater på midlertidig bopel i X i september/oktober 1973 brygget 25 liter sats («øl») av sukker, gjær, maltekstrakt og vann.
Retten ser etter dette saken slik:
Ca. kl. 2400 den 10. oktober 1973 drakk tiltalte alkohol på midlertidig bopel i X.
Det er på det rene at tiltalte tidligere på kvelden mellom kl. 2000 og kl. 2200 på rv. 61 ved Y, etter å ha blitt blendet av en møtende bil, kjørte sin motorvogn ut av vegen og mot en vegkant og et vegskilt. Tiltalte sørget selv for at bilen ble fjernet og ble bragt til verksted en 1/2 time senere av et redningsselskap. Det er ikke funnet bevist at tiltalte kjørte bilen under alkoholpåvirkning eller at han på annen måte kjørte uaktsomt. Tiltalte ba også om at redningsselskapet måtte varsle vegvesenet om det skadde trafikkskiltet. Retten legger til grunn at tiltalte ikke forsto at det kunne bli politietterforskning på grunn av kjøringen. På stedet ble det ikke snakk om å tilkalle politiet. Tvert i mot ble det fra redningsselskapets servicemann uttalt at han ikke trodde dette uhellet kunne føre til politiettekorskning. Retten har etter en helhetsvurdering kommet til at det ikke foreligger noen holdepunkter for å tro at tiltalte måtte forstå at utforkjøringen kunne bli etterforsket av politiet.
Tiltalte blir etter dette å frifinne for overtredelse av vegtrafikkloven §31, jfr. §22 annet ledd som gjengitt og beskrevet i tiltalebeslutningens pkt. I.
Da tiltalte har erkjent at han i september/oktober 1973 på midlertidig bopel i X sammen med noen kamerater brygget 25 liter sats («øl») av sukker, gjær, maltekstrakt og vann, blir han å dømme for forsettlig å ha overtrådt lov av 28.6. 1912 nr. 4 §33, jfr. §3 første ledd, 2. pkt. - - -