Rt-1974-1341
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1974-12-19 |
| Publisert: | Rt-1974-1341 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 323 K/1974 |
| Parter: | Ekteparet A's separasjonsbo ved Tromsø skifterett (advokat Arne M. Falch) mot B (høyesterettsadvokat Nils J. Eidsmo). |
| Forfatter: | Bendiksby, Leivestad, Bølviken |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §384, §388, §403, Skifteloven (1930) §11, §174, §176, §179, §383, §404 |
Dommerne Bendiksby, Leivestad og Bølviken.
Et separasjonsbo krevet tilbakelevering til boet av en aksje som var i tredjemanns, B's besittelse. Skifteretten behandlet saken som skiftetvist og avsa kjennelse om at B «pålegges å innlevere» aksjen til skifteretten. B påkjærte avgjørelsen til lagmannsretten, som opphevet skifterettens avgjørelse og avviste saken fra skifteretten. Saksomkostninger ble ikke tilkjent. Begrunnelsen var at det gjaldt et krav fra boet mot en tredjemann, og at skifteretten etter skiftelovens §11 annet ledd, siste punktum ikke var domsmyndig. Separasjonsboet påkjærte lagmannsrettens avgjørelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg som bl.a. uttalte:
«Utvalget nevner innledningsvis at man her har å gjøre med et kjæremål over lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål. Kjæremålsutvalgets kompetanse er da begrenset som nevnt i tvistemålslovens §404.
Det er uklart hva det siktes til i kjæremålserklæringen når «resultatet» angripes; utvalget kan ikke prøve bevisbedømmelsen eller den konkrete rettsanvendelse. Det er mulig at det er meningen å hevde at lagmannsretten har tolket skiftelovens §11 annet ledd eller tvistemålslovens §384 nr. 2 uriktig. Utvalget kan imidlertid ikke finne at lagmannsretten har tolket skiftelovens §11 annet ledd uriktig når den har funnet at avgjørelsen av separasjonsboets krav mot B om utlevering av den aksje som er i hans besittelse, ikke hører under skifteretten, jfr. den avgjørelse i Rt-1973-1487 som lagmannsretten har vist til. Utvalget kan heller ikke finne at avgjørelsen beror På noen uriktig tolking av tvistemålslovens §384 nr. 2. Skifteretten var «ikke en gang med samtykke fra motparten» domsmyndig i saken. At saken var avgjort av skifteretten var en feil som ankedomstolen - lagmannsretten - - av eget tiltak skulle tillegge virkning, jfr. tvistemålslovens §383 annet ledd. Det er da uten betydning at det var B som «anmodet om at skifteretten skulle avgjøre tvisten» og at han ikke har påberopt seg manglende domskompetanse
Side:1342
hos skifteretten. Det er ikke riktig at skifteretten i relasjon til bestemmelsene om domstolenes saklige domsmyndighet «ikke kan sies å være en annen rett enn den ordinære byrett», og det er uten betydning om Tromsø byrett har stedlig og sag domsmyndighet i tvisten; man viser i den forbindelse til at prosessformene er forskjellige ved skifteretten og den ordinære byrett.
Det er etter utvalgets syn ikke en feil ved lagmannsrettens saksbehandling at den ikke - - som det er sagt i kjæremålserklæringen - - har «forelagt spørsmålet for partene og forespurt om man ønsket at tvisten ble tatt opp til hovedforhandling ved lagmannsretten i henhold til tvistemålslovens §388, jfr. tvistemålslovens §403». Når saken var bragt inn for lagmannsretten som kjæremål, var det ikke anledning til å ta saken opp til «hovedforhandling» etter de nevnte bestemmelser.
Kjæremålsutvalget kan til slutt ikke finne at det er uriktig når lagmannsretten ved sin omkostningsavgjørelse har bygget på bestemmelsen i tvistemålslovens §174 første ledd.
B har nedlagt påstand om saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg, men har ikke levert oppgave som bestemt i tvistemålslovens §176 annet ledd. Saksomkostninger tilkjennes da ikke, jfr. tvistemålslovens §179 annet ledd.»