Rt-1974-1112

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1974-11-09
Publisert:	Rt-1974-1112
Stikkord:	Foreldremyndighet
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 146/1974
Parter:	A (advokat Per Boje Skogen - til prøve) mot fru A (høyesterettsadvokat Ragnar Eide).
Forfatter:	Tønseth, Christiansen, Leivestad, Mindretall: Lorentzen, Mellbye
Lovhenvisninger:	Ekteskapsloven (1918) §41, Lov om born i ekteskap (1956) §8

Dommer Tønseth: A, født xx.xx.1937, og fru A, født xx.xx.1936, inngikk ekteskap 30. desember 1964. I ekteskapet er det ett barn, datteren B født xx.xx.1966. Våren 1972 kom det til brudd mellom ektefellene, fru A forlot det tidligere felles hjem i X og flyttet til Y hvor hun senere har bodd. Datteren B ble igjen i hjemmet hos faren i X, og hun har siden bodd hos ham. Et forsøk på å få i stand administrativ separasjon strandet på uenighet om hvem av foreldrene skulle ha foreldremyndigheten over datteren. Fru A innledet deretter separasjonssak ved Stjør- og Verdal herredsrett, som 14. juni avsa dom med slik domsslutning:

«1. Fru A, født xx.xx.1936 og A født xx.xx.1937, separeres, jfr. ekteskapslovens §41.

2. Partene er enige om at skifte av fellesboet har funnet sted slik at den ene ektefelle intet har å kreve av den annen. Dette i medhold av inngått rettsforlik.

3. A tilkjennes foreldremyndigheten til fellesbarnet, B f. 26.9. 1966.

4. A tilpliktes ikke å betale erstatning for saksomkostninger til det offentlige.»

Etter anke fra fru A avsa Frostating lagmannsrett 19. desember 1973 dom med denne domsslutning:

«1. Fru A tilkjennes foreldremyndigheten over fellesbarnet B født xx.xx.1966.

2. A dømmes til å betale oppfostringsbidrag til fru A for fellesbarnet B med 500 - femhundre - kroner, forskuddsvis hver måned fra det tidspunkt B flytter til fru A.

3. Saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett tilkjennes ikke.»

En lagdommer dissenterte og stemte for at barnets far ble tilkjent foreldremyndigheten.

Om saksforholdet vises til herredsrettens og lagmannsretens domsgrunner.

Side:1113

A har anket til Høyesterett idet han mener at han burde vært tilkjent foreldremyndigheten over det felles barn. Han har for Høyesterett nedlagt slik påstand:

«1. A tilkjennes foreldremyndigheten over fellesbarnet B født xx.xx.1966.

2. Oppfostringsbidrag tilkjennes ikke.

3. Fru A tilpliktes å erstatte A sakens omkostninger for Høyesterett.»

Fru A hevder at lagmannsrettens flertall har kommet til det riktige resultat når det har funnet at barnet bør være hos henne, og hun har nedlagt sådan påstand:

«I. Frostating lagmannsretts dom av 19. desember 1973 stadfestes.

II. A tilpliktes å betale saksomkostninger for herredsrett til det offentlige.

III. A tilpliktes å betale saksomkostninger for lagmannsrett og Høyesterett til fru A.»

A har for Høyesterett anført i det vesentlige det samme som for de tidligere retter. Han anfører således at lagmannsrettens flertall ikke har lagt tilstrekkelig vekt på at man har visshet for hvordan datteren B har det og vil få det hos sin far, mens det er atskillig uklarhet om hvordan hun vil kunne få det hos sin mor. Alle opplysninger - hevdes det - viser at hennes far etter bruddet har evnet i usedvanlig grad å gi datteren en betrygget og harmonisk tilværelse. Om hva fru A kan gi i så måte vet man mindre, og i særlig grad gjelder dette om hun skulle gifte seg på nytt, en eventualitet som er meget nærliggende. Det vises til hva hun uttalte under bevisopptaket til bruk for Høyesterett om at hun «uttrykker et sterkt ønske om å gifte seg igjen og håper at det kan bli aktuelt. Hun ville i så fall ønske å få flere barn.» - Sett hen til den eventualitet som her forespeiles vil det, anfører A, være uvisst og usikkert hvordan B's situasjon vil bli om hun kommer til sin mor. Lagmannsrettens uttalelse om at situasjonen - om A gifter seg med C - vil romme muligheter for konflikter som B vil bli spart for dersom fru A har omsorgen for henne, savner også av denne grunn enhver underbygning.

A anfører også at lagmannsrettens flertall ikke har tatt hensyn til at B begynte på skole i X i 1973 og når går i 2. klasse der, noe som gjør en overflytning til Y enda mer betenkelig.

Endelig tillegger A det vesentlig vekt at han sommeren 1974 har giftet seg med C som sammen med sine to sønner, 11 og 9 år gamle, bor i hjemmet i X. De utgjør nå en samlet familie hvor B går inn som et meget veltilpasset ledd.

Fru A henholder seg til det resultat lagmannsrettens flertall kom til og til den begrunnelse flertallet har gitt for sitt resultat. Det fastholdes å være best for datteren om hun er hos henne. Som mor har hun de beste forutsetninger for å ta seg av barnet, og hun har innrettet seg slik at hun kan gjøre det. En far kan ikke erstatte en mor, og heller ikke en stemor kan det, hvor

Side:1114

utmerket hun enn måtte være. En ytre miljøforandring - å flytte fra X til Y - vil under de forhold som her foreligger, være uten betenkeligheter. Og om en endring av det «indre miljø» av nevneverdig betydning vil det ikke bli tale, idet hun kan gi datteren de samme forutsetninger som faren for så vidt. Den næreste kontakt har hun bevart ved datterens hyppige og langvarige besøk hos henne i Y.

Til bruk for Høyesterett er holdt bevisopptak ved Stjør- og Verdal herredsrett, Moss byrett og Ringerike byrett med avhør av partene A og fru A samt 11 vitner hvorav 4 er nye for Høyesterett. Det er fremlagt en del dokamenter hvorav noen er nye, uten at jeg finner grunn til å spesifisere dem.

Jeg nevner først at saken for Høyesterett i én betydningsfull henseende foreligger i en annen skikkelse enn for de tidligere retter, idet A - som alt nevnt - sommeren 1974 giftet seg med fru C som siden sammen med sine to gutter på 11 og 9 år bor i hjemmet i X.

Jeg har funnet avgjørelsen i denne sak tvilsom og vanskelig. Uten på noen måte å ville betvile eller forringe fru A's vilje og forutsetninger for å gi datteren et godt og harmonisk hjem og en trygg og givende oppvekst, er jeg dog kommet til at B fortsatt bør være hos sin far. Jeg er altså kommet til samme resultat som herredsretten og lagmannsrettens mindretall. Jeg kan også i det vesentlige tiltre den begrunnelse som lagmannsrettens mindretall har gitt. Jeg finner allikevel grunn til å tilføye:

En lang rekke vitner har gitt begge parter den beste omtale når det gjelder deres vilje og evne til å gi datteren et utmerket grunnlag for en harmonisk barndom og oppvekst i alle henseender. Det er imidlertid vanskelig ut fra disse vitneprov - og også ut fra partenes egne forklaringer - å trekke slutninger som gir den ene eller den annen overvekt ved løsningen av det spørsmål som her foreligger. Jeg finner derfor ikke grunn til å gå inn på detaljene her. Det er for meg tilstrekkelig å konstatere - hva også de tidligere retter har gjort - at begge foreldre synes å ha de beste forutsetninger for å gi datteren tilfredsstillende føleisesmessig og intellektuell kontakt og bomessige og økonomiske betingelser. Jeg nevner også at B's tilknytning til sin mor i Y synes å være bevart ved hyppige besøk der. - Så langt skulle det derfor ikke være særlige betenkeligheter ved å flytte B fra X til Y.

Det bemerkes at partene er enige om at B ikke kan anses som et «lite» barn i lovens forstand. I denne forbindelse er det av betydning at hun etter alle uttalelser er et i enhver hensende harmonisk og velutrustet barn og med den beste kontakt med mor og far.

Ut fra det jeg hittil har nevnt, synes de to foreldre å stå tilnærmet likt ved det spørsmål som her skal avgjøres.

At barnet er en pike, kan i dette tilfelle ikke være avgjørende for at det bør komme til sin mor. Utslagsgivende for at B fortsatt

Side:1115

bør være hos sin far, er etter min oppfatning følgende to momenter:

Faren sitter med det hjem og i de omgivelser i videste forstand hvor B er vokst opp og som hun er fortrolig med. Hun har hele sitt liv hørt til der, og hun har der sin tilvante omgang med familiens venner og bekjente, barn og voksne. Hun går nå i sitt annet skoleår, og det synes som om hun finner seg meget vel til rette i skolesituasjonen. Om det kanskje i dette tilfelle ikke fortoner seg som særlig risikobetont, så vil formentlig i de fleste tilfelle - og også her - et oppbrudd fra alt dette i hvert fall være forbundet med noen påkjenning og usikkerhet.

For det annet kjenner man farens situasjon og B's plass i denne, så langt det er mulig å ha en formening om den. Sammen med sin nye hustru og hennes to gutter danner A og B en familie av «normal» størrelse og sammensetning, som utgjør et harmonisk hele hvori B etter alle opplysninger glir inn på den beste måte. I denne forbindelse bør nevnes at B fra før kjente sin stemor og hennes sønner og hadde den beste kontakt med dem, og at de opplysninger som foreligger om stemoren er meget positive.

Den usikkerhet som alltid vil være forbundet med å flytte et barn fra et vel etablert miljø til et mer fremmed, men i første rekke hennes mors situasjon i forhold til familiesituasjonen hos faren, gjør at jeg - som alt nevnt - er kommet til at B fortsatt bør være hos sin far.

A krever ikke underholdsbidrag til B.

Partene er enige om seg imellom å ordne spørsmål om gjennomføring av samværsretten.

Etter omstendighetene antar jeg at saksomkostninger ikke bør tilkjennes for noen retter.

Jeg stemmer for denne

dom:

1. A tilkjennes foreldremyndigheten over datteren B, født xx.xx.1966.

2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.

Dommer Lorentzen: Jeg er kommet til et annet resultat enn førstvoterende.

Begge parter må antas å være meget godt skikket til å ha omsorg for datteren, og de byr på noenlunde likeverdige ytre vilkår. Det er imidlertid en vesentlig forskjell mellom den tid de har hatt og har til disposisjon for kontakt med B. Så lenge ektefellene bodde sammen, det vil si til B var 5 1/2 år gammel, var det klarligvis med moren B hadde den nærmeste kontakt. Moren tok i liten utstrekning arbeid utenfor hjemmet og bare til tider hvor B var i barnehage. Faren hadde i denne tid en krevende stilling å fylle. Den følelsesmessige tilknytning som i disse grunnleggende år er bygd opp mellom mor og datter må

Side:1116

jeg anta er bevart også etter at moren flyttet fra hjemmet. Det er godtgjort at foreldrene hadde forberedt opphøret av samlivet slik at dette ikke engasjerte B for eller mot noen av foreldrene. B har hatt mange og til dels lange opphold hos moren i disse årene. Jeg er uten videre enig i at i den tid faren har vært alene med B har han skjøttet sin oppgave meget godt, men båndene til moren må antas fremdeles å være sterke slik at moren må antas best å kunne dekke barnets behov for kontakt og trygghet. Moren har, nettopp med tanke på B's behov, tatt en halvdagsstilling i Y slik at hun kan være hjemme når B ikke er på skolen. Jeg legger avgjørende vekt på at fru A på denne måte kan tilby B et fullverdig forhold mellom mor og datter, og må bygge på at det i de kommende år er ganske særlig viktig for B at nettopp dette er til stede.

B er en sunn og vel tilpasset pike på 8 år. Jeg kan ikke se at en flytting fra X til et likeverdig miljø i Y skulle by på problemer som kan tillegges vesentlig betydning.

Ut fra en særlig ansvarsfull innstilling fant moren det riktig å vente med å flytte B til det var skaffet fullt likeverdig bolig og førskoleplass på det nye sted. Hun har åpenbart også for A regnet det som opplagt at B deretter skulle flytte til henne. Dette har ført til at faren har beholdt B først i det ene år som gikk til moren fikk slike boligforhold som hun ønsket å gi datteren. Deretter har barnefordelingssaken medført at oppholdet hos faren er blitt ytterligere 11/2 år lengre. Det er ulteldig hvis en slik utvikling, som i og for seg har hatt som eneste mål å beskytte barnet mot den sinnsmessige påkjenning som oppløsningen av familien er, skal få innflytelse på den endelige løsning av barnefordelingen.

Faren giftet seg sommeren 1974 med en enke med to sønner som B synes å gå godt sammen med. Jeg er enig med førstvoterende i at dette må antas å bedre B's forhold i X, men jeg finner ikke at det bør tillegges avgjørende betydning. Den nye familie vil måtte redusere den tid og oppmerksomhet som faren kan ofre på B, og en god og velmenende stemor kan ikke uten videre erstatte en mor. Som fremholdt av lagmannsrettens flertall, kan man ikke se helt bort fra at situasjonen kan medføre risiko for konflikter.

Etter en samlet vurdering av de spesielle momenter som gjør seg gjeldende i den foreliggende sak, er jeg kommet til at det vil være det beste for B at moren får foreldremyndigheten. Jeg stemmer for at lagmannsrettens dom stadfestes.

Dommer Mellbye: Jeg er enig med annenvoterende, dommer Lorentzen.

Dommer Christiansen: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende, dommer Tønseth.

Dommer Leivestad: Likeså.

Etter stemmegivningen avsa Høyesterett dom overensstemmende med førstvoterendes konklusjon.

Side:1117

Av herredsrettens dom (dommerfullmektig Svein-Erik Mordal): - - -

Retten skal ved avgjørelsen av spørsmålet om foreldremyndigheten ta sitt utgangspunkt i lov om born i ekteskap av 21.12.1956 nr. 9 §8. Det skal først og fremst ses hen til hva som er best for barnet. Foreldrene ønsker begge foreldremyndigheten, og dette moment gir ingen avgjørende rettesnor. Barnet i nærværende sak er født xx.xx.1966, og skal begynne i første Klasse på folkeskole til høsten d. å. Retten vurderer henne dithen at hun blir å betrakte som lite i relasjon til §8. Imidlertid befinner hun seg i grenseland i så henseende, og vil vel om et års tid ikke bli å anse på samme måte. §8 inneholder en presumsjon for at barnet vil ha det best hos moren i den tid det er lite.

Begge foreldre er personer med høy utdannelse, hun provisor og han sivilingeniør. De kan hver tilby barnet en oppvekst under meget tilfredsstillende økonomiske forhold. Moren disponerer en stor moderne leilighet og faren en enebolig av høy standard. Bomessig spiller det således ingen særlig rolle hvor barnet kommer til å være, - - herunder tatt i betraktning at selve boligstrøket begge steder er dokumentert å være godt.

Det må videre anses tilstrekkelig godtgjort at begge foreldrene er godt kvalifisert til å ha barnet hos seg. Barnet har god kontakt såvel med moren som faren, og har ikke foretrukket den ene fremfor den annen.

Moren har lagt opp sin arbeidstid slik at hun kan ta seg av barnet hele den tiden det ikke er på skolen Hos faren vil barnet daglig bli tatt hånd om av en daghjelp mens han arbeider. Det skal bemerkes at barnet kjenner vedkommende daghjelp fra arbeid i huset i lang tid tilbake. Alt i alt er vel morens ordning den mest tilfredsstillende i denne henseende, men ikke avgjørende.

Faren har siden barnet ble født vist en interesse og evne for å ta seg av barnet, som etter rettens mening, er noe helt utenom det vanlige. Det er ikke dermed ment å si at moren på sin side ikke har oppfylt sin rolle som mor på en utilfredsstillende måte. Faren har hele tiden, og særlig etter at partene flyttet fra hverandre, godtgjort at han på en utmerket måte har kunnet fylle rollen som en god oppdrager, det siste året vesentlig med eneomsorgen. Barnet virker meget harmorisk i sin situasjon. Det føler trygghet ved å være i vante omgivelser, - - uten at det er grunn til å tro at overbeskyttelse finner sted. På grunnlag av de opplysninger som fremkom under hovedforhandlingen er det hevet over tvil at det miljø barnet befinner seg i, kan karakteriseres som meget sunt og konstruktivt. Faren har latt barnet delta i en rekke sports- og fritidsaktiviteter foruten at han har skjøttet husarbeidet vel og latt barnet få den kjærlige omsorg det har behov for. Retten sitter igjen med det inntrykk at faren har, og for fremtiden vil klare å skape et meget godt hjem for barnet. Retten tror også at faren et stykke på vei har klart å tre inn i den rollen moren ville ha hatt om ikke ektefellene var gått fra hverandre. Helt ut er det selvfølgelig umulig for faren å erstatte en mor. Motsatt ville det heller ikke latt seg gjøre for moren å tre helt i stedet for faren. Problemet blir her ikke satt helt på spissen idet partene tidligere har vist evne til å la barnet få utstrakt

Side:1118

samvær med den annen, - - noe som de gjensidig har gitt uttrykk for vil komme til å vare i fremtiden.

Nærværende sak har vesentlige fellestrekk med saksforholdet omhandlet i dom av Høyesterett 13. april 1972 - - Rt-1972-365 flg. Faren ble der tilkjent foreldremyhdigheten til en 3 år gammel pike til tross for at begge foreldrene måtte anses som vel skikket til å oppdra barnet. Som i nærværende sak var begge foreldre i - - eller ville komme i - - gode stillinger med ordnet økonomi. Det ble ikke lagt avgjørende vekt på at barnet var en pike, - - som i motsetning til B, så absolutt må betraktes som lite.

Retten vil som i siterte dom, anføre at avgjørelsen beror På en vanskelig og tvilsom vurdering, - - og som vil få dyptgående konsekvenser for de impliserte.

Etter en samlet vurdering finner retten at barnet vil ha det best ved å være hos faren. Han har etter rettens oppfatning, helt siden barnet ble født, vist en helt ekstarordinær evne og vilje til å ta seg av barnet på alle måter og gjøre henne til en del av et meget godt miljø hvor fremtidsperspektivene skulle være de aller beste. Dersom barnet måtte rykkes ut av de omgivelser hun nå lever i ville dette representere et stort tap for henne. Det må innskytes at moren utvilsomt også kunne klare å skape et godt miljø samtidig som kontakten med moren er god. - - Retten har funnet at barnet må betegens som lite, men befinner seg i et grenseområde. Betenkelighetene med å la barnet være hos faren - - mot presumsjonen i lov som bom i ekteskap §8 - - blir mindre dess eldre barnet blir. Faren har ved sin oppofrelse både i den tid barnet bodde sammen med begge foreldrene og i tiden etter vist særlige kvaliteter som eneforsørger, miljøet er sikkert og godt, ordningen med stell av barnet er tilfredsstillende og utføres av personer som står barnet nær fra før samt at et skifte anses som uheldig. Faren ses i ganske høy grad å ha vært «i mors sted». Disse momenter oppveier i tilstrekkelig grad presumsjonen for at barnet vil ha det best hos moren. Faren tilkjennes foreldremyndigheten til B, født xx.xx.1966. - - -

Av lagmannsrettens dom (lagdommerne Otte Huitfeldt, Helge Barsett og Inge Kolberg): - - -

Lagmannsretten skal bemerke:

Det er etter bevisførselen ikke tvilsomt at begge foreldre er meget vel skikket til å ha foreldremyndigheten over datteren B. Begge har gode egenskaper som oppdragere og begge vil kunne gi B den omsorg og kjærlighet hun trenger.

Begge er vel utdannet, har gode stillinger, god økonomi og utmerkede boligforhold. Fru A er utdannet provisor og har idag stilling som farmasøytisk konsulent ved Y sykehus med en årsgasje på kr. 43.500,- i deltidsstilling. Hun har i 1973 kjøpt leilighet i rekkehus, boligflate ca. 100 m2, beliggende på Høyden i Y i et godt strøk med store friarealer.

A er utdannet sivilingeniør og er ansatt ved - - - i X. Han disponerer der en enebolig på 150 m2 som eies av bedriften. Boligen ligger

Side:1119

i et godt strøk med store friarealer. Han har for tiden en årsinntekt på ca. kr. 80.000,-.

Forholdet mellom foreldrene og B har etter det som er opplyst alltid vært meget godt og begge foreldre var sålenge sumlivet varte meget pliktoppfyllende overfor datteren. A har siden fru A flyttet hjemmefra i mars 1972 tatt seg av B på en utmerket måte. Fru A har på sitt nye bosted i Y lagt forholdene meget vel til rette for datteren, som gjentatte ganger har besøkt henne der nede. Såvel fru A som A har gitt uttrykk for at B, uansett hvem av dem som får foreldremyndigheten, vil få en god og trygg oppvekst og fremtid.

Såvel Y Barnevernsnemnd som X Barnevernsnemnd har avgitt uttalelse i saken. Y Barnevernsnemnd sier i sin uttalelse av 17. april 1973 følgende:

«En viser til rettens anmodning av 2. april d. å. og vil få uttale følgende:

Y Barnevernsnemnd finner etter foretatte undersøkelser fru A, født xx.xx.1936, fullt ut skikket til å ha foreldremyndigheten over datteren B født xx.xx.1966.

Hun kan gi barnet meget tilfredsstillende boligmuligheter i den leilighet hun disponerer fra 1. mai d. å. og forholdene skulle etter nemndas mening ellers være slik at det ikke er betenkeligheter med å flytte barnet til det nye miljøet moren kan tilby barnet. Fru A har en stabil økonomi og har således anledning til å kunne skape et hjem for barnet. Barnet vil dersom det flytter til moren komme til å begynne på - - - skole, som ligger i nærheten av den nye boligen. Fru A vil etter de opplysninger vi har mottatt fra Y Sykehus tiltre ny stilling der 1.9. d. å. og en har fått bekreftet at hennes arbeidstid kan legges til den tid barnet er på skolen. En kan således ikke se at det skulle være forhold tilstede som skulle indikere at moren ikke bør tilkjennes foreldremyndigheten.»

X Barnevernsnemnd sier i sin uttalelse av 7. mai 1973 bl a. følgende:

«X barnevernsmend finner at A's hjem og forhold forøvrig fullt ut fyller de krav nemnda anser nødvendig og ønskelig vedr. oppfostringen av datteren B, født xx.xx.1966. Da nemda ikke har kjennskap til barnemorens situasjon, kan den ikke uttale noe om hvorvidt det beste for barnet vil være å bo hos den ene av partene

Generelt vil X barnevernsnemnd bemerke at ethvert skifte fra kjente til ukjent miljø, som endring i livssituasjon i lengst mulig utstrekning bør unngås dersom barnet på forhånd lever under forsvarlige forhold.»

Lagmannsretten - - flertallet - - er kommet til at fru A bør tilkjennes foreldremyndigheten over B. Da fru A flyttet hjemmefra i mars 1972, skjedde dette etter lengre tids overveielser. B var på det tidspunkt 51/2 år gammel. Moren tok ikke B med seg, idet hun mente at B ville være best tjent med foreløpig å bli boende i X inntil hun selv hadde skaffet leilighet og forøvrig lagt forholdene slik til rette at det var ubetenkelig å la B komme etter. Slike forhold er nå etablert.

Det er fra A's side sterkt fremhevet at det vil være til skade for B om hun nå skulle skifte miljø. Man finner det ikke tvilsomt at B i X lever under gode og trygge forhold i et godt miljø og at det for så vidt

Side:1120

ville være ubetenkelig at hun fortsatt bodde der. B har imidlertid jevnlig besøkt sin mor i Y. Det er opplyst at disse besøk før B begynte på skolen siste høst, skjedde regelmessig omtrent hver annen måned og at hvert besøk hadde en varighet på ca. 5 dager. Morfaren bor også i Y, og før samlivsbruddet var B iallfall 2 ganger årlig på besøk hos ham i Y. Under sine besøk hos moren etter samlivsibruddet, er hun blitt kjent med og har lekt sammen med barn på samme alder og noen vil hun også gå sammen med på skolen. B kommer derfor til et miljø som hun kjenner på forhånd, et miljø som i det ytre ikke adskiller seg nevneverdig fra det hun lever i nå. Det er intet som tyder på at det miljø B vil leve i i Y er noe dårligere enn det hun lever i nå.

Lagmannsretten kan etter dette ikke se at dette miljøskifte vil medføre noen skadelig virkning for B. Under enhver omstendighet vil fru A være vel skikket til å hjelpe B gjennom eventuelle overgangsvanskeligheter.

Man vil også fremheve at B synes å være nær knyttet til sin mor. Hun vil både nå og ikke minst i årene fremover, ha behov for daglig og nær kontakt med moren. Hun har bodd sammen med moren fra hun var født og til hun var ca. 51/2 år. Moren var i årene etter fødselen lite ute i arbeidslivet og har hatt det daglige stell av henne. Etter at B høsten 1971 begynte i barnehave tok moren halvdagsstilling på X Apotek og var hjemme hos B den tid av dagen denne ikke var i barnehave. Det er uimotsagt at fru A i tiden før samlivsbruddet var meget pliktoppfyllende overfor B og at B er meget glad i henne. Det må antas at det mellom moren og datteren eksisterer et forhold som vanskelig lar seg erstatte. Se1v om A i den tid som er gått siden samlivsbruddet i mars 1972 har vist særlige evner til å ta seg av B, vil han i årene fremover neppe kunne fylle morens plass fullt ut.

Fru A har lagt forholdene slik til rette i Y at hun vil kunne ta seg av B og være sammen med henne når som helst utenfor den tid B er på skolen. Det er i saken fremlagt bekreftelse fra Y sykehus om at fru A fra 1.9.1973 har en kontraktmessig arbeidstid på 15 timer pr. uke, vanligvis ca. 3 timer hver formiddag med mulighet for fleksibilitet. Dette innebærer at fru A vil kunne tilpasse sin arbeidstid til B's skolegang slik at hun ikke blir overlatt til seg selv eller til fremmed stell.

Det er fra A's side fremhevet at B i hans arbeidstid - - og inntil han gifter seg - - vil bli tatt hånd om av en dame B kjenner godt Når A har giftet seg med fru C, vil B få en stemor som hun liker godt og som er innstillet på å ta seg av B som en mor. B og fru C's 2 sønner vil da gå sammen som en søskenflokk. De var på ferie sammen en tid siste sommer og alle kom godt ut av det med hverandre.

Man tviler ikke på at A og fru C vil ta seg av B på en god måte. Men situasjonen rommer muligheter for konflikter som B vil være spart for ved at fru A får omsorgen for barnet.

Lagmannsretten finner, alle disse forhold tatt i betraktning, at B's tarv best vil være tjent med at fru A får foreldremyndigheten. - - -

Mindretallet, lagdommer Huitfeldt, er kommet til at det vil være best for B å forbli hos sin far i X i det hjem og det utmerkede miljø hvor hun har tilbrakt hele sitt liv. Alle de prov som man har mottatt fra vitner som har stått familien A nær før fru A flyttet, og som fortsatt

Side:1121

står B og faren nær, går ut på at B føler seg trygg hos sin far. Det gjelder hennes førskolelærerinne, hennes lærerinne på skolen, en nabo og omgangsvenn fra 1967, og den daghjelp som har hjulpet til i huset i ca. 3+ år, og som således var begynt før fru A forlot hjemmet. Ikke overfor noen av disse har B nevnt at hun kanskje skal flytte til Y. Ingen av disse vitner har sporet noen forandring hos B etterat moren flyttet. B føler seg stadig trygg og er veltilpasset i alle forhold i X. B har På skolen snakket om hva faren og hun skal gjøre, ikke nevnt moren. Da klassen fikk i oppgave å tegne sin familie, tegnet B seg selv og faren.

Sommeren 1973 tilbrakte A og B 3 ferieuker sammen med fru C og dennes to sønner. Fru C har forklart at hun hele tiden har vært innstilt på å tre i mors sted overfor B, men at hun hadde betenkeligheter før hun ble kjent med B. Hun var spent på hvordan samværet mellom de tre barn ville arte seg. Det gikk over all forventning bra, både mellom barna og mellom henne og B. Fru C, som virker som lærerinne på - - -, har gitt uttrykk for at hun i sitt kommende ekteskap med A er innstilt På å være hjemmeværende husmor av hensyn til barna. A og fru C har kjent hverandre siden 14- - 15 års alderen. De er begge oppvokset På - - - og hadde en tid også «fast følge». De knyttet ny kontakt i januar 1973.

B har overfor sin far gitt uttrykk for at hun gleder seg til at D og E skal komme, og spør om når de kommer.

Fru A har i lagmannsretten forklart at B reagerer positivt på fru C, og hun har ingen betenkeligheter ved å la B vokse opp hos sin far.

Mindretallet stemmer etter dette for at faren tilkjennes foreldremyndigheten. - - -